Caught in the liberal pragmatic trap? How political parties viewed energy dependence on Russia in three European countries 2012–2022
Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, og den påfølgende beslutningen om å stoppe gasseksporten til Europa, ble Europas energiavhengighet av Russland vist til fulle. I denne artikkelen kartlegger forfatterne energiforholdet til Russland i tre europeiske land som i analyseperioden mellom 2012 og 2022 var blant Russlands viktigste energikunder: Polen, Tyskland og Nederland. Videre undersøker de hvordan dette spørsmålet har blitt behandlet – om i det hele tatt – i partiprogrammer ved valg i samme periode. Å undersøke partiprogrammer, hevder forfatterne, gir ny innsikt og en bedre forståelse av hvordan energipolitikken og forholdet til Russland ble sett på i de tre landene – og i EU generelt i den perioden. Artikkelen identifiserer to ideelle typer – de ‘liberale pragmatistene’, som behandlet sterk gjensidig energiavhengighet som et mulig konfliktdempende tiltak, og de ‘harde kjernerealistene’, som så på sterk energiavhengighet av Russland som en mulig kilde til strategisk trussel. Artikkelen er skrevet som en del av forskningsprosjektet "Russian Policies of Influence in the Populist-Pragmatic Nexus" (PRORUSS), som er finansiert av Norges forskningsråd (NFR).
Norway and Romania: Navigating Information Warfare
Studien «Norway and Romania: Navigating Information Warfare» utforsker bruken av desinformasjon, propaganda og interferens for å manipulere offentlig diskurs midt i Ukraina-krigen. Den diskuterer hvordan disse taktikkene utnytter historisk sensitivitet og grensesensitivitet for å delegitimere Ukraina og avlede fra de globale økonomiske konsekvensene av russisk aggresjon. Forskningen fremhever hvordan slike strategier prøver å flytte skylden og påvirke internasjonale oppfatninger til fordel for Russland. Studien analyserer hvordan russisk politisk krigføring manifesterer seg i både Norge og Romania, og fokuserer på hvert lands særtrekk. Denne studien er en av leveransene fra FLANKS II-prosjektet utført i smararbeid mellom New Strategy Center i Romania og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) i Oslo.
ARENDALSUKA: Demokratisk tilbakegang – blåser det en autoritær vind over Afrika?
Demokratiet i Afrika under lupen på Arendalsuka.
Verden er farligere, men bryr nordmenn seg?
Hvordan havnet Wagner i Afrika?
De lager vodka, har satt i gang en ølkrig med Frankrike, driver gruver, og lar en langhåret hipstertype i dress drive propagandamaskineriet. Men k...
Hvordan havnet Wagner i Afrika?
Reinforcing Trust, Evoking Nostalgia and Contrasting China: Japan's Foreign Policy Repertoire and Identity Construction in Myanmar
In the immediate aftermath of the military coup in Myanmar in February 2021, Western countries and the EU condemned the coup, imposed targeted sanctions against military leaders and military-owned companies, and redirected essential humanitarian aid to NGOs. Japan, however, chose to neither align with its democratic allies nor completely suspend its aid. Despite a long and complicated pre-war history and limited engagement after 1988, Japan-Myanmar relations experienced a resurgence between 2012 and 2021. This article contends that one key driving force in contemporary relations is identity construction. Drawing on the literature on relational identity and foreign policy repertoires, the article demonstrates how the discursive statements and embodied practices of a network of Japanese identity entrepreneurs activate, negotiate, and renegotiate the identities of the Japanese Self and its Others. Through an analysis of interviews conducted with elite stakeholders in Myanmar and Japan, the article studies Japan’s constructed identity as an economic great power and post-war development pioneer, peace promoter, and diplomatic mediator. It finds that Japan constructs its identity temporally in terms of nostalgia (natsukashisa) and a longing for a time when Japan was a post-war industrial powerhouse, but also spatially in terms of Japan’s legal, moral, and industrial superiority over other countries involved in Myanmar’s development, in particular vis-à-vis China.
Gendering Security Sector Reform through Capacity Building? The MINUSMA Specialized Police Team on Crime Scene Management
En viktig del av internasjonal fredsbygging er støtte til reform av sikkerhetssektoren i konfliktrammede stater. Dette gjøres blant annet ved å tilby kapasitetsbygging gjennom innsatser i FNs fredsoperasjoner. Fra 2019 til 2022 sørget et norskledet polititeam for kapasitetsbygging innen åstedsgranskning til maliske sikkerhetsstyrker som en del av FNs fredsbevarende styrker i Mali (MINUSMA). De norske offiserene jobbet med å organisere kurs og som mentorer for de maliske offiserene. Denne artikkelen bruker eksempelet fra MINUSMA til å studere hvordan ekstern støtte til reform kan bidra til å fremme kjønnsperspektiver i sikkerhetssektoren i konfliktrammede land. FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 og Kvinner, fred og sikkerhetsagendaen oppfordrer FNs medlemsland til å bidra til økt kvinneandel og integrering av kjønnsperspektiver i FNs fredsoperasjoner. Til tross for dette, settes det ikke alltid søkelys på kjønnsperspektivet når slik støtte tilbys. Analysen viser at de norske offiserene arbeidet aktivt for å fremme likestilling og kvinners deltakelse, til tross for at det ikke var en sentral del av prosjektet, og uten at det fantes referanser til resolusjon 1325 eller kvinner eller kjønnsperspektiver i prosjektdokumentet. I stedet viste offiserene til at kvinners deltakelse og likestilling er innlemmet i den «norske måten å jobbe på», samt MINUSMAs mandat som grunnlag for dette arbeidet. Feministisk forskning skiller mellom en tradisjonell og transformerende tilnærming til hvordan en arbeider med kjønn og sikkerhetssektorreform, der en tradisjonell tilnærming innebærer at man jobber innenfor eksisterende strukturer med for eksempel å øke kvinners deltakelse eller for at kvinner skal motta samme type kompetanseheving. En transformerende tilnærming vil derimot innebære at man tar en nærmere titt på disse strukturene, og at man ser på hvordan kvinners roller i sikkerhetssektoren påvirkes av samfunnsmessige, kulturelle og religiøse normer. Artikkelen finner at arbeidet hovedsakelig har lent seg på tradisjonelle forståelser av kjønn, og at mulighetene for kapasitetsbygging til å bidra til dypere endringer i sikkerhetssektoren derfor er begrenset. Funnene tyder dermed videre på at individuelle offiserer kan gjøre mye for å fremme kvinners deltakelse og kjønnsperspektiver, men mer radikal transformasjon av sikkerhetssektoren vil trolig kreve handling på mer strukturelt nivå.
Anniken Elise Erlandsen
Anniken er vitenskapelig assistent på Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar, og jobber blant annet med Konsortiet for terrorismeforskning. Hu...