NUPI partner i Polhavet 2050 – regjeringen bevilger 1 milliard

Polhavet 2050 skal samle et landslag av Norges fremste polarforskere, fra 18 institusjoner, deriblant NUPI. Institusjonene skal bidra med tilsvarende i finansiering. Det er Norges arktiske universitet UiT som leder satsningen, og NUPI er en av partnerne. 

Regjeringen forplikter seg til å finansiere forskning i Polhavet med 1 milliard kroner over de neste 10 årene, med oppstart i 2026. Institusjonene skal stille med samme beløp, i form av egenfinansering. Et bredt sammensatt landslag av forskere skal dekke økosystemer, klima, miljø, næringsutvikling og sikkerhet.

Da statsminister Jonas Gahr Støre og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland inviterte til pressekonferanse om Polhavet 2025 på Norges arktiske universitet UiT tirsdag 26. august, var NUPI-direktør Kari M. Osland invitert til å tale på vegne av institusjonene i Polhavet 2050.

Se hele lanseringen her.

Her kan du lese Oslands innlegg:

"Kjære statsminister, kjære forsknings- og høyere utdanningsminister – tusen takk for tilliten.

Når Polhavet endrer seg i rask tempo, fra hvitt til blått, med mer aktivitet, nye muligheter og sårbarheter, i en situasjon med økt geopolitisk rivialisering, da må vår innsikt, Norges tilstedeværelse og Norges evne til å handle, øke i samme tempo. Med Polhavet 2050 investerer dere i Norges sikkerhet, beredskap og kunnskapslederskap.

La meg fremheve tre hovedpunkter:

For det første: Geopolitikken i nord skjerpes med både økt spenning og aktivitet.
Som begge ministrene/statsministeren har påpekt, har Polhavet stor geopolitisk betydning: Polhavet er ikke en isolert verden, Polhavet er midt i verdenspolitikken. Det er herfra russiske kjernevåpen truer Vesten. USA, NATO, og i økende grad Kina, anser derfor Polhavet igjen som helt sentralt for egen sikkerhet. I tillegg, etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, ser vi en tydeligere Russland–Kina-akse med sikkerhetspolitiske utslag også i nord.

I praksis vokser en «skyggeflåte» som frakter sanksjonert olje – og flytande naturgass – i aldrende, ofte dårlig forsikra fartøy. Det undergraver etterlevelsen av internasjonale regler og øker miljørisikoen. Trafikken langs Nordøstpassasjen øker kraftig, særlig frakt av råolje fra Russland til Asia, og endrer mønstre som berører europeisk energi- og økonomisikkerhet.

Sårbarheten i kritisk undersjøisk infrastruktur – strøm-, datakabler og rør – er også større i Arktis enn lenger sør, fordi redundans mangler. Vi ser mer dual-use-aktivitet, mer etterretning og større behov for søk og redning i krevande farvann. Kort sagt: Dette er eksempla på hybride trusler der miljøendring, økonomi og sikkerhet henger tett sammen. Dette er altså ikke et fjernt hav; det er et strategisk rom, kor sikkerhet, rettsorden, ressursforvaltning og beredskap utfordres samtidig.

For det andre: Polhavet 2050 er Norges kunnskapsbaserte svar på disse utfordringene og bidrar til å holde Norge i forskningsfronten internasjonalt. Programmet er et tiårig nasjonalt løft med 18 partnerinstitusjoner som forener GoNorth og Framtidens Polhav i én ramme. Ambisjonen er både grunnleggande og anvendt kunnskap – og fremsyn: å varsle det som kommer.

Det unike er at Polhavet 2050 kobler naturendringer direkte til politikk, styring og sikkerhet. Vi samler fag som sjelden settes sammen – naturvitenskap, teknologi, statsvitenskap, internasjonal rett og styring – for å gi operativt relevant kunnskap. Det betyr bedre modeller og data, moderne observasjonssystemer på og under isen, og tydelige analyser av hvordan regelverket bør praktiseres og videreutvikles når havet – og geopolitikken – forandrer seg.

Satsinga muliggjør kunnskapsbasert forvaltning av et nytt, blått Polhav, og bidrar til å holde Norge i forskningsfronten som premissleverandør for EU, NATO og andre allierte, med åpne data, robuste metoder og skalerbare løsninger.

For det tredje, styrker satsinga norsk og alliert sikkerhet. Vi vil levere bedre varsler og tydeligere risikobilde – rett og slett et bedre beslutninngsgrunnlag - slik at myndighetene kan prioritere mer målrettet innsats i norsk økonomisk sone. Slik styrker vi norsk suverenitetshevdelse, rettshåndhevelse i våre farvann, og alliert samvirke på nordflanken.

Avslutningsvis: Polhavet 2050 handler om beredskap i praksis – om å tolke risikobildet raskere, prioritere riktigere og handle tidligere. Polhavet 2050 er også diplomati i praksis – å levere åpne data, gode analyser og nye løsninger inn i et regelbasert havregime under press.

2050 er både langt frem og rett rundt hjørnet. Med Polhavet 2050 forankrer vi sikkerhet i kunnskap, suverenitet i nærvær og verdiskaping i bærekraft – til Norges og alliertes beste. Således er dette ikke bare en forskningssatsing – det er en investering i norsk sikkerhet, suverenitet og alliert samhold i nord.

Igjen, tusen takk for tilliten. Vi er klare til å levere."

Et isfritt Polhav er en sikkerhetsrisiko

Polhavet vil være isfritt om sommeren innen 2050. Konsekvensene av et isfritt Polhav er ukjente, men trolig store. Et åpent Polhav vil gi økt ferdsel og aktivitet fra flere nasjoner.

– Å forstå Arktis er avgjørende for et trygt Norge. Norge er Natos øyne og ører i nord, og mange land ønsker å samarbeide med oss om forskningen som skjer der. Det er store endringer på gang i Arktis. Det gjelder alt fra klima, hav og natur, til forsvar- og sikkerhet. Derfor er det viktig at Norge fortsetter å være i front når det kommer til arktisk forskning, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om satsningen.