Krigsøkonomien kan fange

Kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 08.01.2026.

​Det siste året har det blitt stadig tydeligere at Europas sikkerhetspolitikk må stå på egne ben fremover. Det er også klart at vår felles sikkerhet avhenger av mer enn militær opprustning.

I sin nye nasjonale sikkerhetsstrategi formulerer amerikanske myndigheter en målsetning om å «dyrke frem motstand» mot Europas politiske stabilitet og samfunnsverdier. Handlingspunktet gir en svært alvorlig illustrasjon av behovet for å styrke og vedlikeholde den europeiske demokratiske tradisjonen – samt den norske rettsstaten og de grunnverdiene vårt samfunn er tuftet på.

USAs intervensjon i Venezuela og truslene mot Grønland tyder på at dette dokumentet ikke kommer til å havne på hyllen, men snarere bli dreieboken for Trumps geopolitiske strategi.

Militær opprustning kan skape rustne og skjøre samfunn. Nato-land har forpliktet seg til å øke forsvarsutgiftene til fem prosent av bruttonasjonalproduktet. Denne forpliktelsen bygger på avskrekkingsteorider logikken er at økt investering i forsvar vil avskrekke fiendtlige makter.

Én stats økning av forsvarsbudsjettet fører imidlertid ofte til at andre stater gjør det samme. En slik dynamikk kan utløse våpenkappløp, skape mistillit og øke risikoen for væpnet konflikt, selv om ingen ønsker krig. Forskningtyder nettopp på at vedvarende opprustning skaper høyere sannsynlighet for væpnet konflikt.

​I kortspill kan bordet fange. Likeledes kan krigsøkonomien låse samfunn inn i ufred.

En fersk rapport fra FNs generalsekretær advarer om at «over tid fremmer forankringen av forsvarsorienterte økonomier nettverk av politisk, økonomisk og sosial innflytelse som primært er dedikert til å opprettholde høye militærutgifter».

En krigsøkonomi kan altså legge bånd på vår evne til å skape det samfunnet vi vil ha, også utover ren finansiering – eller underfinansiering – av ulike budsjettposter. Opprustning kan i seg selv svekke vår evne til å prioritere andre politikkfelt enn forsvar.

Et illustrerende eksempel på demokratisk forvitring er korrupsjon knyttet til store innkjøp av militært materiell. Her kan vi se til Ukraina, som mottar europeisk våpenstøtte i stor skala. I kjølvannet av sommerens store demonstrasjoner til støtte for en uavhengig ukrainsk antikorrupsjonsmyndighet avdekket de samme myndighetene et omfattende korrupsjonsnettverk. En gruppe yrkesmilitære, politikere, byråkrater og forretningsfolk blåste opp prisene på militære droner til et kunstig høyt nivå for å profittere på mellomlegget.

Norge er heller ikke immunt mot kritikkverdige innkjøpsprosesser. I august publiserte regjeringen en pressemelding om at Norge kjøper beskyttelsesmasker for 100 millioner kroner til å beskytte ukrainske soldater i felt. VG avslørte betydelige svakheter i testingen av produktet før innkjøp. Mens masken beskyttet mot enkle støvpartikler, beskyttet den ikke mot giftige stoffer som tåregass. Regjeringen har stanset innkjøpet i etterkant av medieoppslagene.

Behovet for større innsyn i opprustningen er prekært: Dagens Næringsliv omtalte nylig en internrevisjonsrapport fra Forsvaret som dokumenterte 4,8 milliarder kroner i innkjøp fra 2016 til 2023 som ikke var knyttet til gyldige avtaler i Forsvarets økonomistyringssystem. Flere av innkjøpene kan være ulovlige.

Forsvarssjef Erik Kristoffersen har skildret forsvaret som «en åpen og ærlig organisasjon» i Aftenposten. Fagbladet Forsvarets forum kan knapt forestille seg en mindre treffende beskrivelse, og beskriver en «inngrodd ukultur for lukkethet og hemmelighold».

Som i mange andre land har det norske forsvaret rom for unntak fra vanlige innsynsregler ved innkjøp av hensyn til nasjonal sikkerhet og beredskap. Utstrakt hemmelighold – særlig om anskaffelser som ikke gikk etter planen eller fulgte lover og regler – svekker imidlertid den demokratiske tilliten til både forsvar og politikere.

Hva kan gjøres? ​Tre faktorer er sentrale for å dempe utilsiktede konsekvenser av økning i forsvarsutgifter: motstandsdyktighet, samarbeid og gjensidig avhengighet.

Fra et europeisk perspektiv må målsetningen om motstandsdyktighet mot konflikt og ufred favne bredere enn militær beredskap alene. Ikke bare må samfunnet beskyttes mot væpnet konflikt fra eksterne trusler, men også negative følger av opprustningen for resten av samfunnet.

Det betyr blant annet at forsvarsinvesteringer må bli betinget av dialog, utstrakt åpenhet og sivilt innsyn. Vi må samtidig investere i frie medier og forskning som retter kritisk søkelys mot og leverer uavhengig analyse av en forsvarssektor i sterk vekst.

Den betydelige svekkelsen av internasjonalt samarbeid gjør også Norge mer utrygt. Vi trenger en samordnet innsats for å snu utviklingen mot en stadig mer utrygg verden. Mens geopolitiske endringer peker mot avglobalisering, er verden fremdeles globalisert. Det er utfordringene også.

Krisene forårsaket av klimaendringer, Koronapandemien og Russlands krig i Ukraina illustrerer at matsystemer, folkehelsesystemer og andre forsyningskjeder nå er globalt sammenkoblet. Sterkt internasjonalt samarbeid er i Norges realpolitiske interesse, og bør prioriteres deretter, også finanspolitisk.

Vi er gjensidig avhengige av hverandre. Disse sammenvevde utfordringene krever flere, ikke færre, globale styringsstrukturer. Til tross for stormaktenes lovløse fremferd er det store flertallet av stater fremdeles lojale i sin forpliktelse til et sterkt internasjonalt system. Utfordringen ligger i å mobilisere dette flertallet til å utfordre ideen om at makt gir rett.

For å bygge slike koalisjoner må Norge investere ressurser både i samarbeid på tvers av grenser og i å oppdatere hvordan et lite skandinavisk land forholder seg til og praktiserer dialog med resten av verden.

En koalisjon av europeiske land har for eksempel sikret livsviktig støtte til Ukraina i forhandlinger med USA og Russland. Grønland og Danmark behøver en lignende diplomatisk håndsrekning.

En sterk økning i forsvarsbudsjettet kan bli en selvoppfyllende profeti. Opprustning fordrer derfor økt innsats for å bygge motstandsdyktighet og opprettholde fred både andre steder og her hjemme.