Riskification and the production of threat: A comparison of risk assessments in cybersecurity and counter-terrorism
Denne artikkelen undersøker hvordan cybersikkerhet i økende grad forstås som risikostyring, snarere enn forebygging av konkrete trusler. Gjennom en sammenligning av det amerikanske cybersikkerhetsystemet EINSTEIN og det britiske kontraterrorprogrammet Prevent, viser vi hvordan ulike systemer for risikoanalyse former forståelsen for hva som utgjør trussel og hvordan risiko defineres. Mens Prevent baserer seg på normative vurderinger av trusler, det vil si, kjente definisjoner av hva som utgjør en trussel, definerer EINSTEIN trusler som avvik gjennom anomalideteksjon. Vi argumenterer for at risiko og trussel ikke er objektive kategorier, men produseres gjennom ulike samspill mellom teknologi, politikk, og sosiale forhold. På denne måten får vi bedre innsikt i hvordan sikkerhet som i økende grad automatiseres i forlengelse av maskinlæring, handler om risikostyring i stedet for forebygging av kjente eller konkrete trusler.
Norsk sikkerhetspolitikk: Veivalg og dilemmaer i en turbulent tid
Prosjektet undersøker hvordan Russlands krig mot Ukraina, økt stormaktsrivalisering og usikkerhet blant allierte påvirker norsk sikkerhetspolitikk, og hvordan Norge bør tilpasse seg et...
Strategisk initiativ for beskyttelse av kritisk maritim infrastruktur (SIDMI)
SIDMI-prosjektet styrker samarbeidet mellom Romania og Norge om beskyttelse av offshore energiinfrastruktur gjennom kunnskapsdeling, erfaringsutveksling og forskning på fremvoksende ut...
Et USA i endring: Hva nå for Norge, NATO og Europa?
Et nytt fokusnummer av tidsskriftet Internasjonal Politikk ser på hvordan Trumps politikk vil påvirke oss her hjemme.
Europe’s New Role in U.S. Strategy
Det fremtidige forholdet mellom USA og Europa fremstår nå som en av de viktigste faktorene for utviklingen av det globale systemet. Når NATO markerer sitt 75-årsjubileum på toppmøtet i Washington neste uke, vil feiringen overskygges – ikke bare av Russlands krig mot Ukraina, men også av usikkerheten rundt alliansens fremtid. Dette skyldes ikke minst muligheten for at tidligere president Donald Trump, kjent for sin kritikk av NATO, kan vende tilbake til makten neste år. Det transatlantiske forholdet vil samtidig ha flere praktiske fordeler for USA i rivaliseringen med Kina. I dette innlegget reflekterer Jo Inge Bekkevold over Europas nye rolle i USAs strategi, det transatlantiske samarbeidet og rivaliseringen mellom USA og Kina.
The Cost of Ignoring Geopolitics
I likhet med Napoléon og Ming-dynastiet betaler Europa nå prisen for strategisk blindhet. Kontinentet kan sies å være på sitt meste sårbare siden 1940-tallet. Mens Russlands brutale krig i Ukraina går inn i sitt fjerde år, innebærer endringer i amerikansk politikk under Trump-administrasjonen at Europa plutselig må forholde seg til muligheten for krig med Russland – uten full støtte fra USA. Washington fører nå fredsforhandlinger direkte med Moskva og Kyiv, uten involvering fra europeiske land, og synes villig til å akseptere en avtale som i stor grad imøtekommer russiske krav. I denne artikkelen analyserer Jo Inge Bekkevold dagens geopolitiske utvikling i Europa med et historisk blikk, og viser hvordan nåtiden både speiler og skiller seg fra fortidens konflikter.
Critical Raw Materials: Interests of China and the European Union in the Arctic
I dette essayet undersøker vi et mulig fremtidig konfliktområde i Arktis – nemlig utviklingen av kritiske råmaterialer (Critical Raw Materials, CRM-er) – med særlig fokus på to aktører som viser økende interesse for utvinning av slike ressurser i regionen: Kina og EU. CRM-er spiller i økende grad en sentral rolle i geopolitikken knyttet til det globale grønne skiftet. Her kommer Arktis inn – et vidstrakt geografisk område som innebærer åtte stater, og som er rikt på kritiske mineraler som litium, kobolt, nikkel og sjeldne jordarter (REEs). Samtidig innebærer gruvedrift i Arktis betydelige utfordringer, særlig med tanke på det sårbare økosystemet i regionen, og krever omfattende investeringer – ofte gjennom offentlig-private partnerskap. Likevel vil Arktis, i takt med den økende etterspørselen etter kritiske råmaterialer, trolig få en mer sentral rolle i den globale verdikjeden – særlig sett fra kinesisk og europeisk perspektiv. Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 representerte et skille i forholdet mellom Vesten og Den russiske føderasjonen, også i Arktis. Arktis ble tidligere løftet frem som et unntaksområde preget av regional styring, samarbeid og fredelig sameksistens mellom de arktiske statene – men denne forståelsen har i løpet av de siste to, snart tre, årene mistet mye av sin betydning.