Norsk petro-power og terrorisme: Brennbart og brukbart redskap i norsk sikkerhetspolitikk?
Rapporten analyserer følgende sikkerhetspolitiske utfordringer: 1) Norges sikkerhetspolitiske marginalisering utenfor EU og innenfor et fragmentert NATO. 2) Olje- og gassproduksjon og leveransene til Europa er en viktig enkeltstående faktor som kan gjøre Norge mer sikkerhetspolitisk relevant. Av potensielle terrormål skiller olje- og gassinstallasjoner seg ut fordi anslag ikke kun vil skade Norge, men også kan skade kjøperland. 3) På den ene siden er bekjempelse av terror og sabotasje en sikkerhetsutfordring for Norge, og på den andre siden en mulighet til å påvirke EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk og revitalisere NATO.
North-South Trade and Wages with Complete Specialisation : Modifying the Stolper-Samuelson Relationship
From the Stolper-Samuelson Theorem, it is expected that North-South trade reduces the real wage of unskilled labour in the North. This paper questions the underlying assumption that trading countries are diversified, and examines theoretically the trade-wage link when the South is completely specialised. While it remains true that trade with the South negatively affects wages in the North, it is no longer the case that the poorer the trade partner is, the more harmful is trade for Northern wages. The negative wage impact is largest when the South has an intermediate capital-labour ratio, since it is then a more efficient producer. This also gives the largest aggregate welfare gains from trade in the North. The specialised South also gains from trade, and these gains are relatively larger, the more extreme is its factor composition. But even if the poorest countries gain from trade, capital accumulation may be more important for their welfare.
Crude Nukes on the Loose? : Preventing Nuclear Terrorism by Means of Optimum Nuclear Husbandry, Transparency, and Non-Intrusive Fissile Material Ve...
This thesis assesses the threat of nuclear terrorism and identifies strategies for diminishing the risk of such incidents. Never before have the material, the technology, the know-how, and, perhaps, the motivations needed to perform acts of nuclear terrorism been more exploitable. Building on eight research papers, the thesis sets out to answer three principal questions: 1) “Can terrorists possibly perform acts of terror by means of crude nuclear explosive devices based on highly enriched uranium? What are the main barriers to the production of crude nuclear explosives?” 2) “Is there an optimum way of protecting fissile material from falling into terrorist hands? What role – if any – do transparency and nonintrusive verification play in this regard?” 3) “Within legitimate security constraints, what kind of measures could be put in place to enhance the transparency and non-intrusive verification of stocks of sensitive fissile material?”
Uniform or Different Policies
I analyse the negotiation between two countries, or regions, that are trying to make an agreement in order to internalize externalities. Local preferences are local information, but reluctance to participate in the agreement is signaled by delay. Conditions are derived for when it is efficient to restrict the attention to policies that are uniform across regions - with and without side payments - and when it is optimal to forbid side payments in the negotiations. While policy differentiation and side payments let the policy be tailed to local conditions, they create conflicts between the regions and thus delay. If political centralization implies uniformity, as is frequently assumed in the federalism literature, the results describe when centralization outperforms decentralized cooperation. But the results also provide a foundation for this uniformity assumption and characterize when it is likely to hold.
Tollnedtrapping for industrivarer i WTO - Virkninger for Norge
Notatet diskuterer mulige virkninger av tollreduksjoner gjennom forhandlinger i WTO for eksport av norske industrivarer. Ulike forslag om tollreduksjoner, som bruken av den såkalte Girards formel diskuteres. Det vises at reduksjoner i tråd med Girards formel kan gi økt norsk eksport på i underkant av to prosent for et utvalg av land. Virkningene er ulikt fordelt over handelspartnere og sektorer. For land Norge har preferanseavtaler med gir tollreduksjoner gjennom WTO ingen økning i eksport. For andre land vil tollreduksjoner gi til dels betydelig effekt.
