Vedlegg til Kunnskapsnotat 1/2026: Utvalg av repressive lover og paragrafer i russisk lovverk
Utvalg av repressive lover og paragrafer i russisk lovverk. Oppdatert 10.02.2026. Vedlegg til Kunnskapsnotat 1/2026
Russlands undertrykking gjennom lovverk etter 2022
Siden 2012 har Russland vært preget av stadig mer undertrykkende lover, som kan sees i sammenheng med ytterligere maktkonsolidering under Putins regime. Mens de undertrykkende bestemmelsene tidligere først og fremst rammet opposisjonelle stemmer og dissidenter, viser utviklingen etter 2022 at også brede deler av befolkningen nå blir berørt. Lovverket som omfatter utenlandske agenter, uønskede organisasjoner, terrorisme og ekstremisme, utgjør de mest repressivt rettede delene og bidrar i betydelig grad til alvorlige brudd på menneskerettigheter som ytrings-, organisasjons- og forsamlingsfrihet. Den russiske befolkningen befinner seg nå i en stadig mer vanskelig situasjon, der rommet for kritikk av regimet i praksis er blitt nærmest ikke-eksisterende.
Emotional assertiveness: China's coercive diplomacy against non-state actors
Mens de økonomiske, politiske og militære virkemidlene i Kinas tvangsdiplomati har blitt grundig studert de siste årene, har den emosjonelle dimensjonen i stor grad blitt oversett. Denne artikkelen undersøker Kinas «emosjonelle selvhevdelse» (emotional assertiveness) som en særskilt diskursiv form for tvang, der statlige representanter offentlig uttrykker moralsk indignasjon og oppfordrer aktører som har overtrådt Kinas «røde linjer», til å be om unnskyldning. Denne artikkelen analyserer flere vestlige ikke-statlige aktører som har blitt mål for denne typen reaksjoner, ettersom disse lite utforskede tilfellene gir et unikt perspektiv på hvilken rolle følelser spiller i staters tvangsdiplomati. De viser særlig hvordan identitetsrelaterte og emosjonelt ladede hensyn, snarere enn rent instrumentelle og strategiske vurderinger, i noen tilfeller kan være den underliggende drivkraften bak Kinas selvhevdende opptreden. I tillegg til å åpne for en ikke-rasjonalistisk tilnærming til tvangsdiplomati innen internasjonale relasjoner, utvikler artikkelen en teoretisk forståelse av de sentrale kjennetegnene ved Kinas emosjonelle selvhevdelse. Den argumenterer for at denne praksisen drives av moralsk indignasjon snarere enn sinne; utløses av det som oppfattes som en urett; næres av identitetsrelaterte hensyn; og kommer til uttrykk gjennom gjentatte krav om anger og beklagelse. For å illustrere Kinas praksis analyserer artikkelen to konkrete tilfeller: Intels instruks i 2021 til sine leverandører om å unngå produkter fra Xinjiang, og et meningsinnlegg publisert i Wall Street Journal tidlig i 2020 med tittelen «China is the real sick man of Asia».
Ghosting diplomacy: China's silent treatment amid great power competition
Hvis diplomati handler om kommunikasjon, hvordan kommuniserer da det å «ghoste» noen? Kina har i økende grad brukt ghosting, eller taushetsstrategi, i sin diplomatiske praksis. Landet har bevisst kuttet i kommunikasjonskanaler på høynivå med sine «betydningsfulle andre» de siste årene. Når og hvorfor ghoster Kina andre stater, inkludert sine viktigste partnere? Hvordan passer strategisk ghosting inn i den mer konfronterende vendingen i Kinas såkalte «ulvekriger-diplomati» under Xi Jinping? Eksisterende forskning på emosjonelt diplomati fokuserer i stor grad på synlige følelsesuttrykk, men tar sjelden for seg diplomati der følelsesuttrykkene er skjulte. Denne artikkelen argumenterer for at ghosting-diplomati vanligvis følger det som oppfattes som et alvorlig brudd på kjerneinteresser. I stedet for å uttrykke følelser som sinne direkte, fungerer taushet som en form for skjult aggresjon med en straffende karakter. Med utgangspunkt i forskning på emosjonelt diplomati, sikkerhetsstudier og sosialpsykologi bidrar artikkelen til å begrepsfeste og teoretisere staters bruk av taushetsstrategi i internasjonale relasjoner, og belyser hvorfor stater velger å ta i bruk denne strategien. Gjennom diskursanalyse av en enkelt casestudie – Kinas taushetsstrategi overfor USA i etterkant av daværende speaker i Representantenes hus, Nancy Pelosis, besøk til Taiwan i 2022 og hendelsen med mistenkte overvåkingsballonger i 2023 – gir studien en inngående beskrivelse og forklaring av hvordan Kinas ghosting-diplomati utviklet seg i en periode med økende geopolitisk spenning mellom de to stormaktene. Artikkelen er dermed relevant både for forskere og beslutningstakere innen utenrikspolitikk, fordi den belyser denne skjulte og aggressive formen for diplomati og hvordan stater best kan respondere på den.
