Europe’s New Role in U.S. Strategy
Det fremtidige forholdet mellom USA og Europa fremstår nå som en av de viktigste faktorene for utviklingen av det globale systemet. Når NATO markerer sitt 75-årsjubileum på toppmøtet i Washington neste uke, vil feiringen overskygges – ikke bare av Russlands krig mot Ukraina, men også av usikkerheten rundt alliansens fremtid. Dette skyldes ikke minst muligheten for at tidligere president Donald Trump, kjent for sin kritikk av NATO, kan vende tilbake til makten neste år. Det transatlantiske forholdet vil samtidig ha flere praktiske fordeler for USA i rivaliseringen med Kina. I dette innlegget reflekterer Jo Inge Bekkevold over Europas nye rolle i USAs strategi, det transatlantiske samarbeidet og rivaliseringen mellom USA og Kina.
The Cost of Ignoring Geopolitics
I likhet med Napoléon og Ming-dynastiet betaler Europa nå prisen for strategisk blindhet. Kontinentet kan sies å være på sitt meste sårbare siden 1940-tallet. Mens Russlands brutale krig i Ukraina går inn i sitt fjerde år, innebærer endringer i amerikansk politikk under Trump-administrasjonen at Europa plutselig må forholde seg til muligheten for krig med Russland – uten full støtte fra USA. Washington fører nå fredsforhandlinger direkte med Moskva og Kyiv, uten involvering fra europeiske land, og synes villig til å akseptere en avtale som i stor grad imøtekommer russiske krav. I denne artikkelen analyserer Jo Inge Bekkevold dagens geopolitiske utvikling i Europa med et historisk blikk, og viser hvordan nåtiden både speiler og skiller seg fra fortidens konflikter.
Critical Raw Materials: Interests of China and the European Union in the Arctic
I dette essayet undersøker vi et mulig fremtidig konfliktområde i Arktis – nemlig utviklingen av kritiske råmaterialer (Critical Raw Materials, CRM-er) – med særlig fokus på to aktører som viser økende interesse for utvinning av slike ressurser i regionen: Kina og EU. CRM-er spiller i økende grad en sentral rolle i geopolitikken knyttet til det globale grønne skiftet. Her kommer Arktis inn – et vidstrakt geografisk område som innebærer åtte stater, og som er rikt på kritiske mineraler som litium, kobolt, nikkel og sjeldne jordarter (REEs). Samtidig innebærer gruvedrift i Arktis betydelige utfordringer, særlig med tanke på det sårbare økosystemet i regionen, og krever omfattende investeringer – ofte gjennom offentlig-private partnerskap. Likevel vil Arktis, i takt med den økende etterspørselen etter kritiske råmaterialer, trolig få en mer sentral rolle i den globale verdikjeden – særlig sett fra kinesisk og europeisk perspektiv. Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 representerte et skille i forholdet mellom Vesten og Den russiske føderasjonen, også i Arktis. Arktis ble tidligere løftet frem som et unntaksområde preget av regional styring, samarbeid og fredelig sameksistens mellom de arktiske statene – men denne forståelsen har i løpet av de siste to, snart tre, årene mistet mye av sin betydning.
Andreas Raspotnik
Andreas Raspotnik forsker på EUs politikk og interesser i Arktis, med særlig vekt på EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, blå økonomi, internasjon...
Et normativt Kina og et geopolitisk Europa – er rollene byttet om?
NUPI inviterer til seminar med professor Reuben Wong om Kina i en ny geopolitisk tidsalder.
Boklansering: Hva forhindrer radikalisering?
Selv i samfunn der unge mennesker har utallige grunner for å være sinte, er det de aller færreste som radikaliseres. Hvorfor det?
Nytt fokusnummer av Internasjonal Politikk: Arktisk råd i geopolitikkens skygge
Stuxnet, revisited (again): Producing the strategic relevance of cyber operations
Femten år etter at cyberoperasjonen Stuxnet ble oppdaget i 2010, står den fortsatt som et sentralt referansepunkt i diskusjoner om cyberkrigføring. Angrepet på det iranske anlegget for urananrikning regnes som den første og mest omfattende cyberoperasjonen som har forårsaket fysisk skade på kritisk infrastruktur. I denne artikkelen argumenteres det for at vi bør kaste et friskt blikk på Stuxnet for å få en bedre forståelse for hvordan operasjonen markerer starten på forestillinger om ‘cyber’ som et strategisk maktmiddel. Gjennom en kritisk gjennomgang av akademisk og politisk diskurs, som i høy grad domineres av tradisjonelle sikkerhetsperspektiver, viser denne artikkelen hvordan disse fortsatt påvirker amerikansk og vestlig politikk. Ved å se på cyberoperasjoners strategiske relevans som historisk og politisk konstruert, gjennom samspillet mellom diskursive og materielle praksiser, åpnes det for en mer nyansert og kritisk tilnærming til fremveksten av ‘nye’ trusler og teknologiske kapabiliteter innen sikkerhetsstudier.