Golfen, USA og krigen i Iran: Farvel, Pax Americana?
EN VIKTIG ALLIERT: Bildet ble tatt under et møte mellom den saudiarabiske kronprinsen Mohammed bin Salman og president Donald Trump i Det hvite hus i november 2025.
Golflandene har historisk vært kjent for oljerikdom og relativt fredelige forhold. Etter flere tiår med USA som viktigste sikkerhetsgarantist, ble forholdet mellom golflandene og USA virkelig satt på prøve da Trump gikk til angrep på Iran i februar. Hva har det å si for land som Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater når angrepet på Iran drar dem inn i en krig de ikke ønsket seg?
Startskuddet på valentinsdagen
Historisk sett har golflandene sett på seg selv som fredelige enklaver i Midtøsten. I motsetning til naboland som Iran og Irak, har golflandene også i mange år hatt et godt forhold til USA. For å forstå hvor det hele begynte, må vi spole tiden tilbake til valentinsdagen i 1945. Da møttes Saudi-Arabias kong Abdulaziz bin Abdulrahman Al Saud president Franklin D. Roosevelt ombord på et amerikansk krigsskip.
– Her lovet USA å garantere sikkerheten i den arabiske Golfen, i bytte mot sikker tilgang på olje, sier NUPI-forsker Tine Gade.
Siden da og frem til 1990-tallet fortsatte USA å styrke forholdet ikke bare til Saudi-Arabia, men også til flere av golflandene.
– Da Irak invaderte Kuwait i august 1990, kom det som et sjokk på alle landene i regionen, men også på hele verden, og det ble ganske tydelig at Kuwait hadde ikke mulighet til å stille opp militært uten utenlandsk støtte. Så USA kom til unnsetning i Operation Desert Storm. Det ble et vendepunkt i dette forholdet, forklarer NUPI-forsker Charlotte Lysa.
Siden Operation Desert Storm, har USA hatt militær tilstedeværelse i golflandene permanent. Dette er det vi i dag kjenner som basepolitikken.
– I starten var det faktisk så mange som 100 000 amerikanske soldater i Midtøsten. Etter 11. september 2001, og de påfølgende invasjonene av Afghanistan og Irak, ble disse basene brukt i kampen mot terrorisme. Men selvfølgelig, disse basene og de amerikanske sikkerhetsgarantiene i Golfen har aldri vært noen sånn Nato-artikkel fem, som sier at angrep på ett land er et angrep på alle. Det er mye mer uavklart enn det, forklarer Gade.
LYTT TIL PODKASTEPISODEN HER:
En sikkerhetsgaranti satt på prøve
Målet med de amerikanske militærbasene var at de skulle fungere som en sikkerhetsgaranti mot angrep fra land som Iran. Men i 2011 begynte troverdigheten til denne garantien å slå sprekker.
– Det begynte i 2011, da Mubarak-regimet falt. Det var et sjokk for andre autoritære regimer, spesielt for Golf-monarkiene, at USA ikke sto opp for sin allierte og lot Mubarak-regimet falle. Samtidig fikk man signaler fra Obama-administrasjonen om at de ønsket å trekke seg gradvis ut av Midtøsten. Men det har aldri skjedd, og de blir bare mer og mer viklet inn i kriger i Midtøsten, sier Gade.
Vision 2030 ble lansert av Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman i 2016. Målet var å diversifisere økonomien, altså å ha flere økonomiske bein å stå på enn bare olje og gass. For utenrikspolitikken betød det at Saudi-Arabia ønsket å være mindre avhengige av USA, blant annet ved å satse på egen våpenindustri.
– De har store ambisjoner, men det er litt uklart hvor mye våpen Saudi-Arabia faktisk produserer selv, og hva dette betyr for forsvarsevnen deres. De pusher veldig hardt på imagebygging, og de deltar på alle våpenmessene. Her har Saudi-Arabia den aller største paviljongen, sier Gade.
Til tross for store ambisjoner og godt forberedte pr-kampanjer, så er fortsatt USA essensiell for Saudi-Arabias eget forsvar.
– Saudi-Arabia er en av verdens fem største våpenimportører i verden, og av disse så er USA desidert viktigst for dem. 77 % av våpenimportutgiftene brukes i USA. Det at Saudi-Arabia utvikler sin egen våpenindustri, kan føre til store endringer, men foreløpig er de helt avhengige av USA, forklarer Gade.
Trumps angrep på Iran
I februar i år gikk Donald Trump til angrep på Iran. Motangrepene fra Iran gjorde til at også golflandene ble trukket inn i krigen. Tusenvis av missiler har blitt skutt mot mål i land som Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Qatar. De fleste har blitt skutt ned blant annet av de amerikanske basene i området, men noe har likevel truffet ulike mål på bakken.
– Når du snakker med folk i Golfen, så sier de at dette er et scenario de har forventet, og forberedt seg på at kan komme om USA skulle gå til krig mot Iran. Men likevel så tror jeg både Golfen, og resten av verden, har blitt sjokkert over hvor effektiv Irans strategi har vært. Irans begrunnelse for å ramme golflandene med missil- og droneangrep, har jo vært nettopp de amerikanske basene og den amerikanske militære tilstedeværelsen. Men disse angrepene har også rammet andre mål, særlig energiinfrastruktur, men også sivile og kommersielle mål. Flytrafikken i Qatar og i De forente arabiske emirater var stanset fullstendig ganske lenge, og det er veldig kostbart for dem, sier Lysa.