EU Security Policy: Contrasting Rationalism and Social Constructivism
There are two very different stories that can be told about EU security policy during 2003. On the one hand, some argue that the deep division among important EU countries in relation to the Iraq war is a final confirmation of the absence of an EU security policy. On the other hand, some argue that the last year has been a year of considerable intensity in relation to EU security policy – despite the fact that EU cannot yet be characterised as a unitary actor. One of the reasons for these very different stories is that they are based on fundamentally different ideas and theories about the basic mechanisms in international relations. In this paper Pernille Rieker will contrast how two different approaches, namely Rationalistism and Social constructivism would analyse EU security policy. The paper starts with a short presentation of the meta-theoretical foundation of these approaches. The second part discusses how each of them views the conditions for multilateral cooperation and security. In the third part these perspectives on EU security policy will be discussed and some empirical data that support each of them will be presented. Finally, the paper ends on a discussion concerning whether these approaches must be seen as being alternative or complementary approaches.
EFTAs frihandelsavtaler: Betydning for Norge
Norges eksport er de siste ti år blitt «globalisert» ved at en klart lavere andel går til EU, og eksporten øker til en rekke nye markeder. Det handelspolitiske forhold til land utenfor EU blir derfor viktigere. Notatet analyserer hvordan EFTAs nettverk av frihandelsavtaler bør utformes for å sikre norsk markedsadgang i disse nye markedene, der barrierene for vare- og tjenesteeksport i en del tilfeller er høye. Det har de siste år skjedd en rask akselerasjon i utbredelsen av frihandelsavtaler på verdensbasis. EFTA har i dag frihandelsavtaler med 12 land utenfor EU-25, og forhandlinger med ytterligere fem land. EFTAs avtaler og initiativer omfatter en del av de viktigste nye markeder, men også en del land der handelen er svært liten og avtalene sannsynligvis vil ha liten effekt. Flere viktige land mangler på «EFTAs liste». Hensyn til markedsadgang for eksport taler for at EFTA bør vurdere frihandelsavtaler med en del viktige land i Asia (for eksempel Japan, Sør-Korea og Kina) og Øst-Europa (Russland og Ukraina), samt i Amerika (Brasil og USA). For å unngå at frihandelsavtaler underminerer WTO, bør EFTA-landene samtidig arbeide for ikkediskriminerende handelsliberalisering i WTO, særlig ved å fjerne tollen for industrivarer.
Internasjonal valgobservasjon i Afrika sør for Sahara : fødselshjelp for folkestyret eller hyllest til papirdemokratiet?
Internasjonal valgobservasjon har siden inngangen til 90-tallet vært å regne for en industri i voldsom vekst. Denne utviklingen har hatt sammenheng med demokratikravene som vestlige givere innførte overfor utviklingslandene i kjølvannet av kommunismens fall i 1989. Til tross for det store antallet internasjonale observasjonsoppdrag det siste tiåret har dette feltet hittil vært lite kartlagt rent forskningsmessig, selv om en rekke empiriske kritikker har beskyldt de internasjonale organisasjonenes observasjonspraksis for å mangle nødvendig kvalitetssikring. Denne rapporten søker å bidra til en bredere og mer systematisk kartlegging av den internasjonale observasjonspraksisen i Afrika sør for Sahara på 90-tallet. Spørsmålet som danner utgangspunktet for rapporten er følgende: I hvilken grad kan man si at internasjonale observasjonsoppdrag i Afrika sør for Sahara, har vært gjennomført i tråd med internasjonale organisasjoners uttalte målsetninger på feltet? Spørsmålet knytter seg altså til internasjonale organisasjoners måloppnåelse i forbindelse med internasjonale observasjonsoppdrag. Gitt mangelen på en teoretisk utforskning av valgobservasjonsfeltet har dette forskningsarbeidet hatt et todelt mål. Det første målet har vært å forsøke å bidra til å etablere ny teori