Det å stå utenfor EU gjør ikke Norges klimapolitikk mer ambisiøs
Artikkelen diskuterer Norges klimapolitikk i lys av landets utenforskap. Til tross for påstander om at Norge, utenfor EU, kan ha større autonomi i utformingen av klimapolitikken, viser studien at dette ikke nødvendigvis fører til mer ambisiøse klimamål. Siden 2009 har Norge valgt å innordne seg etter EU, samarbeide på klimaområdet og oppdatere sine mål i tråd med de europeiske. Gjennom en sammenligning med Sverige, kommer artikkelen frem til at EU-medlemskapet ikke har begrenset Sveriges evne til å forfølge en ambisiøs klimapolitikk nasjonalt og internasjonalt. Artikkelen avdekker også utfordringene Norge står overfor som følge av sitt utenforskap, spesielt innenfor energisektoren, hvor avhengigheten av vannkraft og olje- og gassindustrien vanskeliggjør klimapolitiske tiltak. På tross av Norges internasjonale initiativer innen klimafinansiering og skogbevaring, argumenterer artikkelen for at EU-medlemskap ikke nødvendigvis ville begrense Norges ambisjoner som global klimaleder. Til slutt peker studien på utfordringene ved å stå utenfor EU og understreker behovet for en grundig vurdering av de potensielle fordelene og begrensningene ved utenforskapet.
Krig i Europa – Hva skjer med Nordens forsvars- og sikkerhetspolitikk?
Hvilken diagnose kan vi sette på Norden? Og hvordan ser bildet ut nå som Russland har invadert Ukraina? Norge, Danmark og Island har NATO i ryggen...
Har Putin satt Sikkerhetsrådet sjakkmatt?
Har krigen i Ukraina dyttet sikkerhetsrådet ut i en eksistensiell krise? Spørsmålet har kommet til uttrykk i flere debatter, både i Norge og inter...
Kan EU takle en ny flyktningkrise?
Flyktningkrisen i 2015 var et sjokk for de europeiske landene, og EU har fått kritikk for hvordan de håndterte den på. Nå er det flere ting som ty...
Libanon på kanten av stupet
Hva er det med Libanon som gjør at landet står på kanten av stupet? Det er ikke en ettpartistat, de har mer ytringsfrihet her enn i andre land i r...
The UN Secretary-General’s New Agenda for Peace: What new challenges will it address?
Hvilke problemer kommer sannsynlighvis til å bli dekket i Agenda for Peace? Hvorfor er det viktig? FNs generalsekretær António Guterres har kalt f...
Does BRICS' expansion signify conflict between the West and the rest?
Er BRICS en geopolitisk konkurrent til vesten? I denne episoden av The World Stage reflekterer Thor Olav Iversen (NUPI), Cedric de Coning (NUPI) o...
How to Become a Hegemon
I denne episoden setter Nupi's Ole Jacob Sending seg ned sammen med Professor Dan Nexon fra Georgetown University for å snakke om hvordan internas...
How to Become a Hegemon
I denne episoden setter Nupi's Ole Jacob Sending seg ned sammen med Professor Dan Nexon fra Georgetown University for å snakke om hvordan internas...
Technology and maritime security in Africa: Opportunities and challenges in Gulf of Guinea
Sikkerhetstrusler til sjøs undergraver sikkerhet og trygghet på havet og, i sin tur, kyststatenes innsats for å utnytte ressursene i deres maritime domene. Denne påstanden er sann for kyststater og Små Øystater i Utvikling (SIDS) på det afrikanske kontinentet, der begrensede maritime håndhevelseskapasiteter har økt sikkerhetstruslene til sjøs, som ulovlig, urapportert og uregulert fiske, piratvirksomhet og væpnet ran til sjøs, dumping av giftig avfall og andre ulovlige aktiviteter. Afrikanske mariner og deres utenlandske partnere utnytter de mulighetene teknologien gir for å forbedre sikkerhet og trygghet. Teknologi har ført til identifikasjon av kriminelle på havet, deres fangst og rettsforfølgelse, noe som gjør den avgjørende for å forbedre maritim sikkerhet. Som sådan er fordelene med dens bruk for maritim sikkerhet ubestridelige. Imidlertid innebærer bruk av teknologi utfordringer som må vurderes. Med dette i tankene, gir vår forskning et originalt bidrag ved å utforske mulighetene for å bruke teknologi til å fremme maritim sikkerhet og trygghet i Afrika, suksesser og utfordringer med vekt på Guineabukten-regionen. Basert på spørreundersøkelsesdata fra personell innen maritim lov-håndhevelse, byråer som støtter implementeringen av Yaoundé-kodeksen (2013), og en gjennomgang av relevant litteratur og politiske dokumenter, hevder vi at teknologi har betydelig forbedret bevisstheten om det maritime domenet og effektiv implementering av maritim sikkerhet og trygghet i Guineabukten. Det er imidlertid avgjørende å adressere eksisterende begrensninger og styrke menneskelig kapasitet for å opprettholde denne fremgangen.