Putins propagandaproblem
Sannheten om krigen tåler ikke dagens lys i Russland. Resultatet vil bli enda mer propaganda og enda mer undertrykkelse.
Brothers and barbarians: Discursive constructions of ‘refugees’ in Russian media
Hvordan omtales flyktninger i russiske aviser, og hva sier dette om forestillinger om «oss» og «dem»? Moen-Larsen undersøker i denne artikkelen hva tre russiske riksdekkende aviser skrev om flyktninger i perioden mellom 1. januar 2014 og 31. desember 2015. Hun finner at avisene primært skriver om to flyktninggrupper: flyktninger fra Ukraina som kom til Russland våren 2014 og flyktninger fra Midtøsten og Nord-Afrika som dro til Europa under «flyktningkrisen» i 2015. Denne artikkelen er den første til systematisk å kartlegge hvordan aviser omtaler flyktninger fra Midtøsten/Nord-Afrika og flyktninger fra Ukraina på kontrasterende vis. Den førstnevnte flyktninggruppen fremstilles som truende for Europa og den sistnevnte som en gruppe som bør tas imot og integreres i det russiske samfunnet.
Suitcase – shelling – Russia’: narratives about refugees from Ukraine in Russian media.
I denne artikkelen undersøker Moen-Larsen fortellinger om ukrainske flyktninger som ble publisert i tre russiske riksdekkende aviser i perioden mellom 1. juni og 30. september 2014. Ifølge russiske myndigheter og myndighetsvennlige stemmer støttet Vesten volden utført av ukrainske styrker i Donbas i 2014 som førte til at tusenvis av ukrainske borgere måtte flykte til Russland. Ifølge de samme russiske kildene har disse flyktningene en legitim grunn til å komme til Russland, de ligner russere og er et broderlig folk. Det er med andre ord russernes og Russlands ansvar å hjelpe ukrainske flyktninger.
Norges oljedilemma etter Glasgow: Et umoralsk argument for et raskt grønt skifte
Etter å ha gått seirende ut av «klimavalget 2021», står den rødgrønne regjeringen overfor oppgaven med å sikre Norges grønne omstilling. I den offentlige debatten står gjerne argumenter om global solidaritet og miljøhensyn fremst i begrunnelsene for nødvendigheten av en grønn omstilling, mens motstandere av et raskt skifte fokuserer på de negative økonomiske konsekvensene de mener et raskt skifte vil få for Norge. Denne artikkelen søker å nyansere dette bildet, og argumenterer for et bredere kost-nytte-perspektiv som også tar høyde for diplomatiske kostnader ved å fortsette med oljeleting, samt de økonomiske konsekvensene av en treg omstilling. Selv om man holder konsekvensene av klimaendringene helt utenfor vurderingen, argumenterer vi for at usikkerheten rundt fremtidig oljepris og omdømmerisikoen Norge løper ved å fortsette å basere økonomien på ikke-fornybare energikilder, burde være gode argumenter for å revurdere Norges oljepolitikk.
Mapping The Emerging Strategic Stability And Arms Control Landscape
Den globale atomordenen er i endring, og dette vil få innvirkning på strategisk stabilitet og rustningskontroll. Endringene blir drevet frem av teknologiske, geopolitiske og normative krefter. Teknologisk endring og innovasjon legger til rette for nye typer strategiske våpen og strategiske oppdrag. Disse har potensial til å utfordre etablerte forestillinger om avskrekking og øke risiko knyttet til kjernevåpen. Et multipolart system med flere atommakter er i fremvekst. Samtidig vokser «atomnasjonalismen» og en mer aggressiv kjernevåpenretorikk er tilbake. Disse utviklingene utfordrer tradisjonelle maktbalanser, rustningskontroll og kjernefysisk stabilitet basert på tilbakeholdenhet. Alt dette skjer innenfor et splittet globalt atommiljø preget på den ene siden av normative utfordringer til den etablerte atomordenen og økende etterspørsel etter kjernekraft, og på den andre siden av å tilegne kjernevåpen økt politisk betydning. Samlet sett indikerer dette at vi er på vei mot en ny «atomalder» hvor vi må tenke nytt om reglene knyttet til kjernevåpen og hvordan vi forhindrer bruk av kjernevåpen.
