Global networks in national governance? Changes of professional expertise in Amazon environmental governance
I 2019 fornyet skogbranner i Amazonas internasjonal bekymring for Brasils miljøpolitikk, ledet av Jair Bolsonaro. Som et av de største depotene for verdens biologiske mangfold, har Amazonas regnskog vært en kilde til bekymring i global miljøstyring. Gitt den fremtredende betydningen skulle man forvente at innenlandsk styring ville være sterkt gjennomsyret av fagfolk med internasjonal sirkulasjon, og at transnasjonale bånd ville være et sentralt mål for Bolsonaros populistiske nasjonalistiske politikk. I denne artikkelen søker jeg å forstå om og hvordan fagpersoner involvert i politikkutforming i det brasilianske miljødepartementet er koblet til nasjonale og internasjonale organisasjoner, ved å analysere nettverkene av karriereveier til høytstående ansatte i Rousseff-, Temer- og Bolsonaro-administrasjonene . Dataene viser en gjennomgående lav prosentandel av bånd mellom fagfolk og internasjonale organisasjoner. Imidlertid har typene internasjonal erfaring og kunnskap som anses som viktige endret seg betydelig under Bolsonaro. Denne publikasjonen er del av prosjektet Market for Anarchy.
Norden og Nato – med Joakim Reigstad og Kristin Haugevik
Russlands angrep på Ukraina kan skremme Sverige og Finland inn i Nato. Det vil være et politisk veiskille som det var umulig å forestille seg for få år siden. NRKs nye korrespondent i nabolandene våre forteller om debatten, og Nupis seniorforsker om veien inn i den vestlige alliansen.
Krig i Europa – Hva skjer med Nordens forsvars- og sikkerhetspolitikk?
Hvilken diagnose kan vi sette på Norden? Og hvordan ser bildet ut nå som Russland har invadert Ukraina? Det er temaet for denne episoden av Utenrikshospitalet, NUPIs podcast om utenrikspolitikk. Blir krigen i Ukraina et vendepunkt for sikkerhets- og forsvarspolitikken i Norden? Er det sannsynlig at Finland og Sverige vil søke seg til NATO nå?
Kor viktige er tradisjonelle verdiar for oppslutninga om Putin?
Mister Putin meir støtte enn han vinn når han snakkar om konservative verdiar?
Krig i en verden av fremmed intelligens
Dette kapittelet diskuterer en rekke problemstillinger knyttet til den pågående debatten rundt kunstig intelligens og dets innvirkning på fremtidens geopolitikk og krigføring. Gjennom innsikter fra vitenskaps- og teknologistudier (STS) søker kapittelet å stille spørsmål ved vanlige antagelser i statsvitenskapen om forholdet mellom teknologi, krig og politikk. Det vil bli argumentert for at statsvitenskapens behandling av disse som uavhengige elementer og de påfølgende forenklede forestillinger om teknologisk og sosiopolitisk endring må endres til fordel for en mer inklusiv tankegang rundt sosiotekniske praksiser. Dette vil bedre vår forståelse av forholdet krig-teknologi samtidig som det gir bedre grobunn for å diskutere endringer i kjølvannet av utviklingen av kunstig intelligens.
The unsolicited rocket: a story of science, technology, and future wars
Denne artikkelen undersøker det forunderlige tilfellet med den uønskede raketten: et norsk forskningsinstitutt utviklet et våpensystem som ingen ønsket eller hadde bedt om, men som senere ble bredt implementert. Vi argumenterer for at «Terne»-våpenet ikke eksisterte fordi det var nødvendig basert på rasjonelle beregninger om effektivitet, men på grunn av narrativene, koalisjonene og konkurransedynamikkene som omkranset det og gjorde det nyttig. Konvensjonelt betraktes krig og teknologi ofte som distinkte "ting" med uforanderlige essenser, brukt som variabler for å forklare andre fenomener, i stedet for å bli undersøkt på deres egne premisser. I dette tilfellet fokuserer vi empirisk på konfigurasjonen av sosiotekniske visjoner, og handlingskapasitetene som oppstår fra disse. Ved å fokusere på sosiotekniske systemer er dette ikke et tilfelle av "militarisering" av det sivile samfunn og forskning i fredstid. Snarere, evnen til handling ligger i konkurransedyktige nettverk av narrativer og koalisjoner mellom teknologier, individer, profesjoner, teknologiske miljøer, militære organisasjoner og finansieringsorganer, som sammen former hvordan ideer og teknologier blir autoritative og dominerende.
Europeisk helsesamarbeid etter covid-19 pandemien
Covid-19 pandemien er en av de største krisene i verden etter 1945. I Europa ble nasjonale myndigheter og EU-systemet utfordret med tanke på hvordan krisen skulle håndteres. Særlig i de første fasene av pandemien var det stor variasjon i valgene av virkemidler. Landene innførte en rekke inngripende tiltak som fikk negative konsekvenser på tvers av landegrensene, blant annet for familiebesøk mellom land, arbeidsmobilitet, vareflyt, og forsyningssikkerhet. EU responderte i 2020 på krisen med å foreslå en styrking av helsesamarbeidet generelt, og beredskaps- og krisehåndteringskapasiteten spesielt. I dette notatet ser vi nærmere på EUs helsesamarbeid og mulige implikasjoner for Norge av arbeidet med å styrke dette samarbeidet i kjølvannet av pandemien.
Private infrastructure in weaponized interdependence
Den strategiske betydningen av digital infrastruktur og andre økonomiske infrastrukturer har blitt et stadig viktigere politisk spørsmål, ikke minst i etterkant av den russiske invasjonen av Ukraina og de omfattende vestlige sanksjonene i etterkant. Selv om kontroll over denne typen infrastrukturer har potensiale til å være et effektivt politisk pressmiddel, kompliseres bildet av at infrastrukturene ofte er i hendene til private selskaper. For å bedre forstå mulighetene og begrensningene for denne typen maktutøvelse er det essensielt å sette relasjonen mellom stater og private selskaper i sentrum av analysen. Gjennom en studie av undersjøiske internettkabler viser jeg hvordan endrede markedsbetingelser tvinger gjennom en reorientering av stat-marked relasjonen, med betydning for i hvilken grad undersjøiske internettkabler kan bli strategiske maktmidler.
Her skal Norden forsvares
Intervju om de viktigste stedene for forsvaret av Norden i VG.