BRICS, Energy and the New World Order
ONS (Offshore Northern Seas) er en stor olje- og energikonferanse som finner sted annethvert år. I 2012 ble for første gang politikere og næringslivsledere invitert til ONS Summit. Til toppmøtet bestilte ONS en NUPI-rapport om BRIKS-landene, med et særlig søkelys rettet mot energi. Hovedrapporten er tverrfaglig, og ble 28. august 2012 presentert på ONS av NUPIs direktør Ulf Sverdrup. Kapittel 1 av Karl Rich og Elana Wilson Rowe undersøker BRIKS-landenes roller som energiprodusenter og -konsumenter. Med Russland og Brasil som store produsenter, og Kina, India og Sør-Afrika som nettoimportører og konsumenter, utgjør BRIKS en heterogen gruppe. Kapittel 2 av Arne Melchior tar for seg endringer i fordelingen av verdens BNP og handel, som har en sterk innvirkning på verdens energietterspørsel. Det har i femti år vært en stor omfordeling av økonomisk masse fra Vest-Europa til Asia. Det siste tiåret har Nord-Amerika hatt en sterkere nedgang, mens nye regioner som Afrika og Latin-Amerika har vokst. En ny økonomisk verdensorden er langt på vei kommet. Kapittel 3 av Sverre Lodgaard undersøker BRIKS rolle på sikkerhetsområdet, med et særlig fokus rettet mot energisikkerhet. Ved å støtte «westfalske» normer om ikke-intervensjon, kan BRIKS-land i noen grad styrke sin egen tilgang til energi fra ulike regimer. Disse normene, og felles holdninger «mot Vesten» kan også bidra til mer BRIKS-samarbeid på sikkerhetsområdet. Kapittel 4 av Stein Sundstøl Eriksen og Ole Jacob Sending vurderer Kinas og Indias roller i Afrika, og frykten for et «kappløp om Afrika». Analysen underbygger ikke en slik frykt. Integrasjonen mellom BRIKS og Afrika er en illustrasjon på de raskt voksende nye koblinger og samarbeid «utover Vesten». I to bakgrunnsartikler foretar Arne Melchior en dypereanalyse av verdenshandel og økonomisk vekst, med store datasett for en lengretidsperiode. Analysen bekrefter omfordelingen av økonomisk makt og framvekstenav en ny økonomisk verdensorden. Veksten i Asia er industridrevet, med øktintra-regional handel. Veksten i de nye regionene det siste tiåret er i størregrad drevet av råvarer, med mer handel på tvers av kontinenter, og med enfallende andel for industrivarer i verdenshandelen. En kortversjon av funnene i dette prosjektet kan leses i denne artikkelen i Hvor hender det: https://www.nupi.no/index.php/nupi/Publikasjoner/Innsikt-og-kommentar/Hvor-hender-det/HHD-2011/Nye-stjerner-i-verdenspolitikken-BRIKS
Russia's Encounter with Globalization: Actors, Processes and Critical Moments
The chapters of this book analyse an increasingly important dimension of Russian politics, namely responses to globalization. How do Russia’s policy actors understand and seek to meet the political challenges of the 21st century? Emphasis is placed on understanding how Russian domestic politics shape this international engagement. Thematically, the focus is on Russia’s external engagement with areas of policy relating broadly to globalization, namely energy, climate, health, direct foreign investment, finance, and international terrorism.
Russian and Caspian Energy Developments (RUSSCASP)
RUSSCASP har som mål å undersøke drivkrefter i russisk og kaspisk energieksport, energiutvikling i nordområdene og den potensielle rolle utenlandske energibedrifter vil kunne få i denne regionen....
Kaperne kommer!
I en kommentar i Aftenposten i februar sammenlignet Inger Anne Olsen dagens sjørøveri utenfor Somalia med kapervirksomhet utenfor norskekysten under Napoleonskrigene, en praksis hun refererte til som «piratvirksomhet med statlig velsignelse». Sammenligningen er uheldig på mange nivåer, men ikke minst fordi den visker ut skillet mellom kaper og sjørøver, et skille som kunne bety liv eller død både for de mennene som bar karakteristikkene og for de som var om bord i skipene de bemektiget seg. Sammenblandingen er imidlertid forståelig; der de fleste har et relativt klart bilde av hva en sjørøver er eller var, tror mange fortsatt at man snakker om «kaprere» når man forsøker å diskutere kapere. Og selv forfatteren av boken om norske sjørøvere, som gjør et poeng av å skille mellom sjørøvere og kapere, faller for fristelsen til å omtale de norske kaperne under Napoleonskrigene som sjørøvere (Hetland 2008). Den første målsettingen med denne artikkelen er derfor å klargjøre hva en kaper var, og hvordan de skilte seg fra sjørøvere. I et norsk perspektiv er det påfallende hvor lite kunnskap som finnes om kapere. I kystbyer på Sør-Vestlandet finnes en levende bevissthet om kapervirksomheten under Napoleonskrigene, med kaperdager og lokale spel. I den nasjonale bevisstheten er det allikevel kaptein Sabeltann og sjørøvere som assosieres med Sørlandets private voldsmakt. Historisk sett har Norge som kystnasjon imidlertid vel så mye erfaring med kapere som med sjørøvere, og den andre målsettingen med denne artikkelen er å skissere kort hvilke erfaringer vi har med kapere i Norge og å antyde noen grunner til at kaperne har blitt glemt.