Stuxnet, revisited (again): Producing the strategic relevance of cyber operations
Femten år etter at cyberoperasjonen Stuxnet ble oppdaget i 2010, står den fortsatt som et sentralt referansepunkt i diskusjoner om cyberkrigføring. Angrepet på det iranske anlegget for urananrikning regnes som den første og mest omfattende cyberoperasjonen som har forårsaket fysisk skade på kritisk infrastruktur. I denne artikkelen argumenteres det for at vi bør kaste et friskt blikk på Stuxnet for å få en bedre forståelse for hvordan operasjonen markerer starten på forestillinger om ‘cyber’ som et strategisk maktmiddel. Gjennom en kritisk gjennomgang av akademisk og politisk diskurs, som i høy grad domineres av tradisjonelle sikkerhetsperspektiver, viser denne artikkelen hvordan disse fortsatt påvirker amerikansk og vestlig politikk. Ved å se på cyberoperasjoners strategiske relevans som historisk og politisk konstruert, gjennom samspillet mellom diskursive og materielle praksiser, åpnes det for en mer nyansert og kritisk tilnærming til fremveksten av ‘nye’ trusler og teknologiske kapabiliteter innen sikkerhetsstudier.
Tempo og effektivitet i Norges støtte til Ukraina
Norge skal i 2025 gi 72,5 milliarder kroner i militær støtte til Ukraina. Med denne økningen er Norge helt i toppen blant landene som gir støtte til Ukraina, som andel av BNP. Men hvor mye penger Norge bruker på støtte til Ukraina er kun én side av saken. Et annet spørsmål er om norske myndigheter klarer å bruke disse pengene raskt nok og på en måte som setter Ukraina i stand til å forsvare seg mest mulig effektivt. Denne policy briefen identifiserer ukrainske behov, norske begrensinger og gir innspill til hvordan Norge kan lykkes best mulig med å bidra til økt ukrainsk kampkraft.
Alf Håkon Hoel
Alf Håkon Hoel er professor i havrett og havpolitikk ved Norges Fiskerihøgskole ved Norges arktiske universitet, UiT. Han er også forsker ved Havf...
Polish-Norwegian Perceptions and Interactions
Dette arbeidsnotatet, som er en del av leveransene i NORPOLFACTOR-prosjektet, kartlegger hvordan Polen og Norge oppfatter hverandre, hvilke grunnleggende ideer som preger deres tilnærming til sikkerhetsutfordringer knyttet til deres nærhet til Russland, samt hvilke områder som preges av samarbeid og hvilke som preges av uenighet i håndteringen av ulike sikkerhetsspørsmål i lys av den pågående krigen i Ukraina.
Norway and Romania: Navigating Information Warfare
Studien «Norge og Romania: Navigering i informasjonskrigføring» undersøker hvordan desinformasjon, propaganda og utenlandsk påvirkning brukes for å manipulere offentligheten under krigen i Ukraina. Den viser hvordan slike virkemidler spiller på historiske konflikter og følsomme grensespørsmål for å svekke støtten til Ukraina og flytte fokuset bort fra de økonomiske konsekvensene av Russlands angrep. Studien forklarer hvordan disse strategiene forsøker å skyve skylden over på andre og forme opinionen i Russlands favør. Den ser nærmere på hvordan russisk påvirkning tar ulike former i Norge og Romania, og beskriver særtrekkene ved hvordan det skjer i hvert land. Rapporten er en del av FLANKS II-prosjektet, et samarbeid mellom New Strategy Center i Romania og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) i Oslo.
AVLYST: Russlands krig i Ukraina - hva kan vi lære av historien?
Vi ser nærmere på hva historien kan fortelle oss om krigen i Ukraina.
Gørild Merethe Heggelund
Gørild Merethe Heggelund er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) og instituttets prosjektleder for samarbeidet gjennom Senter for ge...
Steinar Andresen
Steinar Andresen er seniorforsker emeritus ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI). Hans forskning retter seg mot internasjonale avtaler, regimer og...