Diplomati og utenrikspolitikk

Norsk utenrikspolitisk idehistorie, 1890-1940

Norges utenrikspolitiske ideverden er særegen. Denne boka tar for seg idetradisjonene som slo inn i norsk politikk rundt forrige århundreskifte, og som i tiden etter bidro til å forme Norges forestillinger om verden omkring oss og om Norges plass og rolle i den. Liberale argumenter har formet den norske fredstanken, betoningen vår av folkerettens sentrale plass og av internasjonalt samarbeid i ordnede, universelle former. Men hvor kommer disse ideene fra, og hvorfor slo de så dype røtter i Norge? Forfatterne viser hvilke forestillinger og ideer som har vært og er tonengivende i norsk utenrikspolitikk, og setter disse inn i et større, politisk og idehistorisk perspektiv. De viser blant annet hvordan den liberale fredstanken har vært en vedvarende kraft i det utenrikspolitiske ordskiftet og diskuterer hvorfor Norge har manglet en konservativ idetradisjon. Norges naboland har hatt et markant innslag av maktpolitiske resonnementer som har manglet i den norske idetradisjonen.

Norden og Kina: «Smått er godt» Islands økonomiske diplomati med Kina.

Although Iceland has a shorter diplomatic history with China in comparison with the other Nordic states, the island nation has built a strong relationship with Beijing which has been dominated by economics, especially the bilateral free trade agreement struck in 2013. Although Iceland is not a major factor in Chinese trade, the Sino-Icelandic relationship has demonstrated China’s commitment to small state diplomacy and Arctic relations.

Norsk forsvarspolitikk. Territorialforsvar og internasjonal innsats 1990-2015

Norsk forsvarspolitikk har gjennomgått store omstillinger siden den kalde krigens slutt, spesielt i perioden 1990–2005. Regjering og Storting sendte stadig flere soldater til fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner i utlandet, mens Forsvaret selv fremdeles hadde forsvar av landet som sitt primære fokus. Forfatter Græger viser hvordan kald krig-tenkningen og etablerte praksiser i forsvaret og forsvarsmiljøer lenge bremset en politisk ønsket omstilling fra invasjonsforsvar til innsatsforsvar tilpasset internasjonale operasjoner. Boken viser hvordan norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk er tett sammenvevet, og stadig utfordres av endringer i trusselbildet og i NATO, men løfter også fram de nasjonale forutsetningene for handling. Forfatteren har analysert debatter både på Stortinget og innen Forsvaret, og kombinerer dette med studier av hvordan forsvarspolitikken utformes i praksis – blant annet gjennom langtidsplanlegging, militær utdanning og profesjonsutvikling. Boken tilfører ny kunnskap om forhold av vesentlig betydning for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Veivalg

Veivalg Utenriksminister Børge Brende har varslet at det i løpet av året skal lages en ny stortingsmelding som skal belyse aktuelle internasjonale utviklinger og skissere en ny norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Hva bør han ta opp?

Diplomatic cooperation: an evolutionary perspective