Reputation crisis management and the state: Theorising containment as diplomatic mode
Hvordan reagerer stater i møte med sterk internasjonal kritikk av deres hjemlige politikk og praksiser - kritikk som potensielt kan skade deres omdømme? Hvilke verktøy har regjeringer, byråkrater og diplomater i verktøykassa når de skal håndtere slik kritikk? Denne artikkelen tar utgangspunkt i teorier om diplomatisk krisehåndtering og statlige strategier for å bygge og opprettholde et godt internasjonalt omdømme. Sentrale bidrag til faglitteraturen har pekt på at stater gjerne ha valget mellom å avvise, akseptere eller kontre slik kritikk. Vi peker i vår artikkel på at særlig diplomater ofte vil velge en fjerde strategi, nemlig det som på engelsk kalles 'containment'. Da handler det om å åpne for, lytte til og romme kritikken, uten at den direkte anerkjennes eller avvises. Eksemplet vi bruker for å undersøke og belyse dette er norske diplomaters møte med demonstrasjoner mot og sterk kritikk av norsk barnevern de siste fem årene. Vi observerer at en viktig del av diplomatenes arbeid i disse sakene, handlet om å holde kommunikasjonskanaler åpne og hindre at konfliktene eskalerte og skadet relasjonene med berørte land.
Norway as an in-between for Russia: Ambivalent space, hybrid measures
Dette treårige prosjektet omhandler det høyrelevante spørsmålet om Norges status etter det sikkerhetspolitiske vannskillet i 2014 (Krim-anneksjonen): Er Norge i ferd med å få en usikke...
Using satellite data and machine learning to study conflict-induced environmental and socioeconomic destruction in data-poor conflict areas: The ca...
Denne artikkelen eksperimenterer med bruk av kunstig intelligens for å tolke satellittbilder av konfliktområder for å bedømme hvor stor skade det er på miljø og samfunn. Konflikten i Rakhine-provinsen på grensen mellom Myanmar og Bangladesh brukes som case for studien.
Governance, Social Policy, and Political Economy: Trends in Norway’s Partner Countries
In 2017–2018, NUPI (the Norwegian Institute of International Affairs) headed a project where political economy analyses were undertaken in eleven of Norway’s partner countries. These analyses were published as eleven separate reports. The reports focused on power relations and political developments in the partner countries, but they also analyzed the nature of governance. After the publication of the World Bank’s Worldwide Governance Indicators for 2019, the MFA approached NUPI and requested that we summarize the findings of this report for Norway’s eleven partner countries and assess these findings in light of the political economy analyses. We were also asked to investigate whether there were any connections between the nature and quality of governance on the one hand, and the nature of social policies and the human rights situation on the other. This report presents the findings of this assessment of the governance scores in the light of the above-mentioned political economy analyses. The report is structured as follows: Firstly, after briefly describing the governance indictors used by the World Bank, we summarize the eleven countries’ scores on the various governance indicators. Secondly, we assess the evolution of governance in the eleven countries, by comparing the scores in the 2019 report with those from 2011. Thirdly, we summarize the findings of the political economy analyses of the eleven countries and discuss how they fit with the governance scores. Finally, we present the eleven countries’ expenditure on social policies, as reported in the ILOs World Social Protection Report, and the human rights situation for the partner countries, and then describe how these findings relate to the governance scores.