Utenrikspolitikk for et konkurransedyktig norsk næringsliv
Dette notatet er et sammendrag av RESPONS-prosjektets konferanse i Stavanger den 20. mars 2024. Vertskapet var Universitetet i Stavanger (UiS), i samarbeid med Næringsforeningen i Stavangerregionen, NHO Rogaland, Innovasjon Norge, Offshore Northern Seas (ONS), Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og Utenriksdepartementet.
Klima, miljø, energi og teknologi
Dette notatet er et sammendrag av RESPONS-prosjektet heldagskonferanse på NTNU i Trondheim 15. november 2023.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Myanmar
Myanmar har en av verdens høyeste konsentrasjoner av mennesker som er sårbare for påvirkningene av klimaendringer, da 40 % av befolkningen bor i lavtliggende områder langs kysten. Etter et militærkupp i 2021 ble State Administration Council (SAC) møtt med stor motstand som igjen trigget konfrontasjoner med etnisk væpnede organisasjoner (EAOer) og lokale antijunta-militser. Konflikt har forsterket landets sårbarhet for klimaendring og miljømessig degradering.
Climate change and peacebuilding: sub-themes of an emerging research agenda
Klimaendringer har dype effekter på global sikkerhet og fredsbygging. Mens eksisterende forskning hovedsakelig har fokusert på sammenhengen mellom klimaendringer og konflikt, har den i stor grad oversett det komplekse samspillet mellom klimaendringer, konfliktrammede stater og fredsbygging. Klimaendringer forverrer eksisterende sårbarheter i konfliktrammede samfunn ved å legge til stress i levebrødet og påvirke mat-, vann- og energisikkerheten negativt. Dette er spesielt bekymringsfullt ettersom klimaendringene ofte merkes mest akutt i omgivelser der offentlige institusjoner allerede ikke klarer å møte befolkningens behov. Følgelig kan klimaendringer bidra til å forverre situasjonen og hindre evnen til å opprettholde, forsterke og bygge fred. Selv om utøvere i fredsbyggingsfeltet har begynt å reagere på effektene av klimaendringer, har akademisk forskning ikke i tilstrekkelig grad adressert spørsmålet om hvordan klimaendringer påvirker fredsbygging og hvordan fredsbyggingsstrategier kan reagere effektivt. For å fylle dette gapet er det nødvendig med en tverrfaglig tilnærming som trekker fra klimasikkerhet, miljøfredsbygging, miljøstudier og freds- og konfliktstudier for å utvikle en forskningsagenda som omfatter skjæringspunktene mellom klimaendringer og fredsbygging. Ved å erkjenne viktigheten av klimaendringer i fredsbyggingsarbeid, tar denne forskningsagendaen sikte på å gi kritisk innsikt og veilede fremtidige studier.
Slik vil Ukraina-krigen påverke norsk energi
Building peace through a sustainable environment
Hvorfor bør vi koble miljø sammen med fred og konflikt? Er det muligheter for samarbeid om klima og miljøspørsmål i en verden med økt geopolitisk...
The Political Economy of Global Climate Action: Where Does the West Go Next After COP28?
Denne rapporten gir en kritisk og ærlig undersøkelse av landskapet for global klimainnsats. Gjeldende tiltak er utilstrekkelige, selv midt i påfølgende FN-klimakonferanser som bygger på suksessene fra Parisavtalen i 2015. Den argumenterer for at den gradvise fremgangen som så langt er oppnådd, er utilstrekkelig for å adressere den eskalerende klimakrisen. Utfordringer med innenrikspolitisk økonomi og mangel på global styring er i stor grad å klandre. Vi identifiserer flere relaterte barrierer for effektiv klimainnsats, inkludert mismatchede tidsrammer, delt offentlig og privat ansvar, kompleksiteten av globale utfordringer, og problemer med global kollektiv handling og fordeling av byrder. Rapporten utforsker de distribusjonelle kostnadene ved klimapolitikk, og legger vekt på effektene av populisme på klimainnsats (og omvendt), samt behovet for en rettferdig overgang. Utfordringer med global styring kan tilskrives grensene for eksisterende multilaterale institusjoner og det vedvarende vanskelige geopolitiske og makroøkonomiske utsikter. Vi avslutter med å tilby et sett av spesifikke politikkanbefalinger, som spenner over bedriftsskattlegging, offentlig investering, mekanismer for langsiktig forpliktelse, grensesnittet mellom klimainnsats og energisikkerhet, bedriftsansvar, og imperativet for en rettferdig, likeverdig og deltakende overgang. De foreslåtte strategiene kan bidra til å oppnå tidskonsistent, avgjørende og systemisk handling som takler den presserende klimakrisen, bygget på politiske insentiver og disincentiver. Dette systematiske perspektivet – fokusert på politisk økonomi og begrensninger i global styring – må anvendes på alle klimainnsatspolitikker for å ligge foran kurven i det globale og innenrikspolitiske miljøet vi befinner oss i.
The failure to decarbonize the global energy education system: Carbon lock-in and stranded skill sets
Den globale energiomstillingen medfører en omrokkering av yrker og arbeidsmarkeder, som igjen er avhengig av tilgang på arbeidskraft med riktig utdanning og kompetanse. Denne studien undersøker hvor raskt høyere utdanning, globalt sett, skifter fokus fra fossil energi til fornybar energi i sitt undervisningsinnhold. Artikkelen er basert på en gjennomgang av 18 400 universiteter, hvorav 6142 universiteter i 196 land tilbyr energispesifikke utdanninger. Studien sammenligner forekomsten av utdanningsprogram rettet mot fossil og fornybar energi. Funnene viser at omstillingen til fornybar energi globalt ikke gjenspeiles i endringer i høyere utdanning. Universiteter fortsetter å prioritere kull- og petroleumsstudier. I 2019 hadde 546 universiteter fakulteter og/eller studieprogrammer dedikert til fossil energi, mens kun 247 universiteter hadde fakulteter og/eller studieprogrammer i fornybar energi. Så mange som 68% av verdens energirelaterte utdanninger var rettet mot fossil energi, og kun 32% fokuserte på fornybar energi. Dette vil si at universiteter ikke klarer å imøtekomme den økende etterspørselen etter arbeidskraft innen ren energi. Med den nåværende endringstakten vil energirelaterte utdanninger først være 100% dedikert til fornybar energi i år 2107. Ettersom en karriere varer rundt 30 til 40 år, oppstår det en risiko for langsiktig karbon «lock-in» og utdatert kompetanse gjennom (feil)utdanning. Resultatene indikerer også at utviklingsland henger etter industriland på dette området, til tross for at de har et større behov for fagpersoner innen fornybar energi. Sammen med manglende kapital, underutviklede reguleringsrammeverk for fornybar energi og inngrodde interesser i fossil energi, kan misforholdet mellom energirelatert utdanning og behovene til fornybar energisektor hindre energiomstillingen i mange utviklingsland.
Gir inntrykk av «business as usual» i Arktis