Global militær integrasjon i Indo-Stillehavet
13 marineskip og 84 militærfly og helikoptre fra Europa deltok på øvelser og i operasjoner i Indo-Stillehavet i 2024. Hvorfor var en så stor militær styrke fra Frankrike, Italia, Nederland, Spania, Storbritannia og Tyskland på den andre siden av kloden i fjor? Hvorfor skal det norske Sjøforsvaret og Luftforsvaret delta på øvelser i Indo-Stillehavet i år? Dette diskuterer NUPI-analytiker Per Erik Solli i denne fagartikkelen. Forfatteren har også skrevet en research paper for NUPI med samme tematikk.
How can peacekeeping contribute to advancing Women, Peace and Security?
Når FNs medlemsland bidrar med ekspertise og kapasitetsbygging i fredsoperasjoner kan dette fremme agendaen for kvinner, fred og sikkerhet (KFS). Dette vil imidlertid være avhengig av kjønnsnormene i samfunnet og sikkerhetssektoren i det aktuelle politibidragende landet (Police Contributing Country). Politibidragende land som ønsker å bidra til å fremme KFS-agendaen, bør derfor arbeide for å integrere kjønnsperspektiver i egne sikkerhetssektorer. Dersom kjønnsmainstreaming (gender mainstreaming) fortsetter å betraktes som et individuelt ansvar, vil arbeidet for likestilling og KFS i fredsbevarende operasjoner trolig ikke ha en transformativ effekt på vertslandenes sikkerhetssektorer. Tiltak og prosjekter som har som mål å skape reell endring bør derfor rette seg mot strukturelle faktorer som opprettholder ulikhet, for eksempel eksisterende kjønnsnormer på arbeidsplassen. Samtidig må slike tiltak også gå utover sikkerhetssektoren i snever forstand, ettersom kvinners valgmuligheter i stor grad begrenses av samfunnsmessige, kulturelle og religiøse normer. Likevel må slike tiltak også omfatte forhold utenfor sikkerhetssektoren, da kvinners valgmuligheter i stor grad påvirkes av samfunnsmessige, kulturelle og religiøse normer.
Arctic Spillover? Military Signalling in the European Arctic Before and After the Full-Scale Invasion of Ukraine
Hvordan har russisk og vestlig militær aktivitet i det europeiske Arktis utviklet seg etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022? Ser vi konturene av en mer fremoverlent og selvsikker russisk opptreden, og har NATO-allierte styrket sin tilstedeværelse? Kort sagt: Er vi vitne til en gjensidig skjerpet avskrekking? Disse spørsmålene blir desto mer presserende gitt at regionen huser en betydelig andel av Russlands sjøbaserte strategiske atomvåpenarsenal. Med denne bakgrunnen analyserer artikkelen utviklingstrekk i russisk og vestlig militær aktivitet i det europeiske Arktis, med særlig vekt på hvordan avskrekking kommuniseres gjennom militær tilstedeværelse og holdning. Studien finner at, til tross for påstander om det motsatte, forblir den militære hverdagen i det europeiske Arktis i stor grad uendret. Russlands aktiviteter synes å signalisere et ønske om å opprettholde status quo snarere enn en revisjonistisk kurs. Vestlige aktører har styrket sitt avskrekkingssignal, men holder fortsatt en avmålt militær profil.
Marc Lanteigne
Marc Lanteigne er spesialist på politikk og utenrikspolitikk i Kina og Øst-Asia (Japan, Sør-Korea, Taiwan), samt Oseania og stillehavsøyer, i till...
Arktisk sikkerhetskonferanse 2025: Fragmentering og polarisering
Med utgangspunkt i fjorårets suksess, har ASC25 som mål å bidra til en opplyst debatt om sikkerhetspolitikk i nordområdene.
Riskification and the production of threat: A comparison of risk assessments in cybersecurity and counter-terrorism
Denne artikkelen undersøker hvordan cybersikkerhet i økende grad forstås som risikostyring, snarere enn forebygging av konkrete trusler. Gjennom en sammenligning av det amerikanske cybersikkerhetsystemet EINSTEIN og det britiske kontraterrorprogrammet Prevent, viser vi hvordan ulike systemer for risikoanalyse former forståelsen for hva som utgjør trussel og hvordan risiko defineres. Mens Prevent baserer seg på normative vurderinger av trusler, det vil si, kjente definisjoner av hva som utgjør en trussel, definerer EINSTEIN trusler som avvik gjennom anomalideteksjon. Vi argumenterer for at risiko og trussel ikke er objektive kategorier, men produseres gjennom ulike samspill mellom teknologi, politikk, og sosiale forhold. På denne måten får vi bedre innsikt i hvordan sikkerhet som i økende grad automatiseres i forlengelse av maskinlæring, handler om risikostyring i stedet for forebygging av kjente eller konkrete trusler.
Norsk sikkerhetspolitikk: Veivalg og dilemmaer i en turbulent tid
Prosjektet undersøker hvordan Russlands krig mot Ukraina, økt stormaktsrivalisering og usikkerhet blant allierte påvirker norsk sikkerhetspolitikk, og hvordan Norge bør tilpasse seg et...
Strategisk initiativ for beskyttelse av kritisk maritim infrastruktur (SIDMI)
SIDMI-prosjektet styrker samarbeidet mellom Romania og Norge om beskyttelse av offshore energiinfrastruktur gjennom kunnskapsdeling, erfaringsutveksling og forskning på fremvoksende ut...
Et USA i endring: Hva nå for Norge, NATO og Europa?
Et nytt fokusnummer av tidsskriftet Internasjonal Politikk ser på hvordan Trumps politikk vil påvirke oss her hjemme.