på et uutforsket felt. Det andre målet har vært å gjennomføre en empirisk analyse av fire konkrete observasjonsoppdrag, og gjennom denne avdekke om kritikken som har kommet mot enkeltstående oppdrag også vil være representativ for et bredere empirisk materiale. Mye av kritikken mot observasjonspraksisen det siste tiåret har dreid seg om mangelen på en felles standard for bedømmelsen av flerpartivalg. Det teoretiske rammeverket som utvikles i rapporten er et forsøk på å bøte på denne situasjonen. I tillegg inkluderer rammeverket et sett av egenskaper ved internasjonal valgobservasjon som anses som særlig sentralt for å sikre at observatørene faktisk får innhentet informasjon om forholdene i valgstandarden. Til sammen utgjør komponentene i rammeverket det man kan kalle en idealmodell for internasjonale observasjonsoppdrag. Selv om konklusjonen på den empiriske analysen er at måloppnåelsen til aktørene som granskes (FN, EU, Samveldet og Carter-senteret) generelt sett har vært svak, avdekker den også at det finnes visse unntak. Særlig har Carter-senteret vist at de er i stand til å kvalitetssikre et observasjonsoppdrag i relativt høy grad. Hva er så mulige årsaker til at de mer politiske aktørene har lavere grad av måloppnåelse? Kapittelet etter hovedanalysen trekker frem et mulig forklaringsperspektiv. Her pekes det på betydningen av det man kan kalle ‘konkurrerende agendaer’ i internasjonal politikk. Denne forklaringsmodellen legger til grunn at en kvalitetssikring av observasjonspraksisen ikke nødvendigvis er en førsteprioritet for de internasjonale organisasjonene i tilfeller der de har andre politiske og økonomiske agendaer, som går på tvers av den internasjonale demokratiseringsagendaen.
Væpnet hjelp utenfra i norsk sikkerhetspolitikk
Denne rapporten undersøker hvilken rolle muligheten for å få væpnet hjelp fra andre land har spilt i norsk sikkerhetspolitisk tenkning og planlegging gjennom de siste vel hundre år. Studien ser på hvilke forestillinger man i Norge på begynnelsen av forrige århundre hadde om denne muligheten, på et tidspunkt da den av hensyn til nøytralitetspolitikkens troverdighet ikke burde nevnes høyt. Hvordan tanken om væpnet hjelp utenfra, fra å være stilltiende spekulasjon, kom inn som tema i den offentlige debatt, og hvilke motforestillinger den møtte, blir også viet oppmerksomhet. Noen av de problemstillinger som i denne sammenheng ble reist, blir også viet særskilt oppmerksomhet når det deretter blir sett nærmere på den betydning forutsetningen om væpnet hjelp fra allierte i tilfelle aggresjon fikk i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk etter siste verdenskrig. De muligheter denne forutsetningen åpnet, de dilemmaer den reiste og de krav den stilte, blir særskilt belyst. Til slutt blir søkelyset satt på hva forutsetningen om væpnet hjelp fra allierte i tilfelle behov, har fått å si for sikkerhetspolitisk planlegging og for forsvarets rolle og utforming etter den kalde krigen, med et NATO under sterk endring i bakgrunnen.
The Intangible Globalization : Explaining the Patterns of International Trade in Services
We identify the determinants of service trade and foreign affiliate sales in a gravity model, using recently collected bilateral data for the OECD countries and their trading partners, as well as new indicators for barriers to service imports and foreign affiliate sales. We emphasize the strong links between service FDI and trade, since a large proportion of trade is facilitated through foreign affiliate sales. Trade barriers and corruption in the importing country have a strong negative impact on service trade and foreign affiliate sales. We find a strong home market effect in service trade, and rich countries do not tend to import more, which may indicate that rich countries have a competitive advantage in service trade. Free trade agreements do not contribute to increased service trade. A full liberalization of international trade in services in our model, lifts exports by as much as 50% for some countries, and no less than 30%.