Afghanistan’s Qosh Tepa irrigation project: Implications for transboundary water management in Central Asia
Afghanistans irrigasjonsprosjekt Qosh Tepa kan forverre vannmangel og bidra til økt ustabilitet i Sentral-Asia. For å sikre bærekraftig ressursforvaltning og forhindre potensiell konflikt må det forhandles frem en multilateralt forankret avtale om vannfordeling mellom de berørte statene, med mekling fra det internasjonale samfunnet.
Czech and Norwegian perspectives on new security threats concerning Russian war on Ukraine
Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 har forstyrret verdens energisystemer. Det mest presserende behovet var å fase ut EUs avhengighet av russisk energimport og finne en rask erstatning. I dette notatet tilnærmer vi oss denne problemstillingen fra to ulike perspektiver – Tsjekkia og Norge – med mål om å identifisere overlappende interesser og muligheter for å styrke samarbeid og legge til rette for en raskere energiomstilling og diversifisering. Vi konkluderer med at begge land raskt har iverksatt tiltak for å håndtere de mest akutte energirelaterte risikoene. Potensialet for tettere samarbeid er tydelig. Begge land bør maksimere samarbeidet ved å utnytte eksisterende institusjonelle rammeverk (NATO og EU/EØS). På energiområdet er gass nøkkelen til samarbeid på kort sikt, blant annet gjennom investeringer i norsk produksjon, utvikling av eksportrørledninger, og beskyttelse av kritisk undersjøisk infrastruktur. På lengre sikt bør begge land samarbeide om å utvikle et hydrogenmarked, inkludert produksjon og transport.
Rom for endring? EUs rompolitiske premiss
EUs rompolitikk har siden 2009 i stor grad vært tuftet på prinsipper knyttet til EUs klima- og miljøagenda, med utgangspunkt i en fredelig orientert utnyttelse av verdensrommet. Den pågående endringen i Europa, der realpolitikken slår sterkere inn, kan beskrives som en kursendring i retning vekk fra EU som en normativ romaktør, som har vært det institusjonaliserte premisset for EUs rompolitikk. Artikkelen problematiserer at til tross for mer fokus på sikkerhet og forsvar i rompolitikken, skjer ikke endringen i praksis. Artikkelen diskuterer hvilke faktorer som opprettholder stabilitet og forhindrer rask endring gjennom institusjonell teori, for å forklare hvordan stabilitet i EUs rompolitikk vanskeliggjør endring. Basert på EUs to romstrategier fra 2016 og 2023 og intervjuer med rompolitiske byråkrater i EU-systemet, analyserer artikkelen hvorvidt sikkerhet og forsvar er blitt et forsterket premiss for EUs rompolitikk. Funnene baserer seg på sporbare strukturelle og strategiske skifter som kan påvise betydelig endring. Artikkelen analyserer hvordan manglende operasjonalisering i EUs romstrategier, intern politisk uenighet blant EUs medlemsland om EUs mandat, samt teknologisk låsing i utvikling av romkapasiteter, utfordrer EU i gjennomføringsevnen av sin forsvars- og sikkerhetsagenda i rompolitikken. Funnene viser at EU ikke klarer å iverksette nye sikkerhets- og forsvarsambisjoner i sin rompolitikk i forventet tempo.
Militær KI, risikokapital og "krigshype"
Hvordan påvirker risikokapital utviklingen av militær kunstig intelligens – og hva skjer når Silicon Valleys logikk entrer krigens domene?
Fokusnummer: Norge og EU i endring
Hva gjør man når EØS ikke lenger er tilstrekkelig? Dette fokusnummeret av tidsskriftet Internasjonal politikk setter søkelyset på de utfordringene Norge står overfor når EU endrer seg og en krevende tid setter norske interesser under press. Marianne Riddervold, Pernille Rieker og Tine Elisabeth Johnsen Brøgger har skrevet om utfordringene innenfor sikkerhet og forsvar, Guri Rosén om handel og økonomisk sikkerhet, Frode Veggeland og Martin Stangborli Time om helseberedskap, Merethe Dotterud Leiren, Marie Byskov Lindberg og Kacper Szulecki om energiomstilling, og John Erik Fossum og Trym Fjørtoft om demokratiets stilling i Europa. Redaktør Pernille Rieker har også skrevet nummerets leder.