Supermaktens akilleshæl? Politisk polarisering og beslutningsproblemer ved amerikanske internasjonale militære engasjement
Forsvar og identitet: de norske friskusverdiene
Dette kapitlet diskuterer forholdet mellom norsk nasjonal identitet og norsk forsvarspolitikk. Det argumenteres for at forsvarets legitimitet etter 2. verdenskrig har hvilt på et sett uuttalte verdier som var sentrale i ettertidens tolkning av, og fortellinger om, krigen i Norge. Disse krigsmytenes styrke ligger i deres fremstilling av historien i avpolitiserte og «naturlige» former. Mytene fremhever et sett verdier som ikke kan relativiseres, og som regnes som evige i norsk kultur. De er dermed sentrale verdier i norsk identitet generelt. Derfor har de vært viktige i ettertidens tolkning og legitimering av motstandskampen under krigen, men også for oppbygningen av det moderne forsvaret i Norge. Teoretisk forsøker artikkelen å vise det konstruktivistiske poenget at alt sosialt er historisk betinget. Det finnes intet essensielt, universelt og evig gitt i det sosiale. Selv de mest inngrodde «sannheter» har en historie, og er i stadig endring selv om vi ikke merker det. Imidlertid er nettopp en tilsynelatende inngrodd «sannhet» et eksempel på hvordan makten fungerer i moderne samfunn; den skaper og begrenser politiske handlingsrom.
Security, integration and identity change
In this working paper Pernille Rieker attempts to contribute to a better understanding of both how the EU functions as a security system and what kind of impact the integration process has on national security identities. While security has always been the main reason behind the integration process, security and integration have usually been studied separately. Integration specialists have given more attention to economy than to security, and security experts have studied traditional security institutions and overlooked the EU. Rieker attempts to combine these two theoretical traditions by drawing on a combination of recent work on security communities and international socialisation. While the development in the Nordic countries will be used as brief examples in the final part of the paper, a more detailed analysis of these countries’ security identities will follow in a forthcoming study.