Introduction: Backlash Against the Women, Peace and Security Agenda
Denne antologien undersøker hvordan “backlash” mot likestilling og kvinners rettigheter påvirker ambisjonene i og gjennomføringen av kvinner, fred og sikkerhetsagendaen. Siden FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (KFS) i 2000, har agendaen vokst og danner i dag et omfattende normativt rammeverk og kunnskapsgrunnlag. Imidlertid signaliserer tilbakegang for kvinners rettigheter en potensiell reversering av en agenda som har utviklet seg jevnt og trutt med global spredning de siste 25 årene. I dag ser vi en motreaksjon mot liberale progressive normer, og støtte til kvinners rettigheter kan ikke tas for gitt ettersom konservative og patriarkalske normer vinner terreng innenfor eksisterende internasjonale og nasjonale normative strukturer. I dette innledende kapittelet teoretiserer og illustrerer vi samspillet mellom normutvikling og regressiv politikk som tar sikte på å oppheve normativ fremgang. Kapittelet presenterer en oversikt over forskning på implementering av kvinner, fred og sikkerhetsagendaen, etterfulgt av en teoretisk utforskning av konseptet backlash. Kapittelet spør også hvordan motreaksjoner mot KFS-normer kan se ut, og hvor motstandsdyktige KFS-normer kan være. Til slutt oppsummerer vi bidragene fra hvert kapittel og avslutter med å legge vekt på antologiens samlede teoretiske og empiriske bidrag til feltet.
Altynai Klimova
Altynai Klimova er gjesteforsker fra OSSE-akademiet og skal arbeide med forskningsgruppen for klima og energi. Hun har en mastergrad i økonomisk s...
Nore Ims
Nore er vitenskapelig assistent ved NUPI og er tilknyttet gruppen Klima og energi. Han går sitt siste semester på masterprogrammet Peace and Confl...
Populism and the Future of Transatlantic Relations: Challenges and Policy Options
Denne rapporten vurderer hvordan endringer i amerikansk utenrikspolitikk under en høyrepopulistisk president påvirker forholdet mellom EU og USA, og gir konkrete politiske anbefalinger om presserende spørsmål. Med fokus på sammenhengen mellom utenrikspolitiske skifter, innenrikspolitisk polarisering og antiliberale demokratiske strømninger, analyserer rapporten hvordan innenrikspolitiske dynamikker kan utgjøre den mest alvorlige langsiktige utfordringen for transatlantisk samarbeid. Den vurderer også konkrete politiske utfordringer og muligheter for å styrke dette samarbeidet i årene som kommer. Ved å undersøke utviklingen i amerikansk utenrikspolitikk og hvordan denne henger sammen med innenrikspolitisk polarisering og antiliberale demokratiske ideer, belyser kapitlene i rapporten hvordan denne innenrikspolitiske faktoren utgjør en alvorlig utfordring for det transatlantiske forholdet. Forfatterne fokuserer på hvordan fremveksten av høyrepopulisme – der en stadig større del av befolkningen motsetter seg globalisering, internasjonale institusjoner, frihandel og til og med demokratiske verdier på begge sider av Atlanterhavet – påvirker det transatlantiske samarbeidet. Innenfor hver del av rapporten presenterer et bakgrunnskapittel den overordnede debatten, etterfulgt av tre casestudier som fokuserer på observerte endringer, politiske implikasjoner og anbefalinger for EUs respons. Avslutningen oppsummerer hovedfunnene og gir anbefalinger for hvordan EU bør forholde seg til endrede transatlantiske relasjoner.
Andreas Hirblinger
Andreas Hirblinger er seniorforsker i forskningsgruppen Global orden og diplomati ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).Han forsker på inter...
Search costs in global governance
For å navigere global styring må beslutningstakere vurdere hvordan begrensede ressurser bør fordeles mellom organisasjoner og nettverk som best kan ivareta spesifikke styringsoppgaver. Med økende regimekompleksitet og framveksten av private, transnasjonale reguleringsorganisasjoner på tvers av en rekke politikkområder, står beslutningstakere overfor en utfordring som i liten grad fanges opp i eksisterende forskning om global styring. Utfordringen handler om behovet for å identifisere og vurdere hvilke styringsalternativer, tilbudt av hvilke aktører, som er best egnet til å fremme bestemte interesser. Disse interessene er ikke begrenset til spørsmål om hva som er den mest effektive styringsløsningen, men omfatter også «politiske» interesser knyttet til å opprettholde allianser og statushierarkier, blant annet gjennom valg av hvem man styrer sammen med. Med dette grunnlaget argumenterer vi for at det, i tillegg til det tradisjonelle fokuset på irreversible-, transaksjons- og alternativkostnader, er behov for å rette økt oppmerksomhet mot det vi omtaler som «søkekostnader». Slike kostnader blir stadig viktigere for beslutningstakere, ettersom de i mindre grad kan støtte seg på offentlig mandaterte mellomstatlige organisasjoner (IGOer) med kontroll over et politikkområde, og heller må identifisere og vurdere ulike styringsalternativer tilbudt av IGOer, ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) og private reguleringsaktører. I denne prosessen må hensyn til både legitimitet (for eksempel multilaterale versus minilaterale modeller) og effektivitet (for eksempel «harde» versus «myke» styringsmodeller), samt allianser og samarbeidspartnere, veies opp mot hverandre. I dette notatet presenterer vi vårt rammeverk for søkekostnader og gir eksempler på de skjulte (søke)kostnadene ved global styring, samt forklarer hvorfor dette er viktig. For forskere er det avgjørende å forstå hva økt kompleksitet innebærer for stater. For beslutningstakere er det tilsvarende viktig å styrke bevisstheten og utvikle rammeverk som kan bidra til å vurdere og velge styringsordninger som best ivaretar både hensyn til effektivitet og legitimitet, samt statusrelaterte interesser og allianser.