Skoleoppgaver og undervisningsmateriell er flyttet til NUPI Skole

Hvor hender det?

NUPIs artikkelserie om internasjonal politikk
Illustrasjon: Ajay Kumar Singh/Pixabay

Hva er globalisering, og hvorfor har det gjort oss mer sårbare for pandemier?

Korona og globalisering

Publisert: 11. mai 2020

Plutselig ble hele verden rammet av en unntakstilstand. Fly ble satt på bakken, skoler og kafeer stengte. I tillegg mistet mange jobben. Hva var det som skjedde, og hva forteller covid-19-dramaet oss om globalisering?

Koronapandemien er en global krise: Den rammer mennesker over hele verden.

Vi er snart åtte milliarder, og de aller fleste av oss har hørt om sykdommen og har fått livene våre forandret av den. Den er en verdenshistorisk begivenhet som vil få konsekvenser for økonomi, politikk, identitet, kultur og mellommenneskelige relasjoner i lang tid. Trolig er denne krisen den mest betydningsfulle globale hendelsen siden annen verdenskrig, og ingen kan vite sikkert hva de langsiktige virkningene blir.

2: Covid-19 fra Kina til Chile

Det var sent i 2019 at det som viste seg å være et nytt koronavirus hadde begynt å spre seg i storbyen Wuhan i det sentrale Kina. De neste månedene spredte sykdommen, kjent som covid-19, seg eksplosivt og eksponentielt, altså ved fordobling. Tallene var beskjedne i begynnelsen, men snart var flere millioner mennesker smittet, og mange tusen var døde. De fleste smittede ble riktignok friske, men mange trengte behandling, og kapasiteten på sykehusene i flere land ble sprengt.

Over hele verden ble strenge sikkerhetstiltak iverksatt for å begrense spredningen. Skoler, barnehager og universiteter ble midlertidig stengt, restauranter og kafeer likeledes. Offentlige arrangementer, fra debattmøter til konserter og fotballkamper, ble avlyst, og alle som hadde mulighet, ble oppfordret eller pålagt å jobbe hjemmefra.

Selv om det var en viss variasjon fra land til land, var det mange likheter mellom rådene og påleggene som ble gitt fra myndighetene i ulike deler av verden, fra Chile til Mongolia, fra Irland til Indonesia.  

3: Globaliseringens tette bånd

For å forstå hvordan og hvorfor vi er blitt så påvirket av det nye koronaviruset, er det viktig å forstå hva globalisering er. Globalisering kan defineres som helheten av prosessene som gjør verden stadig mer integrert på tvers av landegrenser. Den har økonomiske, politiske, kulturelle og miljømessige dimensjoner.

  • Økonomisk  er alle verdens land avhengige av internasjonal handel og produksjon. En vare som settes sammen på en fabrikk i Tyskland kan ha komponenter produsert i Kina, råvarer importert fra Marokko og en stor del av markedet i USA.
  • Politisk  eksisterer et stort antall avtaler mellom land, men enda viktigere er internasjonalt samarbeid gjennom overnasjonale organisasjoner som FN-systemet. Antall internasjonale organisasjoner har økt raskt siden 1950-årene.
  • Kulturelt  blir stadig større deler av verdens befolkning preget av de samme strømningene, fra reklame og film til engelskkurs og forbruksvaner.
  • Når det gjelder miljøet, er hele planeten som et gigantisk økosystem, der forurensning og utslipp i ett land påvirker klima og miljø i andre land.


4: Sommerfugleffekten

Mellom 1980 og 2020 firedoblet verdenshandelen seg. Flytrafikken har også økt voldsomt dette århundret. I 2004 var det registrert rundt to milliarder flyreiser ― i 2019 hadde tallet mer enn doblet seg. Dessuten bor stadig flere av oss bor i byer. I 2007 levde for første gang i verdenshistorien over halvparten av verdens befolkning i byer. Vi er mer og oftere i kontakt med andre enn noen gang før, også over landegrensene. 

Den konstante utvekslingen av varer og tjenester, den økte kommunikasjonen og kontakten over landegrensene har ført til betydelig økonomisk vekst globalt, men den skaper også sårbarhet.

