Climate, Peace and Security Fact Sheet: Somaila*
Somalia continues to grapple with increasingly severe and frequent climate shocks that impede people’s livelihoods, worsen the existing humanitarian crisis and influence local conflict dynamics over access to natural resources. In November 2025, after four consecutive failed rainy seasons had affected millions of people, the Federal Government of Somalia (FGS) declared a national drought emergency. Strong El Niño conditions are forecast to bring wetter-than-usual conditions during the October–December 2026 deyr rainy season, with a high risk of floods in central and southern Somalia. Some communities experience successive periods of drought and flooding without sufficient time to recover between shocks. These adverse effects of climate change are interacting with a volatile security situation, influenced by political competition and fragmentation, as well as continued clashes with al-Shabab, which contribute to deepening an already dire humanitarian crisis.
Polhavet 2050
Avgjørende spørsmål melder seg i takt med at endringsraten øker. Hva vil de mange konsekvensene være for økosystemer, politiske relasjoner, mulig ressursutnyttelse, og for miljø og sam...
Fra væpnet konflikt til klimarisiko
I 2021 ble utviklingsbistanden til Afghanistan stanset, inkludert over 800 millioner dollar i klimafinansiering. Hva betyr det for det tekniske samarbeidet om klimatilpasning?
Polhavet Arctic Ocean 2050: Science Plan
Polhavet 2050 samler norske og internasjonale forskere og eksperter i et ti år langt program som skal forstå dagens arktiske hav, og vise veien videre i tiden fremover. Gjennom tverrfaglig forskning, innovasjon og internasjonalt samarbeid skal programmet levere kunnskap og verktøy for bærekraftig bruk, bevaring og geopolitisk motstandskraft i Arktis. Denne forskningsplanen er skrevet av arbeidsgruppen for Polhavet 2050 som består av 18 partnerinstitusjoner. Medforfatter fra NUPI er Elana Wilson Rowe. Andre forfattere er: A., Årthun, M., Dodd, P., Jentoft, S., Renaud, P., Müller, M., Dankel, D., Bertino, L., Bluhm, B., De Lucia, V., Ellingsen, K., Husum, K., Ingvaldsen, R., Jensen, Ø., Jørgensen, L. L., Jørgensen, S. L., Langehaug, H ., Mooney, P., Østhagen, A., Øverjordet, I. B., Oye, V., Pedersen, M. P., Skodvin, K. E., Søreide, J. E., Sørensen, A., Storelvmo, T., Thorsnes, T., Tjiputra, J., Wilson Rowe, E. og Yoccoz, N.
Polhavet Arctic Ocean 2050: Implementation Plan (2026 -2028)
Polhavet 2050 samler norske og internasjonale forskere og eksperter i et ti år langt program som skal forstå dagens arktiske hav, og vise veien videre i tiden fremover. Gjennom tverrfaglig forskning, innovasjon og internasjonalt samarbeid skal programmet levere kunnskap og verktøy for bærekraftig bruk, bevaring og geopolitisk motstandskraft i Arktis. Denne planen dekker perioden 2026-2028, og gir en oversikt over de konkrete oppgavene de 18 partnerne i det norske konsortiumet skal dekke i denne denne perioden. Medforfatter fra NUPI er Elana Wilson Rowe. Andre forfattere er: A., Årthun, M., Dodd, P., Jentoft, S., Renaud, P., Müller, M., Dankel, D., Bertino, L., Bluhm, B., De Lucia, V., Ellingsen, K., Husum, K., Ingvaldsen, R., Jensen, Ø., Jørgensen, L. L., Jørgensen, S. L., Langehaug, H ., Mooney, P., Østhagen, A., Øverjordet, I. B., Oye, V., Pedersen, M. P., Skodvin, K. E., Søreide, J. E., Sørensen, A., Storelvmo, T., Thorsnes, T., Tjiputra, J., Wilson Rowe, E. og Yoccoz, N.
Energy
Dette oppslagsverksbidraget til IPSA Companion to Political Science gir en kort introduksjon til energi som tema i statsvitenskapen og fungerer som en veiviser til de mest sentrale begrepene og forskningsarbeidene på feltet. Bidraget gjennomgår sentrale debatter om energisikkerhet, energifattigdom, energiomstilling og energipolitikk, samt nyere perspektiver på energirettferdighet og energidemokrati. Målet er å gi studenter, forskere og andre interesserte en oversikt over hvordan energi har blitt et viktig politisk spørsmål, og hvilke klassiske og nyere verk som har formet forskningen på området.
Fashionably or fatally late? exploring NDC procrastination in the UNFCCC
Parisavtalen bygger på at alle land jevnlig oppdaterer sine klimamål og viser hvordan de skal kutte utslipp. Etter den globale gjennomgangen av klimainnsatsen i 2023 skulle alle land sende inn nye klimaplaner innen februar 2025. Likevel gjorde bare 16 av 198 land dette innen fristen. Selv flere måneder senere hadde bare 64 land levert, noe som dekker rundt 30 prosent av verdens utslipp. Denne studien undersøker hvorfor så mange land utsetter arbeidet med å levere klimaplanene sine, et fenomen vi kaller «NDC-prokrastinering». Basert på 23 landstudier, rapporter og observasjoner fra klimaforhandlingene i Bonn finner vi fire hovedforklaringer. Mange land mangler penger, kapasitet eller fagkompetanse. Andre sliter med utilstrekkelige utslippsdata eller kompliserte beregninger. Politiske forhold som valg, regjeringsskifter, krig og økende motstand mot klimapolitikk kan også forsinke arbeidet. I tillegg velger enkelte land å vente av strategiske eller taktiske grunner. Forsinkelsene viser at klimaplanene tas på alvor og krever omfattende arbeid. Samtidig reiser den utbredte mangelen på levering spørsmål om hvor robust det internasjonale klimasamarbeidet er. Studien peker på en grunnleggende utfordring: Hvordan kan land både lage detaljerte og realistiske planer og samtidig øke klimaambisjonene raskt nok til å møte klimakrisen?