Europeanisation of Norwegian security and defence policy. Nordic cooperation as vehicle.
Med Russlands invasjon av Ukraina har europeisk tryggleik blitt sett i høge beredskapen og betydninga av både EU og NATO forsterka. Val av ein meir isolasjonistisk president i USA igjen i 2024 eller 2028 kan ikkje sjåast bort frå. Å auke europeisk tryggleik og forsvar bør derfor vere eit sentralt mål for både Noreg og europeiske allierte, skriv NUPI-forskar Pernille Rieker i denne policy briefen. Ei slik europeisering bør sjåast som eit supplement til Noregs NATO-medlemskap, men bør innebere ei meir seriøs investering i ulike initiativ tatt av EU og viktige medlemsland (Frankrike og Tyskland), og dessutan initiativ tatt av Storbritannia. Styrking av nordisk tryggleik og forsvarssamarbeid bør også sjåast på som ein reiskap for ei svært velkommen europeisering av norsk tryggleiks- og forsvarspolitikk. Når Sverige og Finland no går inn i NATO og Danmark vender tilbake til EUs felles tryggleik og forsvarspolitikk (CSDP), er potensialet for nordisk tryggingssamarbeid som eit middel i ei slik europeisering stort, ifølgje denne policy briefen.
Navigating ASEAN-Myanmar Relations: The Phnom Penh Summit as a Critical Juncture for (Dis)Engagement
This article considers recent internal developments in Myanmar and how they strain external relations with the Association of Southeast Asian Nations (ASEAN). It identifies ASEAN’s Phnom Penh Summit as a critical juncture for disengaging the military government, engaging non-political entities and upgrading the 2021 Five-Point Consensus.
The Abe Legacy
Med det fryktelege drapet på tidlegare statsminister i Japan Shinzo Abe er ein viktig, men ikkje fullt ut ukontroversiell, politisk æra i landet over. Som Japans lengstsitjande statsminister lèt Abe etter seg ein viktig arv i politikken i landet, men også med tanke på kva rolle han ønskte at Japan skulle spele på verdsscena. I denne policy briefen deler NUPI-forskar Wrenn Yennie Lindgren og Richard Nakamura sine syn på implikasjonane som Abes bortgang har hatt for internasjonal politikk og økonomi.
Does security push democracy out of energy governance?
Er energidemokrati begrenset eller styrket ved å snakke sikkerhet? For å svare på dette spørsmålet må vi utforske forholdet mellom (energi)demokrati og (energi)sikkerhet, ved å trekke på erfaringene fra Critical Security Studies. Dette kapittelet søker å utforske tre teoretiske dikotomier. Den første er oppfatningen av sikkerhet som noe iboende negativt eller positivt, og hvordan det kan spille enten en disiplinerende eller en frigjørende funksjon. Videre ser kapittelet på endringen og ikke-endringen som sikkerhetspåkallelser medfører, samt betydningen av dette for overgangen mot en avkarbonisert verden og muligheten for å utvide omfanget av demokratisk styring underveis. Til slutt ser den på to muligheter for sikkerhetsavståelse fra «politikk som vanlig» – enten i form av Carl Schmitts «eksepsjonelle politikk», som har en klar autoritær og antidemokratisk kant, eller Hannah Arendts «det ekstraordinæres politikk». gi et løft til demokratisk legitimitet og bringe mening tilbake til politikken. Sammen med et menneskelig sikkerhetsperspektiv kan dette være en normativ plan for å tenke på hvordan sikkerhetshensyn kan låse opp det demokratiserende og frigjørende potensialet til den sosiotekniske overgangen til et energisystem med lavt karbon.
Norway needs energy and security policy coherence
I denne policybriefen argumenterer Paula Kivimaa og Kacper Szulecki for behovet for å koordinere energi- og sikkerhetspolitikk for å bedre møte de viktigste globale utfordringene: trusselen fra Russland, uventede sjokk knyttet til sabotasje og terrorisme, men også klimaendringer. Norge har ikke slike samordningsmekanismer. Dette er en potensiell svakhet i sammenheng med energiomstillingen og geopolitiske endringer. Formalisert politisk koordinering er ønskelig fordi det ikke bare gir effektivitet, men også åpenhet og demokratisk ansvarlighet.
Utfordrende kunnskapssamarbeid: Etiske og sikkerhetsrelaterte utfordringer som forskere og kunnskapsinstitusjoner i Norge møter i internasjonale samarbeid (UTFORDRINGER)
Prosjektet studerer etiske og sikkerhetsrelaterte utfordringer som forskere og kunnskapsinstitusjoner i Norge møter og håndterer i sine internasjonale samarbeid. ...
Verdens rikeste mann har geopolitiske ambisjoner. Derfor bekymrer Twitter-kjøpet.
Elon Musks involvering i ukrainakrigen og samtidige oppkjøp av Twitter reiser en rekke spørsmål og dilemmaer.
WEBINAR: Apokalyptisk religion og nasjonalisme: ein dobbel fare for demokratiet
På dette webinaret skal Anthea Butler snakke om kristennasjonalisme i USA og korleis desse religiøse nasjonalistane slår seg saman globalt for å destabilisere og hindre demokrati.