Improving the impact of the UN Peacebuilding Commission and enhancing the synergy of the Peacebuilding Architecture - Input Paper for the 2025 (...
FN sin Fredsbyggingsarkitektur vart etablert i 2005 og består av Fredsbyggingskommisjonen, Fredsbyggingsfondet og Kontoret for fredsbygging. I 2025 fyller Fredsbyggingsarkitekturen 20 år og skal i samanheng med dette jubileet bli evaluert. Denne rapporten er eit innspel til denne evalueringa og skriven av forskarar ved Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI). Den er informert av NUPI sin omfattande forsking på konflikt og fred, inkludert forsking som vart utført i samband med Fredsbyggingsarkitekturen sine evalueringar under eigne 5, 10 og 15 års-jubileum. Hovudutfordringane som denne forskinga syner er ei oppfatning av at Fredsbyggingskommusjonen manglar gjennomslag og relevanse. Etter vår vurdering er den merksemda som Fredsbyggingskommisjonen gir til enkeltland og regionar på sin dagsorden for vilkårleg og flyktig til å produsere meiningsfull informasjon og analyse. Dette er eitt av hovudområda som analysa peikar mot for mogleg forbetringa. Denne rapporten legg difor vekt på å framskaffe eit utval med praktiske tilrådingar med omsyn til korleis Fredsbyggingskommisjonen kan få meir gjennomslag, samt korleis synergiane i Fredsbyggingsarkitekturen kan gjerast sterkare.
Russlandskonferansen 2024
Improving UN peacekeeping performance through evidence-based impact assessments
I denne episoden tar vi et dypdykk inn i det såkalte "Comprehensive Planning and Performance Assessment System for UN Peacekeeping Operations (CPA...
Women, Peace and Security in MONUSCO: Trends, Lessons and Emerging Practices
Denne rapporten undersøker hvordan FNs fredsbevarende operasjon i Den demokratiske republikken Kongo (MONUSCO) har arbeidet med kvinner, fred og sikkerhetsagendaen i perioden 2010 til 2021. Rapporten studerer hvordan kvinner, fred og sikkerhet reflekteres i MONUSCO’s mandater i denne perioden, samt hvordan FN-operasjonen har jobbet med å implementere de delene av mandatet som omhandler kvinner, fred og sikkerhet. En vurdering av tilnærmingen til kvinner, fred og sikkerhet i mandatet, og implementering av dette, gir innsikt i hvilke muligheter og begrensninger FNs fredsbevarende styrker står ovenfor når det gjelder å fremme kvinners beskyttelse og meningsfull deltakelse i de kontekstene der de sendes ut. Rapporten bidrar med anbefalinger til FN og medlemsland for hvordan de kan jobbe for a styrke implementeringen av Kvinner, fred og sikkerhet-aspektene i i DR Kongo og andre FN-operasjoner. Den er produsert av det NUPI-ledede Nettverk for forskning på fredsoperasjoners effektivitet (EPON).
Prestige and punishment: Status symbols and the danger of white elephants
Denne artikkelen identifiserer og analyserer det iboende potensialet for backlash i staters søken på statussymboler. Selv om tap av status ofte har blitt forbundet med innenlandsk motstand og svekket legitimitet for regjerende myndigheter, har litteraturen om status hittil ikke utforsket hvordan søken etter status kan slå tilbake, selv når en stat faktisk lykkes i å oppnå et slikt symbol. Vi argumenterer for at backlash er en iboende risiko ved søken på status, grunnet multivokaliteten til kostbare statussymboler. Vårt heuristiske rammeverk legger til rette for å undersøke kritikkformer som fremstiller statussymboler som irrasjonelle eller uberettigede, kostbare tiltak, noe som undergraver deres legitimerende funksjon og potensielt kan omgjøre dem til stigma. Empirisk identifiserer vi tre former for kritikk i reaksjonene på Brasils vertskap for VM i 2014 og OL i 2016. Til tross for anerkjennelsen av den symbolske verdien ved å være vert for disse mega-arrangementene, kritiserte det brasilianske publikummet også regjeringen for alternativkostnader, særinteresser og den underdanigheten som fulgte med. Gjennom to skygge-casestudier – om backlash mot Storbritannias fornyelse av Trident atomvåpensystemet og Norges militære intervensjoner mellom 1999 og 2012 – dokumenterer vi hvordan disse kritikkformene knyttet til statussymboler kan overføres på tvers av kontekster.
Klima, fred og sikkerhet i Den sentralafrikanske republikk
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Central African Republic
Den sentralafrikanske republikk (SAR) er svært utsatt for virkningene av klimaendringene på grunn av sosioøkologiske sårbarheter og vedvarende usikkerhet. Faktorer som bidrar til sårbarhet er blant annet fraværet av statlig tilstedeværelse, mangel på forvaltning av naturressurser, og lav motstandsdyktighet på lokalt – og husholdningsnivå. Selv om sikkerhetssituasjonen i landet har forbedret seg de siste årene, er den fortsatt ustabil; fraksjoner av opprørsgruppen Koalisjonen av patrioter for endring (CPC), selvforsvarsgrupper og andre væpnede aktører ender regelmessig opp i konfrontasjoner med regjeringsstyrker, allierte og leiesoldater som Wagner-gruppen (nå Africa Corps) i rurale områder. Et skiftende klima og den forverrede sikkerhetssituasjonen i Sahel og Great Lakes-regionen har drevet pastoralister lengre inn i SAR, og tidligere i sesongen, og bidrar til ytterligere spenninger. I tillegg har ringvirkningene av krigen i Sudan forverret den humanitære situasjonen i SAR, særlig i Vakaga og Haute-Kotto distriktene.
Krigen i Gaza og Libanon: splinten mellom Vesten og resten?
Klima, fred og sikkerhet i Colombia
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Colombia
Colombias langvarige konflikt resulterte i fredsavtalen mellom den colombianske regjeringen og geriljagruppen Colombias revolusjonære væpnede styrker (FARC) i 2016. Avtalen inkluderte mål om å oppnå fred gjennom landreformer, reintegrering av tidligere stridende, håndtering av ulovlig dyrking, sikre utbedring av skadet jord samt sikre frivillig tilbakevending for internt fordrevne. En kombinasjon av tilstedeværelsen til ikke-statlige væpnede grupper, vold, sosial ulikhet og miljøutfordringer er imidlertid med på å hindre gjennomføringen av fredsavtalen, særlig i rurale områder. Siden 2022 har den nåværende regjeringen fulgt en politikk som innebærer ‘Absolutt Fred’, sammen med gjennomføringen av fredsavtalen. Dette innebærer blant annet fredssamtaler med væpnede grupper og håndteringen av strukturell vold, rasistisk motivert diskriminering, kjønnsulikhet, sosiale ulikheter og miljøhensyn. Dette faktaarket fokuserer på hvordan klimarelatert risiko for fred og sikkerhet samhandler med spesifikke bestemmelser i fredsavtalen, og gir en oppdatering på situasjonen siden 2022.