NUPIpodden #6: Truer presidentvalget freden i Colombia?
Søndag 17. juni avgjør Colombianerne hvem de vil ha som sin neste president. Blir det vinneren av første valgomgang, Høyresidens kandidat Ivan Duq...
NUPIpodden #7: Vennskapene som beveger verden
Gomlende på hver sin pølse i brød så de ut som to bestevenner på basketkamp, USAs daværende president Barack Obama og Storbritannias daværende sta...
NUPIpodden #10: Hva skjer med EUs forsvar?
Vi ser nærmere på det europeiske forsvarssamarbeidet – og hva Brexit kan ha å si for forsvar og sikkerhet i Europa. NUPI-forsker Øyvind Svendsen s...
NUPIpodden #12: Kan du forvente hjelp fra Norge hvis du kommer i trøbbel i utlandet?
Skal vi hente hjem fremmedkrigere som har reist til Syria for å slutte seg til IS? Brukte norske myndigheter for mye penger på å få hjem to drapsd...
NUPIpodden #13: Trusselen fra teknologien – slik kan demokratiet hackes
Hvor lett er det egentlig å hacke demokratier? Hva kan hackerne faktisk gjøre? Og hvor sannsynlig er det at noen prøver å hacke norske valg? I epi...
NUPIpodden #14: Den usynlige opprustningen i Sør-Korea
Det er i ferd med å skje noe i nabolandet til et av verdens mest kjente diktaturer. Mens Kim Jong-un og Nord-Korea ofte tar oppmerksomheten med te...
NUPIpoddden #15: Hvilken liberal orden?
Vi hører stadig at den internasjonale liberale orden er i krise. På den ene siden er den utsatt for press utenfra, fra stater som Russland og Kina...
Utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig
I en mer tilspisset geopolitisk tid, er sannsynligheten økende for at verdens største statlig eide fond vil bli del av utenrikspolitiske problemstillinger. Både fordi skillet mellom politikk og økonomi er vanskeligere å opprettholde i 2024 enn på 90-tallet, samt fordi fondet er blitt så enormt stort. Andre land ofte verken skjønner eller godtar fullt ut at det er et skille mellom fondet og Norges øvrige politikk. Fondets framtid er av fundamental interesse for Norge. Norske myndigheter bør derfor forberede seg på at mer vanskelige utenrikspolitiske problemstillinger for fondet trolig kommer.
Emigrant external voting in Central-Eastern Europe after EU enlargement
The European Union's Eastern Enlargement of 2004–2007 triggered a large wave of migration. While the influence of Central-Eastern European (CEE) migrants on Western European politics has been studied, the impact of outward migration and political remittances “sent” by expatriates remain unexplored, despite the salience of democratic backsliding and populist politics in the region. We ask how external voting among migrants differs from electoral results in homelands over time, drawing on an original dataset gathering voting results among migrants from six CEE countries in fifteen Western European host countries. Using models estimated with Bayesian ordinary least squares regression, we test three hypotheses: two related to the disparity of diaspora votes from homeland party systems over time; and one to the ideological leanings of diasporas. We observe a growing discrepancy and note that diaspora votes follow the ideological fluctuations in the country of origin but distort it, with CEE migrants voting for more liberal and more economically right-wing parties than voters ‘at home’.