Forsker
Tine Gade
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Tine Gade er seniorforsker i NUPIs forskningsgruppe for fred, konflikt og utvikling. Hun har en doktorgrad i statsvitenskap fra Institut d’Études Politiques (Sciences Po) i Paris. Arbeidet hennes fokuserer på urban sosiologi i Levanten, islamisme, voldelig ekstremisme, religionsstyring, sivilt-militære forhold, og rettsreform i Libanon, Syria, Irak og Saudi-Arabia. Hun har utført feltarbeid i Libanon (2008), Nord-Irak (2016), Saudi-Arabia (2023), og har også erfaring fra Syria og Egypt.
Hun har blant annet skrevet boken “Sunni City: Tripoli from Islamist Utopia to the Lebanese Revolution” (Cambridge University Press, 2022) og bidratt med kapittelet “How Lebanon’s security sector works amidst state collapse” i boken “Mediterranean Politics” (Mediterranean Politics, 2025) sammen med Kjetil Selvik og Khaled Zaza.
Gade er for tiden projektleder for prosjektet Reaksjoner på statlig regulering av islam i Daesh-tider (STATEISLAM), finansiert av Norges forskningsråds Forskerprosjekt for tidlig karriere (FRIPRO), som varer ut 2026. Hun deltar også i andre prosjekter, inkludert Russiske maktrepertoarer i MENA-regionen (RUSMENA).
Gade var tidligere postdoktor ved Max Weber ved European University Institute i Firenze og førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.
Ekspertise
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreArendalsuka: Midtøsten etter krigene: endrede rammevilkår eller status quo?
På Arendalsuka gjør vi opp status etter tre år med store kriger i regionen og spør hvordan de politiske alliansene i Midtøsten ser ut etter de siste års kriger, samt hvordan rammevilkårene i regionen er endret.
Frokostseminar: En revurdering av sikkerhet i Rødehavet: Mot et samarbeidsorientert regionalt rammeverk
Rødehavet ligger i skjæringspunktet mellom geopolitisk rivalisering, maritim usikkerhet og global handel. Hvilke veier finnes det mot økt samarbeid og stabilitet i regionen?
Boklansering: America’s Middle East
NUPI inviterer til boklansering med Marc Lynch og den nye boka hans "America’s Middle East: The Ruination of a Region".
How Lebanon’s security sector works amidst state collapse
Denne artikkelen undersøker hvordan Libanons hybride sikkerhetsordener har blitt reforhandlet under nyere kriser, særlig landets økonomiske sammenbrudd fra 2019 til 2023 og den regionale krigen mellom Israel og Hizbollah i 2023–2024. Analysen bygger på rammeverket "Areas of Limited Statehood" for å vise hvordan formelle og uformelle styringsformer sameksisterer når statens kapasitet svekkes. Studien bidrar til forståelsen av styring i sårbare stater ved å rette oppmerksomheten mot såkalte state effects, det vil si de fysiske og observerbare manifestasjonene av staten i hverdagen. Funnene viser at Libanons hybride sikkerhetssystem tok i bruk en rekke strategier for å overleve den økonomiske krisen. Sikkerhetssektoren ble mer avhengig av internasjonal bistand, og mange ansatte måtte supplere inntektene sine med ekstraarbeid utenfor tjenesten, ofte med ledelsens stilltiende aksept. Samtidig ble aktiviteter nedskalert, og tilkarringsvirksomhet (rent seeking) økte. På kort sikt bidro disse strategiene til å holde sikkerhetssektoren i drift. På lengre sikt har de imidlertid forsterket korrupsjon og dermed undergravd den stabiliteten som tiltakene i utgangspunktet skulle sikre. Artikkelen drøfter også den libanesiske hærens utvidede rolle etter den siste konflikten med Israel. I henhold til våpenhvilen som ble inngått mot slutten av 2024 har hæren fått ansvar for å avvæpne Hizbollah og håndheve FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1701. Dette setter hæren i en krevende posisjon: Den må balansere mellom å oppfylle internasjonale forpliktelser og å bevare internt samhold i en situasjon preget av økende misnøye blant Hizbollahs tilhengere.
Hvordan tidligere jihadister overtok Damaskus, omfavnet politikken og styrtet Assad-regimet
Assad-familien har hersket i Syria i over 50 år. I desember tok det under to uker for opprørsgrupper å styrte regimet.
Policy brief summarising the EU and other stakeholder’s prevention strategy towards violent extremism in the region, Middle East
The EU-Middle East and North Africa (MENA) Preventive Violent Extremism (PvE) co-operation is wide-ranging, and has been since a formalized partnership between the EU and MENA countries was outlined in the 1995 Barcelona Declaration. It has nevertheless received added attention following numerous terrorist attacks within the EU during the last decade; and European foreign fighters have been linked to the attacks in Paris in 2015; in Brussels, Berlin, and Nice in 2016; and in Manchester, London, and Barcelona in 2017.
Internasjonale menneskerettigheter og islamsk lov
På dette seminaret skal Dawood A. Hamzah presentere sin bok om folkerett og muslimske stater. Boken fokuserer på Saudi-Arbia.
Hvorfor er jihadistiske ideer så motstandsdyktige?
Hvordan har Sayyid Qutbs bok 'Milestones' inspirert radikal ungdom og jihadistgrupper over hele verden?