Russland i nord: svekket eller styrket?
Hva skjer med Russland i nord etter fire år med krig? FNI-forskere ser nærmere på utviklingen i russisk Arktis, hvor energi, fiskeri, sikkerhet og forholdet til Kina får stadig større betydning, også for Norge.
Frokostseminar: Etterkrigsvalg i Ukraina - utfordringer og forutsetninger
Dette seminaret vil diskutere de juridiske, operative, sikkerhetsmessige og samfunnsmessige aspektene ved forberedelse til valg i Ukraina.
Hvem drepte den liberale internasjonale ordenen – og hva kommer nå?
Senter for Geopolitikk inviterer til foredrag om verdens mest presserende krimgåte: «Hvem drepte den liberale internasjonale ordenen – og hva kommer nå?».
Environmental dimensions of conflict in the Lake Chad region
I denne episoden av The World Stage snakkar Cedric de Coning (NUPI) med Louise Lieberknecht (tidlegare GRID-Arendal), som er ein av forfattarane b...
Hybrid threats in high latitudes: Facing Russia on Svalbard
Kari Aga Myklebost (UiT), Stian Bones (UiT) og Thomas Nilsen (the Independent Barents Observer) utforsker Russlands vedvarende bruk av hybride virkemidler på Svalbard. De anbefaler Norge å møte denne utviklingen med en todelt strategi som avskrekker hybride trusler og styrker norsk motstandskraft gjennom bedre institusjonelle forsvar, økt bevissthet i befolkningen, tettere internasjonalt samarbeid og støtte til uavhengige redaktørstyrte medier.
Hvem drepte den liberale internasjonale ordenen – og hva kommer nå?
Senter for Geopolitikk og NUPI inviterer til foredrag om verdens mest presserende krimgåte: «Hvem drepte den liberale internasjonale ordenen – og hva kommer nå?».
Environmental dimensions of conflict in the Lake Chad region
Denne rapporten belyser dei miljømessige dimensjonane ved konflikt i Tsjadsjø-regionen. Den undersøkjer korleis utryggleik påverkar miljøet, og korleis konfliktdynamikk vert forma av miljøfaktorar. Han er eit bidrag til eit prosjekt leia av NUPI som skal studere effektiviteten til den regionale strategien for stabilisering, motstandskraft og gjenoppbygging (RS-SRR).
Ubalansen i Russlands krigsøkonomi
Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har russiske myndigheter i økende grad omorganisert økonomien for å støtte krigsinnsatsen. I de første årene kom krigsutgiftene på toppen av allerede høye budsjetter, finansiert av ekstraordinært høye petroleumsinntekter, tapping av oppsparte midler og økende statlig låneopptak. Dette kunnskapsnotatet tar for seg hvordan den voldsomme pengebruken har gitt den økonomiske aktiviteten et løft, men også bidratt til et overopphetet arbeidsmarked og press på produksjonskapasiteten. I 2025 har de makroøkonomiske ubalansene nådd en grense, og veksten har bremset opp. For å finansiere krigen videre, har regimet gradvis nedprioritert sivile formål, og skjerpet skatte- og avgiftsnivået. Det redegjøres for at krigsøkonomien trolig kan videreføres i noen år til, men til økende kostnad: privatnæringsliv og velferdsordninger svekkes, og de politiske og sosiale belastningene blir stadig større.