Vi er alle gjensidig avhengige av hverandre takket være milliarder av usynlige, tynne, men viktige bånd som forbinder oss over hele planeten. I en globalisert verden går det faktisk an å si at alt henger sammen med alt. Det er ikke mulig å stenge grensene og beskytte seg hundre prosent mot påvirkning utenfra, noe pandemien minner oss om.

Globalisering viser at endringer på ett område, skaper store ringvirkninger. En metafor som brukes i forskningen om komplekse systemer, kalles sommerfugleffekten. Den tar utgangspunkt i en sommerfugl som flakser med sine små vinger i Rio de Janeiro og dermed skaper en bitteliten luftstrøm. Denne luftstrømmen møter en annen, større luftstrøm og endrer retningen på den. Lignende effekter forplanter seg oppover i systemet, og resultatet blir en orkan i Texas.

Liten tue kan velte stort lass, heter det også. Koronakrisen er en glimrende illustrasjon på at ordtaket har fått ny relevans i en globalisert, sammenvevet tid som skaper store muligheter, men også like stor sårbarhet.

Foto: Jacqueline Macou/Pixabay

Den begynte trolig ved at en kunde på markedet i Wuhan ble smittet av et skjelldyr (pangolin), som i sin tur var blitt smittet av en flaggermus. Denne lokale, tilsynelatende ubetydelige hendelsen medførte, bare tre måneder senere, at tusenvis av fly stod på bakken over hele verden, millioner av mennesker hadde mistet levebrødet, flere milliarder levde under streng statlig overvåkning og med begrenset bevegelsesfrihet, børskursene falt, og statsledere snakket som om landet deres befant seg i krig.

Flytrafikken sank med over 90 prosent i mars 2020, sammenlignet med mars 2019. Dette sier noe om krisens omfang.

Det var generell enighet blant eksperter om at koronakrisen ville føre til et voldsomt tilbakeslag for verdensøkonomien. Den forteller oss derfor noe vesentlig om den økonomiske globaliseringens vesen og om hvor tett sammenvevet verdens befolkning er i det 21. århundret. En grunn til at det er viktig forstå hvordan den globale økonomien fungerer, er at den påvirker praktisk talt alle andre aspekter ved samfunnet, fra personlig livsstil til internasjonal politikk.

Foto: Imagebroker/lilly/NTB Scanpix

Flyselskaper har blitt kraftig rammet av koronapandemien. 

5: Sykdomsepidemier i verdenshistorien

Sykdom har forandret historiens gang tidligere. Historikere mener at den justinianske pesten  i 541 førte til en varig svekkelse av Det østromerske riket. Dette markerte starten på den ustabile og kaotiske folkevandringstiden i europeisk historie.

Under den europeiske erobringen av Amerika fra 1492 og utover, døde inntil 90 prosent av kontinentets befolkning av sykdommer europeerne hadde brakt med seg, og som den amerikanske befolkningen manglet motstandskraft mot. Dette gjorde erobringen lettere enn den ellers ville ha vært.

Den mest berømte pandemien i verdenshistorien er likevel Svartedauden, som herjet i store deler av Europa og Asia fra 1330-tallet til 1340-tallet, med jevnlige senere utbrudd. I Europa førte befolkningsnedgangen til en svekkelse av adelen og overklassen. Siden det var færre arbeidere, kunne de som var igjen kreve høyere lønn. Det var mye ledig jord, og fattigbønder kunne bli mer velstående.  Europa fornyet seg etter pesten, men i arabiske land førte pesten først og fremst til nedgangstid. Arabisk kultur hadde lenge ligget foran den europeiske blant annet innen vitenskap og arkitektur, men nå snudde det.

Den siste store pandemien, før koronapandemien, var Spanskesyken fra 1918–19. Den førte ikke i seg selv til store samfunnsendringer, men første verdenskrig gikk mot slutten da denne influensapandemien begynte å spre seg. Hvilken effekt Spanskesyken kunne hatt om den kom i fredstid, er det umulig å vite.

