Assessing the Effectiveness of the United Nations Mission in Mali

Until 2016 MINUSMA managed to strengthen stability in northern Mali, decreasing the number of civilians killed in the conflict, and allowing large numbers of displaced persons to return home. MINUSMA also assisted the peace process, culminating in the 2015 Algiers Agreement. Many of these achievements are still standing. However, since 2016 MINUSMA’s effectiveness in terms of stabilisation and the protection of civilians has decreased. In the North, the signatory parties have been making slow progress in the implementation of the Algiers Agreement and the 2018 Pact for Peace. In addition, central Mali has destabilised significantly, as Jihadist activities have stoked a vicious cycle of inter-communal violence that has reached unprecedented levels. MINUSMA has only been mandated to help the Malian government address the situation since June 2018. As one of the largest multidimensional peacekeeping operations – currently including nearly 13,000 soldiers and 1,800 police officers from 57 contributing countries, and almost 750 civilians – MINUSMA has been provided with significant resources and an extraordinarily ambitious mandate. However, the Mission finds itself at a crossroads. It needs time to succeed, but this is valuable time Mali does not have. Civilians have come under increasing attack, and the US, in particular, is losing interest in supporting a costly UN peace operation that is not able to deliver quick results. This report considers the degree to which there is an alignment between the mission’s resources and its mandate. It also makes an assessment of the options available to the Mission to increase its effectiveness in the face of extremely challenging circumstances.

Russia in world trade: Between globalism and regionalism

Artikkelen analyserer Russlands deltakelse I verdens handel og handelssystem på grunnlag av data for 1996-2017 og simulering av en global handelsmodell der Russland er inndelt inn i regioner. Fra midten av 1990-tallet har Russlands handel vokst mye raskere enn verdenshandelen. Dette var ledsaget av en rask forverring i handelsbalansen for industrivarer, og en rask omdirigering av importen, med mer fra Kina og relativt mindre fra andre, spesielt Øst-Europa. Dette er en grunn til at Russland ifølge modellsimuleringene kan tjene mest på handelsintegrasjon med verden ut over Øst-Europa. Multilateral liberalisering mellom alle verdens land påvirker innenlandske russiske regioner likt, med en velferdsgevinst drevet av lavere priser. For de råvareproduserende regionene i Russland har frihandelsavtaler med utvalgte land en liknende effekt. For de mer industrialiserte regionene i Russland, derimot, fører slike frihandelsavtaler til industrivekst samt høyere lønninger og priser, og en større velferdsgevinst. Modellsimuleringene tyder på at handelsintegrasjon fremmer industriell diversifisering, med industrivekst også i enkelte råvareproduserende regioner. Resultatene tyder på at handelsintegrasjon er særlig viktig for de sentrale delene av Russland, med sterkest industrivekst i Volga-regionen og Vest-Sibir.

Kapitalisme i øst og vest: Vivek Chibber, Subaltern Studies og universalismens nødvendiget

Artikkelen diskuterer den indiske debatten om universalisme, eurosentrisme og postkolonialisme, med utgangspunkt i Vivek Chibbers kritikk av Subaltern-skolen. Den argumenterer for at Chibber langt på vei har rett i sin kritikk, og slutter seg til hans forsvar for en betinget universalisme. Samtidig kritiseres enkelte elementer av hans alternative tilnærming, ikke minst hans forsvar for rational choice teori.

Making foreign policy foreign

Introduction

Spesialnummeret diskuterer journalistikk og demokratiske utfordringer i politiske overgangsfaser i Afrika. Vi tar for oss journalistikkens rolle i Zimbabwe og Sør-Afrikas brudd med kolonialismen, Somalias sammenbrudd etter Siad Barrés fall på begynnelsen av 1990-tallet og de arabiske opprørene i Tunisia og Egypt. Politiske overgangsprosesser åpner et tidsvindu hvor mediesystemet er i flyt og aktører prøver å påvirke det per sine interesser. Hvilken rolle spiller journalistikk i slike prosesser, og hvordan påvirker de igjen journalistenes situasjon?

Attentatet i Bagdad kan virke mot sin hensikt

Det er forståelig at USA ønsket å ta ut Soleimani og Muhandis, to nøkkelpersoner i Irans transnasjonale nettverk av motstandsgrupper. Attentatet var imidlertid ikke nødvendigvis et strategisk riktig valg, og kan få en rekke utilsiktede konsekvenser.