Huawei: Ein risiko eller ikkje?
Dei siste vekene har Huawei vore midtpunktet i ein omfattande debatt om selskapet er til å stole på. NUPI og SimulaMet inviterer derfor til samtale på Litteraturhuset for å grave litt djupare i denne debatten.
Mot eit nytt våpenkappløp i Europa og Asia?
Vi ser nærare på INF-avtalen og framtida for internasjonal rustningskontroll saman med blant anna Espen Barth Eide.
Varsel om opprustning
Urovekkende nye missilforsvarsplaner fra USA, skriver Henrik Hiim i en kronikk i Klassekampen.
Å gjøre ingenting er uansvarlig
Regjeringen la i høst frem et forslag til ny lov for Etterretningstjenesten ut på høring. Det viktigste i lovforslaget er det som tidligere har vært omtalt som et «digitalt grenseforsvar», men som i lovforslaget har fått den langt mer presise beskrivelsen «tilrettelagt tilgang til grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon». Det handler kort fortalt om at Etterretningstjenesten skal få større tilgang til det digitale rom. Primært vil dette handle om å gjøre forhåndsgodkjente søk i datatrafikken som krysser landets grenser – for å kunne fange opp avanserte dataangrep eller terrorplanlegging. Nupi har nylig sendt inn en høringsuttalelse basert på vår forskning på cybersikkerhet og internasjonal sikkerhetspolitikk.
Frukostseminar: Kan blokkjeder redde journalistikken?
Journalistikken er under press verda over. Walid Al-Saqaf meiner at den underliggjande teknologien til Bitcoin kan vere ei løysing på problemet.
Plugging the capability-expectations gap: towards effective, comprehensive and conflict-sensitive EU crisis response?
Since the entry into force of the Lisbon Treaty in 2009, the European Union (EU) has spent considerable time and energy on defining and refining its comprehensive approach to external conflicts. The knock-on effects of new and protracted crises, from the war in Ukraine to the multi-faceted armed conflicts in the Sahel and the wider Middle East, have made the improvement of external crisis-response capacities a top priority. But has the EU managed to plug the capability–expectations gap, and develop an effective, comprehensive and conflict sensitive crisis-response capability? Drawing on institutional theory and an approach developed by March and Olsen, this article analyses whether the EU has the administrative capacities needed in order to be an effective actor in this area and implement a policy in line with the established goals and objectives identified in its comprehensive approach.