Bruken og virkningen av feilinformasjon og desinformasjon i FNs fredsbevarende operasjoner

Den økte bruken av feilinformasjon, desinformasjon, skadelig informasjon og hatprat fortsetter å ha negative innvirkninger politisk, sosialt og langs en rekke konfliktlinjer over hele verden. Dette er også en alvorlig utfordring for FNs fredsbevarende styrker. Feilinformasjon, desinformasjon, skadelig informasjon og hatprat har blitt omtalt som et våpen i konflikt av FNs generalsekretær, som har uttalt at det har som hensikt å «umenneskeliggjøre den såkalte ‘andre’, og utgjør en trussel mot sårbare samfunn, i tillegg til fredsbevarende styrker».

Desinformasjon, feilinformasjon, skadelig informasjon og hatprat brukes som metoder for å oppnå makt og innflytelse og sverte motstandens side og er som metode i stadig utvikling. Omfanget av bruken har endret og intensivert seg gjennom digitale kanaler. Bruken av moderne teknologi forsterker trusselen som dette utgjør, spesielt på sosiale medieplattformer.

Denne trenden fortsetter å være inngripende og forverrer spenninger og splittelser under kriser, væpnende konflikter og viktige politiske begivenheter og har en direkte påvirkning på effektiviteten til FNs fredsbevarende operasjoner. Desinformasjonskampanjer som retter seg mot FNs fredsbevarende innsats undergraver stabilitet, forverrer konflikter og utgjør en trussel mot menneskerettighetene.

I dagens kontekst, fører spredningen av feilinformasjon til et mer krevende informasjonslandskap og skaper betydelige utfordringer for FN. Dette truer ikke bare sikkerheten til sivile som FN har som mål å beskytte, men også sikkerheten til fredsbevarende styrker.

Rapporten undersøker bruken av disse metodene i kampanjer rettet mot MONUSCO, som var den første fredsbevarende operasjonen i regi av FN til å inkludere språk om desinformasjon og feilinformasjon i sitt mandat i 2019. Eksempler på feilinformasjon og desinformasjon som har vært rettet mot MONUSCO, er utbredt retorikk om MONUSCOs angivelige investeringer i å opprettholde konfliktlinjer og beskyldninger om at MONUSCO skaper usikkerhet. Denne retorikken har vært spesielt utbredt under valgkampanjer og har blitt brukt av både politikere og aktører i offentligheten. Andre FN-oppdrag, som MINUSCA, har siden 2021 inkludert språk om feil – og desinformasjon i sitt mandat, og har blitt utsatt for falske anklagelser om våpensmugling og utnyttelse av naturressurser, med sikte på å undergrave oppdragets innsats for å opprettholde fred og sikkerhet.

 Samtidig som rapporten anerkjenner vetydningen av ytringsfrihet, oppfordrer den til økt støtte fra medlemslandene til å håndtere denne voksende utfordringen. Den understreker behovet for forbedret opplæring, ressurser og forebyggende tiltak for å sikre oppdragenes integritet og effektivitet.

FNs fredsbevarende operasjoner oppfordres til å ta i bruk proaktive tilnærminger, blant annet ved å endre disse fortellingene og støtte lokale journalister i arbeidet med å fremme sunnere informasjonslandskap. Styrking av FNs avdeling for fredsoperasjoner sin enhet for informasjonsintegritet, samt iverksettelse av kommunikasjonsstrategier for fredsoperasjoner fremheves som nødvendige skritt for å dempe virkningen som feilinformasjon, desinformasjon, skadelig informasjon og hatprat har på FNs fredsbevarende innsats. Hvis ikke noe blir gjort for å ta tak i disse problemene, vil det undergrave tilliten og legitimiteten til FNs feltoppdrag, og hindre disse operasjonene i å oppfylle mandatene sine, samt hindre dem til å bidra til langsiktige freds- og utviklingsinnsatser.

Rapporten er skrevet av Dr. Lotte Verimeij (NORCAP), Dr. Andrew E. Yaw Tchie (NUPI), Charlotte Gisler (NORCAP), Angus Lambkin (NORCAP) og Angela Schweizer (NORCAP).