Russkii as the New Rossiiskii? Nation-Building in Russia After 1991
Russiske myndigheters forsøk på nasjonsbygging etter 1991 har blitt revet mellom konkurrerende tolkninger av nasjonal identitet. Mens de øvrige tidligere sovjetrepublikkene valgte nasjonsbygging sentrert rundt titulærnasjonen, ble den russiske tilnærmingen formet av det faktum at RSFSR ikke hadde vært definert som et nasjonalt hjemland, men som en multietnisk føderasjon. Dette, kombinert med Russlands definisjon som den juridiske etterfølgeren til Sovjetunionen, noe som antyder kontinuitet og sammenhengende statstradisjon, har muliggjort en rekke rivaliserende forståelser av hvordan man definerer «nasjonen». Med utgangspunkt i offisiell nasjonsbygging undersøker artikkelen hvordan Kreml, mot et bakteppe av skiftende politiske kontekster, strukturelle begrensninger og holdninger i befolkningen, gradvis har revidert sin forståelse av hva som utgjør den «russiske nasjonen». Fire modeller for post-sovjetisk russisk nasjonsbygging identifiseres – den etniske, den multinasjonale, den borgerlige og den imperiale. Over tid har det skjedd en tyngdeforskyvning mellom disse. Artikkelen konkluderer med at enkelte har hevdet at det har skjedd en «etnonasjonalistisk vending» etter 2014, bruker Kreml fortsatt nasjonalisme instrumentelt: Nasjonal identitet har utvilsomt blitt mer russisk-sentrert, men samtidig anvender Kreml en uklar definisjon av russiskhet som bidrar til å viske ut grensene mellom «nasjon» og «sivilisasjon».
NATO’s 2022 Strategic Concept – Change, Continuity and Implications
I det strategiske konseptet vedtatt i 2022 bekrefter NATO sitt stiftelsesgrunnlag ved å gå tilbake til tradisjonen før 2010 med å presentere kollektivt forsvar som alliansens fremste formål. De tre kjerneoppgavene anvist for NATO er avskrekking og forsvar, kriseforebygging og håndtering, samt sikkerhet gjennom samarbeid. Russlands krigføring mot Ukraina har ført til et langt mer kraftfullt fokus på konvensjonell militærmakt på strategisk nivå. Denne endringen er velharmonisert med det betydelige løftet av styrkeutplasseringer kunngjort på Madrid-toppmøtet. • Russland har gått fra å bli beskrevet som en potensiell «strategisk partner» i 2010 til å bli definert som en aggressiv motpart. Som et klart budskap til Russland og Ukraina understreker konseptet at et sterkt og uavhengig Ukraina er avgjørende for stabiliteten i det Euroatlantiske området. Balanseøvelsen som består av både å kommunisere tydelig fordømmelse av Russlands aggresjon mot Ukraina og samtidig åpne for en mulighet for en mer avklart relasjon i fremtiden er en nøkkelutfordring for NATO. • Det nye konseptet representerer et betydelig skifte i NATOs offisielle oppfatning av Kina. Retorikken om kinesisk maktutvidelse, strategiske avhengighetsdannelser og trusler mot den regelstyrte internasjonale orden er tydelig og direkte, men det åpnes også for konstruktiv kontakt. • Konseptet inneholder en utvetydig bekreftelse av NATOs syn på EU som en essensiell strategisk partner. Samtidig er viktige land i Europa fortsatt uenige om arbeidsdelingen mellom de to organisasjonene. • Konseptet har positive implikasjoner for Norge og norske sikkerhetsinteresser. Det transatlantiske forholdet og nordregionen presenteres som viktige, og navigasjonsfrihet som en viktig del av NATOs prioriteringer. Konseptet presenterer også en balansert tilnærming til atomvåpen som både anerkjenner deres vitale rolle i avskrekking, men også de aktverdige målsetningene for rustningskontroll, nedrustning og ikke-spredning.