The Impact of Covid-19 on the Women, Peace and Security Agenda.
• Women appear to be disproportionately affected by Covid-19 • Pushback on global commitment to gender equality • Gender equality and human development are correlated: focussing on gender equality will have a catalytic effect on the SDGs • The increasing strain on peace operations is likely to have a negative effect on the WPS agenda.
Handelen med medisinske varer og Covid-19
Koronaepidemien har synliggjort sårbarhet for medisiner og medisinsk utstyr. Skaper globalisering større eller mindre sårbarhet? - Flertallet av verdens land importerer sin medisin, og bare 18 land er netto eksportører. - Eksporten er dominert av Vest-Europa, med Kina og India et stykke ned på listen. - Globalisering har ført til spredning av risiko for medisinske varer med flere leverandørland og mindre konsentrasjon av eksporten. En hovedgrunn er økt eksport fra små land i Europa. - På mer detaljert varenivå er bildet mer blandet, med økt konsentrasjon i en del tilfeller. - Eksportrestriksjoner bidrar til markedskollaps og økte priser, som særlig rammer fattige land som importerer alt de trenger. - For Norge er europeisk samarbeid viktig for medisinsk beredskap.
Norway: Crisis highlights normality in bilateral relations with China
Kapittelet beskriver situasjonen for Norge og er del av en større rapport om Kinas relasjoner til europeiske land under COVID-19 pandemien. Situasjonen i Norge har vært preget av mindre støy og kontroverser enn tilfellet har vært i flere andre land. Kina har bidratt med smittevernsutstyr til Norge i form av kommersielle og veldedige leveranser. Kinas rolle i pandemien har vært debattert også i norske medier, og kinesiske representanter brukt tradisjonelle og sosiale medier til å imøtegå kritikk og fremme sine syn.
Dynamics of de facto state patron-client relations (DeFacto)
Nesten alle de facto-stater som overlever i noe tid har en "patron" eller "beskytterstat" som sørger for sikkerhetsgarantier og økonomisk støtte. Ofte har dette før...
The role of the UN Security Council in cybersecurity: international peace and security in the digital age
At the 75th anniversary of the United Nations, the UN Security Council is faced with difficult questions about its efficacy, relevance and legitimacy. The leading powers and the permanent members (P5) of the Security Council – China, France, Russia, the UK and the USA – are drawn into a heavy contest over the world order. Power lines are (to be) drawn in an increasingly digital, interconnected and multi-stakeholder society. So far, despite the language from heads of states, global media houses and from leaders of international organizations including NATO and the UN, none of the P5 countries have brought cyber to the UNSC. Other countries – for instance, Lithuania and the Netherlands – have considered introducing cybersecurity issues in the Council, but no action has followed. One of the most recent members-elect, Estonia, has pledged to take the issue up. To stay relevant and act up on its responsibility for international peace and security, the Security Council will have to establish itself vis-à-vis cyber issues. The goal of this chapter is to examine why and how. To what extent do questions pertaining to digital threats and cybersecurity fall within the mandate of the Council and what could it address given the politically tense times among the P5.