I tillegg til dette, er det også enorme ødeleggelser som det vil ta tid å bygge opp igjen.
– Et eksempel er Qatars Ras Laffan. Det er et av verdens største anlegg for produksjon av flytende naturgass, LNG. Det ble angrepet, og fikk så store skader at det ifølge Qatars egne estimater kan ta opptil fem år å reparere fullstendig, sier Lysa.
LYTT TIL PODKASTEPISODEN HER:
Stengingen av Hormuz og økonomisk nedgang
Som en konsekvens av Trumps angrep mot Iran, ble Hormuzstredet i en lengre periode helt stengt for skipstrafikk. Stredet er en av verdens viktigste transportruter for olje og gass, og flere av golflandene er helt avhengige av fri ferdsel her for å få eksportert sine råvarer.
– Saudi-Arabia har en rørledning som går fra Persiagolfen og til Rødehavskysten. Den ble bygget under 80-tallet, nettopp på grunn av uroligheter i Persiagolfen under tankekrigene. Det har gitt Saudi-Arabia muligheten til å eksportere noe via Rødehavet, forklarer Lysa.
Men til tross for alternative ruter, er det også andre faktorer som i høst har spilt inn på transport av olje og gass. Iran-støttede militser har angrepet denne rørledningen, og Houti-militsen i Jemen angriper saudiarabiske skip i Rødehavet.
– Denne militsen kontrollerer også området rundt Rødehavet. Etter en offensiv nå i høst, så har de faktisk tatt kontroll over hele Mandeb-stredet, som er det smaleste punktet i Rødehavet mellom Afrika og Den arabiske halvøy. Det betyr at Saudi-Arabia ikke får eksportert olje heller den veien, fortsetter Lysa.
Samlet gjør dette til at eksport i Persiagolfen og langs Rødehavskysten anses som svært risikabelt, noe som også påvirker oljeprisene.
– Det er hyppige angrep på skip, og transportkostnaden på grunn av den risikoen som er nå, er blitt kjempehøy. De økonomiske konsekvensene av krigen merker vi også i Norge og resten av verden, nettopp fordi det påvirker oljeprisene. Så selv om den oljen som eksporteres ut gjennom Hormuz og fra Saudi-Arabia i all hovedstad skal til Kina og andre land østover, så er jo også dette noe som påvirker de globale oljeprisene. Nå kommer det litt olje ut gjennom Hormuzstredet, betydelig mer enn det gjorde i mai, for eksempel. Likevel er risikoen i dette området er fortsatt så høy, transportprisene så høye, og ikke minst usikkerheten rundt situasjonen, som nå har blitt en slags vedvarende lavintensitetskrig, som vil fortsette å påvirke oljeprisene, sier Lysa.
En annerledes fremtid?
Så, i lys av konsekvensene av Trumps krig i Iran, hvordan vil forholdet mellom USA og golflandene se ut i årene som kommer, og hva med de militære basene?
– Det er jo vanskelig å vite, for krigen ser jo ikke ut til å ta slutt i det hele tatt. Man ser for seg at USA fortsatt kommer til å være kjempeviktig for luftforsvaret og missilforsvaret til golflandene, men at de trolig kommer til å basere seg på mer mobile maritime enheter, som er mindre eksponerte for iranske angrep, sier Gade.
Hun understreker også behovet for tydeligere avtaler mellom USA og golflandene om bruk av militærbasene.
– Skal basene brukes offensivt eller kun defensivt? Er det amerikanske soldater som skal stå for forsvaret, eller skal golflandene operere infrastrukturen selv? I tillegg så er det jo helt sikkert at golflandene må gå i retning av Iran diplomatisk, samtidig som de baserer seg på fortsatt samarbeid med USA, for å myke opp forholdet, sier Gade.
Lysa understreker at det ikke er noen tvil om at forholdet mellom golflandene og USA kommer til å fortsette å være ganske tett.
– I dag er det ingen annen aktør som har hverken ønske om, eller mulighet til, å erstatte USA i regionen, så det er hevet over enhver tvil at USA kommer til å forbli den viktigste sikkerhetspolitiske partneren for samtlige Golfland. Men krigen har akselerert, og flere land bygger bredere allianser med et større utvalg partnere enn det som har vært tilfellet tidligere. De ønsker å redusere avhengigheten av USA, amerikanske sikkerhetsgarantier og våpenteknologi, sier Lysa.
LYTT TIL PODKASTEPISODEN HER:
Nysgjerrig på mer? Husk å abonnere på Utenrikshospitalet, eller på vår engelskspråklige podkast The World Stage der du lytter til podkast.
FAKTA
Golflandene:
De arabiske landene ved Persiabukta: Bahrain, Kuwait, De forente arabiske emirater, Oman, Qatar og Saudi-Arabia. Disse landene har også en regional samarbeidsorganisasjon, Gulf Cooperation Council, (forkortet GCC) som ble grunnlagt i 1981. Målet er å styrke politisk, økonomisk og militært samarbeid mellom medlemslandene.
Kilde: Store norske leksikon