Using satellite data and machine learning to study conflict-induced environmental and socioeconomic destruction in data-poor conflict areas: The ca...
Denne artikkelen eksperimenterer med bruk av kunstig intelligens for å tolke satellittbilder av konfliktområder for å bedømme hvor stor skade det er på miljø og samfunn. Konflikten i Rakhine-provinsen på grensen mellom Myanmar og Bangladesh brukes som case for studien.
Governance, Social Policy, and Political Economy: Trends in Norway’s Partner Countries
In 2017–2018, NUPI (the Norwegian Institute of International Affairs) headed a project where political economy analyses were undertaken in eleven of Norway’s partner countries. These analyses were published as eleven separate reports. The reports focused on power relations and political developments in the partner countries, but they also analyzed the nature of governance. After the publication of the World Bank’s Worldwide Governance Indicators for 2019, the MFA approached NUPI and requested that we summarize the findings of this report for Norway’s eleven partner countries and assess these findings in light of the political economy analyses. We were also asked to investigate whether there were any connections between the nature and quality of governance on the one hand, and the nature of social policies and the human rights situation on the other. This report presents the findings of this assessment of the governance scores in the light of the above-mentioned political economy analyses. The report is structured as follows: Firstly, after briefly describing the governance indictors used by the World Bank, we summarize the eleven countries’ scores on the various governance indicators. Secondly, we assess the evolution of governance in the eleven countries, by comparing the scores in the 2019 report with those from 2011. Thirdly, we summarize the findings of the political economy analyses of the eleven countries and discuss how they fit with the governance scores. Finally, we present the eleven countries’ expenditure on social policies, as reported in the ILOs World Social Protection Report, and the human rights situation for the partner countries, and then describe how these findings relate to the governance scores.
Uformelle elitar som lokale byråkratar: Kvifor det å jobbe som skatteoppkrevjar aukar den lokale ansvarskjensla for byhøvdingar i Kongo
Vi er glade for å kunngjere at dette semesterets tredje seminar i vår Tax for Development Webinar-serie vil finne stad tysdag 13. april kl. 15:00. Foredragshaldar er Jonathan Weigel (London School of Economics). Han vil presentere artikkelen “Informal elites as local bureaucrats: Why working as a tax collector increases the local accountability of city chiefs in Congo”
A Governance and Risk Inventory for a Changing Arctic
Elana Wilson Rowe, Ulf Sverdrup, Karsten Friis, Geir Hønneland og Mike Sfraga advarer i dette kapitlet mot å anse konflikt- og samarbeidstrender i Arktis som binære termer. Mens USA og Europa bestemt vil konfrontere ondsinnet aktivitet i regionen, fortsetter alle parter med å ‘vise forpliktelse til samarbeid og felles løsninger på felles utfordringer’. I dette kapitlet går forfatterne gjennom faktorer og drivere som støtter og utfordrer stabiliteten i Arktis. De minner om at ‘samarbeid i konflikt’ lenge har vært normen i regionen, noe som har gjort det mulig for samarbeidsstyring å utvikle seg trass militær rivalisering mellom NATO og Russland. Å fokusere på ‘narrativer eller praksiser rundt strategisk konkurranse alene’ er lite hensiktsmessig for pågående dialog i regionen, noe som er essensielt for å ta opp regionale og globale implikasjoner av klimaendringer. Forfatterne oppfordrer policymakere til å være mer proaktive i hvordan de tar opp fremvoksende styringsutfordringer knyttet til utfordringer innen sikkerhet og økonomisk utvikling, for å unngå ‘politiske vippepunkter’ som kan gjøre samarbeid vanskeligere.
Resilience in the age of crises
Denne forskningsrapporten undersøker konseptet 'resiliens' som en respons på ustabilitet og turbulens. Mens 'resiliens' brukes av flere internasjonale organisasjoner og nasjonalstater, hersker det usikkerhet og mangel på enighet om hva konseptet egentlig betyr – det betegner både evnen til å motsette seg endring, samtidig som det betyr det å være tilpasningsdyktig. Denne rapporten gir klarhet i debatten rundt 'resiliens' og argumenterer for at det er nødvendig å inkludere tid som en dimensjon når 'resiliens' skal brukes.
Politique africaine et méditerranéenne de la France : vers une réinvention de l’exceptionnalisme ?
Engasjement i Afrika er fremdeles kjernen i den franske utenrikspolitikken. I løpet av de siste tjue årene har denne politikken gjennomgått betydelige endringer, som ser ut til å bekrefte hypotesen om at en ny form for fansk eksepsjonalisme i Afrika fortsatt er en realitet. Det er ingen hemmelighet at fransk utenrikspolitisk praksis i Afrika har hatt et negativt image knyttet til Françafrique - et negativt ladet konsept som refererer til patronat og korrupte aktiviteter fra franske og afrikanske politiske, økonomiske og militære aktører. Denne utenrikspolitikken synes til å ha bli erstattet en ny tilnmærmingen. Hvordan kan denne karakteriseres? Er den fremdeles et instrument for å styrke fransk eksepsjonalisme, og i så fall hvordan? Er i det hele tatt eksepsjonisme fortsatt et fruktbart konsept for å forstå den franske utenrikspolitikken generelt, og overfor Afrika spesielt?