Soldat patruljerer i Brussel under økt terrorberedskap.
Konsortiet for terrorismeforskning (tidligere Konsortiet for forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet) har eksistert siden 2002, og består i dag av Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Politihøgskolen (PHS) og Senter for forskning på ekstremisme (C-REX). Konsortiet utgjør et av de tyngste og mest anerkjente forskningsmiljøene i Europa på disse temaene. Det er en arena for forskningsformidling, informasjonsutveksling og oppbygging av kompetanse på tvers av institusjoner.
Konsortiet blir finansiert gjennom departementer, direktorater og næringsorganisasjoner som ønsker å støtte norsk forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet, og som ønsker å dra nytte av ekspertisen som Konsortiet innehar. Forskere i Konsortiet har også vært aktive støttespillere i politikkutforming og utvikling av tiltak. Eksempler er Handlingsplanen mot voldelig ekstremisme og radikalisering og Stortingsmeldingen om globale sikkerhetstrusler i utenrikspolitikken.
Temaene som konsortiets forskere har spisskompetanse på, og som står i fokus for nåværende forskningsaktiviteter, er forebygging av voldelig ekstremisme og terrorisme, islamistisk terrorisme i Europa og resten av verden, høyreekstremisme og anti-jihadistiske bevegelser, solo-terrorisme, terroristers målutvelgelse, terrorbekjempelse, organisert og internasjonal kriminalitet i Europa og i naboregionene, politikkutforming i bekjempelse av organisert kriminalitet, organisert kriminalitet og statsdannelse, illegal økonomi og opprørsgrupper i Vest-Afrika og Nord-Afrika, piratvirksomhet, samfunnssikkerhet, trusler mot eksportsektoren, gjengkonflikter, krisehåndtering og internasjonalt politisamarbeid.
Blir verktøy som skal måle risiko for å bli radikalisert brukt riktig?
Fremmedkrigere i Ukraina, utviklingen etter de 20 årene som har gått siden terrorangrepet i 2001 og teknologiens rolle i voldelig ekstremisme er noen av temaene Konsortiet for forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet har hatt på agendaen i 2021.
Radikalisering i fengsel, retur av fremmedkrigere og akselerasjonsterrorisme er bare noen av temaene Konsortiet har hatt på agendaen i løpet av det siste året.
Flere tusen menn, kvinner og barn sitter i fangenskap i Syria og Irak etter IS' fall. Hva kan bli skjebnen til disse? Og hvem skal ta ansvaret for dem?
I mange europeiske land sitter mange titalls personer fengslet for terrorisme eller terrorismerelaterte forbrytelser. Brorparten soner korte dommer som gjør at de vil bli løslatt innen få år. Er det trygt? Hvordan kan man være sikker på at de ikke lenger utgjør en fare for samfunnet den dagen de slipper ut?
Doctoral Research Fellow at Politihøgskolen (The Police Academy) and Senior Advisor at the Ministry of Local Government and Modernisation, Cato Hemmingby, has published an article that provides an in-depth analysis of the targeting preferences of militant Islamists operating in Western Europe.
NY BOK: Morten Bøås snakker om sin nyeste bok om Afrikas opprørere.
Etter 11. september har stadig flere ikke-statlige grupper fått merkelappen terrorister.
Senior Research Fellow and consortium coordinator, Rita Augestad Knudsen, has published a new critical study of the international media coverage of the phenomena of radicalisation and foreign fighters in Kosovo:
Jihadismens frammarsj som ideologi og global opprørsbevegelse er blant de mest fremtredende utviklingstrekkene i Midtøsten de siste 15årene. Hvordan har jihadistbevegelsen kunnet vokse seg så mye sterkere i tidsrommet etter 11. september-angrepene, samtidig som USA og dets allierte i regionen har brukt enorme ressurser på nettopp å nedkjempe opprørsgrupper og nettverk knyttet til al-Qaida og den bredere jihadistbevegelsen?
Konsortiumforsker Anne Stenersen skriver i IPI Global Observatory om fredsforhandlingene med Taliban:
Hva er det som gjør at krig blir akseptabelt? Se Julie Wilhelmsen lansere sin ferskeste bok i samtale med Aftenpostens Helene Skjeggestad.
I Spania har mindreårige blitt dømde for medlemskap i ein jihadistisk terrororganisasjon. Korleis har radikaliseringsprosessen vore for desse tenåringane? Og kva har blitt gjort for å de-radikalisere dei?
Korleis har høgreekstrem terrorisme og vald utvikla seg i Vest-Europa dei siste åra? Har trusselen frå høgreekstrem terrorisme auka? Kvifor er desse spørsmåla så vanskeleg å svare på?
23. august 2022 kl 14:00 presenterer Håvard Haugstvedt funn frå ein kvantitativ studie om ekstremisme i Noreg, frå perspektiva til norske ungdommar.
Nelly Lahoud har gjort eit djupdykk i Osama bin Ladens dokument og blant anna sett på kva planar han hadde lagt for framtidige angrep.
Truslar og trakassering mot politikarar og politiske meiningsberarar skaper ikkje berre frykt og utryggleik for dei som blir utsette for dette. Det utgjer også ein trussel mot demokratiske prosessar og politisk deltaking.