På bakgrunn av kunnskap om pandemier i verdenshistorien, er det ikke utenkelig at den nåværende pandemien også vil få varige sosiale, politiske og økonomiske konsekvenser.

6: Antiglobalister

Tidligere epidemier har også vist at det er vanlig å lete etter syndebukker, gjerne utlendinger eller minoriteter. På samme måte som USAs president i mars 2020 omtalte korona som «det kinesiske viruset», ble europeiske jøder ofte utpekt som ansvarlige for pestepidemier i tidligere tider.

Med unntak av Kina, oppfatter alle land det som om sykdommen kommer utenfra. I enkelte afrikanske land har det vært rapportert om sjikane og trusler mot europeere, ettersom viruset er blitt innført der av folk som har vært i Europa. Når dine medmennesker potensielt er bærere av en sykdom som kan være skadelig for deg og din familie, er det nærliggende å bli mistenksomme overfor andre mennesker generelt, og fremmede folk spesielt.



I et større perspektiv er det tydelig at koronapandemien allerede blir  brukt av politiske krefter som går inn for mer grensekontroll, mindre innvandring og nasjonalistisk tilbaketrekning, altså bevegelser og partier som gjerne omtales som antiglobalister.

Samtidig viser pandemien at alle mennesker er i samme båt og avhengige av hverandre. Det foregår et intenst internasjonalt samarbeid for å utvikle medisiner, og globale helseorganisasjoner fra Leger Uten Grenser til WHO betrakter den som en global krise som ikke kan løses av enkeltland. Pandemien kan med andre ord både føre til økt nasjonalistisk tilbaketrekning og en styrket global humanisme. Siden viruset er globalt, kan pandemien føre til en erkjennelse av at vi er én menneskehet som må løse problemet i fellesskap.

7: Verden etter pandemien

I løpet av mars 2020 forandret koronaviruset verden. Bremsene ble satt på, og det skjedde overalt nesten samtidig. Slik ble vi minnet om hvor avhengig verdens befolkning er av globaliseringen, men også hvor sårbare enkeltsamfunn er.

Globaliseringen blir neppe den samme igjen. Selv om pandemien dempes gjennom ulike typer tiltak, tyder mye på at viruset vil leve videre i lang tid.

Sosialt vil det være begrensninger på mobilitet og fysisk kontakt i form av handel og reising mellom land. Utstrakt transnasjonal kontakt, altså kontakt på tvers av grenser, vil være forbundet med frykt og risiko.

Vi vil fortsatt ha mye kontakt, men på andre måter. Alle typer digitale tjenester har fått, og vil fortsette å nyte godt av, et voldsomt oppsving. Det vil være lettere å være Netflix enn SAS – ikke bare i 2020, men antakelig også i 2021. Nettmøter, digitale konserter og videomøter vil erstatte mange fysiske møter, også i tiden fremover.

Økonomisk er det nødvendig å tenke nytt på grunn av de høye arbeidsledighetstallene og krisen i den økonomien. Verdenshandelen vil ikke kunne stoppe helt opp – for hvordan skal da Mauritius få olje og Norge få hvete? Men den vil bli regulert på nye måter, der helse og sikkerhet kanskje blir viktigere enn økonomisk vekst og fortjeneste.

Politisk kan resultatet bli både forsterket nasjonalisme og mer internasjonalt samarbeid.

Det er mulig at verden vil endre kurs. I en mannsalder har forskere og miljøorganisasjoner påpekt at det globale økonomiske systemet er på kollisjonskurs med økologi, klima og kommende generasjoners velferd. Kanskje nedkjølingen av verdensøkonomien og menneskers dagligliv vil føre til at et mer bærekraftig verdenssamfunn nå fremstår som et realistisk alternativ og ikke bare en utopi?

Én lærdom det går an å være enig om, er at globaliseringen fører til rask og ukontrollert spredning av mange slags ting og fenomener, på godt og vondt; fra indiske mangoer og japanske biler til filmer på Netflix – og virussykdommer. Den sammenvevede verden i dette århundret har skapt stor rikdom og økonomisk vekst, men den har også ført til store klimaproblemer og – altså – en medisinsk katastrofe med ringvirkninger for hele verdenssamfunnet.