Tillit, sinne og grensene for EUs demokratifremjing
EU-STØTTE: Innbyggere i Tbilisi residents demonstrerer etter regjeringen satte forhandlingene om Georgia som kandidatland i EU på pause til 2028.
I utvidingsdebatten i EU ligg merksemda oftast på Brussel – juridiske kriterium, framdriftsrapportar og diplomatisk hestehandel. Men i land som ønskjer å bli ein del av unionen, blir politikken ofte avgjord gjennom uformelle maktnettverk, svake institusjonar og det daglege arbeidet med å navigere i uvisse.
Denne veka flyttar vi perspektivet frå toppen og ned til grasrota, når Jessica Hendrick snakkar med NUPI-forskar Morten Bøås, som leier RE-ENGAGE sitt komparative feltarbeid i Albania, Bosnia-Hercegovina, Georgia, Moldova, Serbia og Ukraina:
Saman tek dei lyttarane med bak kulissane i korleis prosjektet samlar inn originale data i samfunn prega av krig, protestar og politisk press. Metodane spenner frå opplæring av lokale universitetsstudentar i å gjennomføre tillitsundersøkingar, til vignetteksperiment som testar korleis innbyggjarar reagerer på kriser og konkurrerande eksterne «hjelpepakker» frå Kina, EU, Russland og Tyrkia.
LYTT TIL EPISODEN:
Kva viser dei første funna? Korleis ser «tillit» eigentleg ut i eit hybridregime? Korleis kan EU utforme tiltak som folk faktisk merkar, i staden for reformer dei aldri ser? Og kva bør Brussel lære om demokratifremjing for å unngå å gjenta tidlegare feil?
Dette er den tredje episoden i RE-ENGAGE-podkastserien The Neighbourhood, som utforskar korleis land som ønskjer å bli med i EU, navigerer politisk endring og ytre press – og kva dette betyr for demokrati og tryggleik i Europa. Podkastserien er produsert av ECFR, og samskapt og publisert av ECFR og NUPI. RE-ENGAGE-prosjektet blir leidd av NUPI og er finansiert av Den europeiske unionen sitt forskings- og innovasjonsprogram Horizon Europe, gjennom tilskotsavtale nr. 101132314.