Det moglege forholdet mellom psykisk helse og radikalisering, ekstremisme og terrorinvolvering har fått mykje merksemd i det siste. Men kva veit ein eigentleg om dette forholdet?
På dette webinaret ser vi nærare på konsekvensane av svekt tillit mellom folk og styresmakter under koronapandemien.
Ekstremistiske aktørar har vore nokre av dei tidlegaste brukarane av internett som eit kommunikasjons- og mobiliseringsverktøy.
Kva erfaringar har lokalsamfunn med Taliban som leverandørar av tryggleik ? Korleis forløp politireforma i Afghanistan seg før Talibans raske overtaking, og kva slags rolle får politiet under Taliban?
Konsortium for forsking på terrorisme og internasjonal kriminalitet har gleda av å invitere til lanseringsseminar i samband med utgivinga av fokusnummeret av tidsskriftet Internasjonal Politikk «20 år etter 9/11» redigert av Rita Augestad Knudsen og Ole Martin Stormoen, med bidrag frå Julie Wilhelmsen, Anders Romarheim, Cecilie Hellestveit, Gro Nystuen, Halvard Leira og Benjamin de Carvalho.
Dette seminaret tar for seg både høgreekstremisme og islamistisk ekstremisme, når vi ser nærare på kva betydning kjønn har for menneskes vegar inn og ut av valdeleg ekstremisme.
Jihadistiske opprørarar blir ofte framstilte som «islamske terroristar», som oppnår måla sine ved å bruke brutal makt mot sivilbefolkninga. Men er dette biletet eigentleg dekkjande for korleis slike grupper styrer territorium og befolkningar? Det ser vi nærare på i dette seminaret.
Kan bruk av risikokartleggingsverktøy redusere ekstremistisk vald, eller gir det ein falsk tryggleik?
Sidan 2015 har over 250 menneske blitt drepne i jihadistiske terrorangrep i Frankrike. Kvifor er Frankrike så utsett for terrorisme, og kva effekt har terroren på det franske samfunnet og fransk politikk?
Under dette seminaret vil seniorforskar ved NUPI, Pernille Rieker presentere eit kapittel i den kommande boka si «French Foreign Policy in a Changing world. Practicing the Grandeur”.
Kvar transnasjonalt er ytre høgre-fenomenet?
Kven er jihadist-opprørarane, kvifor vinn dei terreng, og kva er den sannsynlege utviklinga i Sahel i tida som kjem?
Korleis ser den nye valdelege høgreekstremismen ut, og kva idear er den inspirert av? Journalist Lasse Josephsen besøkjer NUPI for å gi oss eit innblikk i denne nye forma for terrorisme.
Korleis kan ein forhindre at terrordømde innsette rekrutterer bak murane?
Milan Obaidi ser nærare på kvifor individuelle personlegdomstrekk er viktig når ein skal prøve å forstå radikaliseringsprosessar.
Fleire tusen menn, kvinner og barn sit i fangenskap i Syria og Irak etter IS' fall. Kva kan bli lagnaden til desse? Og kven skal ta ansvaret for dei?
Magnus Ranstorp og Magnus Sandelin skal sjå nærare på historia, utbreiinga og utviklingstrekken til jihadismen i Sverige når dei besøkjer NUPI 17. januar.
Korleis utmanøvrerer Storbritannias terrornedkjempingsstrategi seg i røyndommen, og kva er risikovurderingas (potensielle) rolle i førebygging av terrorisme?
Kva er kritisk metode? Når og korleis kan kritiske metodar vere nyttige innan terrorismeforskinga?
På kva grunnlag skal statar kunne avgrense rettane til borgaren i namnet til antiterrorismen?
Kva påverkar straumen av rekruttar frå republikkane i Nord-Kaukasus til jihadistgrupper i og utanfor Russland?
Kampen mot terrorisme er bygd på samarbeid mellom statar. Korleis og kor godt fungerer dette samarbeidet?
I kva grad kan psykiske lidingar forklare terrorisme, og er det i så fall forskjell på den einslege aktøren og den gruppebaserte ekstremisten?
Professor Olivier Roy gjestar NUPI for å snakke om kva som karakteriserer og driv islamistisk radikalisering i mange europeiske samfunn.
Tre forskarar besøkjer NUPI for a snakke om kvifor antakinga vi har om framandkrigarar ofte ikkje stemmer med røyndommen.
Seminaret tar for seg store utfordringar med førebygging av radikalisering og ekstremisme.
Korleis ser IS' strategiske kommunikasjon ut i dag?
Konsortium for forsking på terrorisme og internasjonal kriminalitet har gleda av å ønskje Anne Stenersen velkommen for å snakke om den nye boka si som gir eit anna perspektiv på al-Qaida.
Med utgangspunkt i det vi veit og det vi trur vi veit om livet til Mokhtar Belmokhtar vil seniorforskar Morten Bøås presentere det historiske bakteppet for det som no skjer i Sahelområdet.
Hva er motivasjonen til fremmedkrigerne i Ukraina og hvilke utfordringer møter de i krigen?