11. juni inviterte NUPI og Konsortium for forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet til et brennaktuelt seminar om håndteringen av fremmedkrigere og familiene deres i kjølvannet av det såkalte IS-kalifatets fall.

Med utgangspunkt i sine respektive fagfelt kastet statsviter og historiker Petter Nesser (FFI), jurist Sofie Høgestøl (UiO) og psykolog Lars Lyster (RVTS Øst) lys over de mange utfordringene knyttet til nettopp denne tematikken for fullt hus på NUPI.

  • Hør podcast fra seminaret her:


Spørsmålene er mange og vanskelige: Er disse menneskene "tikkende bomber"? Bør man skille mellom aktive krigere, og deres familier? Hvilke juridiske forpliktelser har Norge for å ivareta deres rettsikkerhet? Er det realistisk at alle kan rehabiliteres og reintegreres i det norske samfunnet? Fortjener de i det hele tatt en ny sjanse?

Mens brorparten frivillig har returnert til sine hjemland, sitter fortsatt flere tusen menn, kvinner og barn i fangenskap i Syria og Irak. De fleste har en uavklart skjebne, men et fåtall europeiske fremmedkrigere har allerede blitt dømt til døden i rettsprosesser som av blant annet Amnesty blir beskrevet som svært mangelfulle.

Enkelte land har fratatt "sine" fremmedkrigere deres statsborgerskap og dermed utelukket muligheten for rettsforfølgelse i opprinnelseslandet. De som har returnert har i mange tilfeller blitt idømt lange fengselsstraffer. Det har likevel vist seg å være svært vanskelig å sikre bevis mot de mange man mistenker har begått forbrytelser, med den konsekvens at IS-krigere kan gå fri.

Samtidig som man arbeider for straffeforfølgelse, er debatten om hvorvidt man i det hele tatt bør gå inn for retur av menn, kvinner og barn høyt på agendaen i mange land. For mange er diskusjonen om skjebnen til fremmedkrigerbarna et spesielt krevende, og har fått vind i seilene her hjemme den siste måneden.

  • Se hele seminaret i opptak på YouTube: