Moral- og realpolitikk i en ny verden
Scenene fra Det hvite hus lørdag satte en støkk i selv hardbarkede analytikere. Det ble ingen undertegning av mineralavtalen som skulle gi Ukraina en indirekte amerikansk sikkerhetsgaranti landet sårt trenger. I stedet fikk man krangling for åpen scene mellom president Donald Trump, visepresident J.D. Vance og president Volodymyr Zelenskyj. Dealen som kan komme i kjølvannet av scenen, er ikke det Ukraina ønsker seg. I etterkant har kommentarene på sosiale medier handlet om hvem som startet munnhuggeriet. De er gjerne fordelt i to leire, med en klar skyldfordeling på en av sidene, enten det er mot Zelenskyj eller mot Trump og Vance.
Hva nå?
Det er på tide at Norge tenker ut en utenrikspolitikk for sikkerhet – basert på sak, ikke parti, skriver Julie Wilhelmsen i denne kronikken. Dette er ikke et argument for å ta Norge ut av Nato eller å bryte med USA, men et forsøk på å reise en debatt om hvordan det kan skapes større handlingsrom for en politikk Norge er nødt til å tenke ut selv. Det er en invitasjon til rasjonell og kunnskapsbasert resonnering som vi «likesinnede» bør bedrive for å finne de beste løsningene i en tid da utfordringene bare blir større og større, og det knapt finnes noen ledelse å følge noe sted i verden. Det er selvfølgelig usikkert om våre ledere vil komme noen vei i Det hvite hus når den tid er inne. Dessuten, dersom noen av forslagene i mitt utspill følges, vil det utvilsomt oppstå en enorm dissonans blant hjemmepublikum etter flere års retorikk om at «våpen er veien til fred» – en parole som tidvis har fremstått som Norges nye moralske kompass. Men en strategi for avskrekking og beroligelse i sikkerhetspolitikken og mer diplomati i verdenspolitikken er både noe verden trenger og i et historisk perspektiv en velprøvet norsk posisjon. Det vil kunne gjøre Norge sikrere og norske utenrikspolitikere mer troverdige.
Den første KI-krigen 2:2
Kunstig intelligens endrer måten vi kriger på, men hvordan fungerer det, egentlig? I denne episoden ser vi nærmere på hva som skjer når droner sty...
Den første KI-krigen 1:2
Da krigen i Ukraina startet, flyttet mange vestlige selskaper til hovedstaden Kyiv for å utvikle kunstig intelligens som kunne brukes av ukrainern...
Climate, Peace and Security Fact Sheet: South Sudan
Sør-Sudan er et av de minst fredelige landene i verden, og et av de mest sårbare for klimaendringer. Økende temperaturer og skiftende nedbørsmønstre har ført til både tørke og flom. Det har påvirket elvestrømmene, tilgangen på grunnvann og vannkvaliteten for en befolkning som er svært avhengig av jordbruk og tradisjonelt husdyrhold. Tiår med voldelig konflikt har også betydelig svekket befolkningens evne til å møte disse utfordringene. Svak styring og mangel på infrastruktur undergraver ytterligere kapasiteten til statlige og sosiale institusjoner til å tilpasse seg klimaendringer. Utover de eksisterende spenningene mellom væpnede grupper i Sør-Sudan, forverrer ringvirkningene av krigen i Sudan en kompleks og vedvarende humanitær krise.
Russia’s strategic interest in the Arctic: a comparative perspective
Hovedmålet med denne studien er å undersøke hva vi legger i begrepet «Russlands strategiske interesse i Arktis», sett i et komparativt perspektiv og med den pågående krigen i Ukraina som bakteppe. Det finnes ulike måter å kartlegge et lands strategiske interesser på. I denne studien bruker vi en kvantitativ metode for å måle hvor stor oppmerksomhet det offisielle Russland retter mot Arktis. Denne interessen sammenlignes med tilsvarende oppmerksomhet rundt Barentshavet, Østersjøen og Svartehavet. For å gjøre dette ser vi på hvor ofte disse fire regionene omtales i ulike informasjonskanaler brukt av aktører som former eller analyserer russisk politikk. Antall referanser brukes som et mål på hvor stor interesse regionene vekker. Studien sier ikke noe om hvorfor interessen er som den er, men undersøker utelukkende hvor mye regionene omtales i de kanalene vi har valgt ut.