Nye våpen, gamle vrangforestillinger: Hvordan forstå Boris Johnsons atomvåpen-politikk
Hvis du ønsker å finne mening i Storbritannias atomvåpenpolitikk, er du nødt til å vende blikket innover, ikke utover. På samme måte som fartsstriper behager kun eieren av teppet, er det enklere å forstå Storbritannias nye atomvåpenpolitikk som en symbolsk gest rettet primært mot eget publikum på hjemmebane. Her er det viktig å forstå den politiske påvirkningen de etablerte begrensningene på opprustning har hatt på britisk atomvåpenpolitikk.
Security and defence challenges after the coronavirus
Hva er implikasjonene av pandemien på forsvars- og sikkerhetspolitkken på kort, mellomlang og lengre sikt?
UN Peacekeeping and the Kindleberger Trap
I nærmere et tiår har FN vært under press på grunn av et stort antall fataliteter, samt press fra medlemsstater om å kutte kostnader, særlig fra USA. Siden 2013 har ikke FN iverksatt noen nye store fredsbyggingsprosjekter, mens større prosjekter har blitt avsluttet i Côte d’Ivoire, Darfur, Haiti, Liberia og Sierra Leone. På det afrikanske kontinentet gjenstår fire store prosjekt - i Den sentralafrikanske republikk (SAR, MINUSCA), Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo, MONUSCO), Mali (MINUSMA) og Sør-Sudan (UNMISS). Også disse er under press for å kutte kostnader.
Krigen mot terror - et vanskelig bindemiddel mellom Russland og USA
I kjølvannet av terrorangrepene 11. september utviklet det seg et partnerskap mellom USA og Putins Russland. I dag synes det selvfølgelig at partnerskapet ikke ville vare. Men hvorfor sprakk det egentlig? Russland forkaster partnerskapet fordi det ikke møter Kremls forventninger om gjensidighet. Dessuten har Russland en helt annen oppfatning av hva årsakene til internasjonal terrorisme er og hvordan krigen mot terror skal utkjempes. Russlands gjenreisning under Putin er en underliggende faktor og innebærer at terrortrusselen etter hvert underordnes den mer tradisjonelle frykten for amerikansk militærmakt og dominans. Selv om en felles kamp mot terror stadig foreslås som bindemiddel for dårlige relasjoner, kan det neppe fungere som det i dagens nye kalde krig.
Security Communities in Crisis: Crisis Constitution, Struggles and Temporality
Hva skjer når sikkerhetsfellesskaper havner i krise? Og hvordan kan forskere gå frem for å forstå dynamikkene som oppstår når disse tett sammenvevde felleskapene mellom stater slår sprekker? Artikkelen utvikler et rammeverk som setter oss i stand til å forstå hvordan kriser påvirker dynamikken i sikkerhetsfellesskaper og bruker brexitprosessen som eksempel på en krise i et sikkerhetsfellesskap.
Russlands Kabul
Kreml har de siste årene pleid tettere kontakt med Taliban.
Gruppepress – fungerer det?
Kan Norge, gjennom tilslutning til Traktaten om forbud mot kjernevåpen, bidra til et effektivt gruppepress? Vil norsk tilslutning føre til at en bølge av europeiske land, NATO-land eller til og med atommaktene selv slutter seg til? Espen Mathy argumenterer for at gruppepress eller normpress mellom land kan påvirke andre land til å slutte seg til Traktaten om forbud mot kjernevåpen. Dette funnet gjelder likevel bare i de tilfellene hvor slik tilslutning ikke medfører noen stor sikkerhetspolitisk kostnad for landet.
Norges debatt om kinesiske investeringer: Fra velvillig til varsom
Den norske debatten om kinesiske investeringer og sikkerhet har gjennomgått et betydelig taktskifte på få år. Fra en situasjon hvor det i liten grad var en debatt, og hvor kritiske røster i hovedsak angikk bekymringer om arbeidsmiljøutfordringer, har kinesisk næringsvirksomhet i Norge nå også blitt en del av den sikkerhetspolitiske debattsfæren. To særtrekk gjør det norske eksempelet til en spesielt interessant studie av de fellesnordiske spørsmålsstillingene diskutert i denne Fokusspalten. Norsk økonomi har tjent særegent godt på det kinesiske veksteventyret, men Norge har også stått i en særegent vanskelig politisk stilling overfor Kina gjennom det siste tiåret. Kontrasten mellom disse to faktorene har stått sentralt i norsk Kina-debatt. Ikke desto mindre har den norske offentlige debatten rundt kinesiske investeringer vært relativt positiv. Dette har blant annet vært drevet frem av gode erfaringer blant norske selskaper som har blitt kjøpt opp av kinesiske partnere. Den offentlige samtalen har dog i nyere tid begynt å relatere til spørsmålet gjennom en politisk og sikkerhetsmessig vinkling. Dette er et taktskifte som ikke skyldes hendelser knyttet til eksisterende kinesisk aktivitet i Norge, men heller en norsk gjenspeiling av bredere globale og regionale trender. Huaweis rolle i den kommende utbyggingen av 5G-nettverket har vært et spesielt viktig bindeledd til denne internasjonale opinionsdreiningen.
Talk Africa: Return of the Taliban
Talibans dramatiske maktovertakelse i Afghanistan har sendt geopolitiske sjokkbølger gjennom mange deler av verden, det afrikanske kontinentet inkludert. Hvordan disseser situasjonen ut for flyktninger og på den humanitære fronten, og er det lærdom å hente for afrikanske land?
Putins mareritt kan gjenoppstå i Afghanistan
Talibans seier i Afghanistan skaper nye geopolitiske muligheter for Russland, men kan også komme til å bli et mareritt for Putin.