Det er snart fire år siden 20 000 e-poster som skulle tilhøre valgkampstrategen til daværende presidentkandidat Hillary Clintons ble lekket etter hacking. Datainnbruddet bidro til en rekke kritiske oppslag om Clinton i valginnspurten. Hvem var ansvarlig for e-post-tyveriet? Pekefingeren ble raskt rettet mot hackergruppen Fancy Bear, som skal være tett koblet til russisk etterretning.

Nå, fire år senere, er spekulasjonene om påvirkning av årets presidentvalg i full gang.

Hvor lett er det egentlig å hacke demokratier? Hva kan hackerne faktisk gjøre? Og hvor sannsynlig er det at noen prøver å hacke norske valg?

Les også:

I episode 13 av NUPI-podden møter du seniorforsker Niels Nagelhus Schia, som er koordinator for NUPIs Forskningssenter på cybersikkerhet , og forsker og doktorgradsstipendiat Lars Gjesvik.

  • Hele episoden hører du her:

De to NUPI-forskerne har nettopp fullført forskningsprosjektet Digitale trusler og demokrati (PRODEM), finansiert av Forsvarsdepartementet.

Her har de sett nærmere på hvordan stater forstår og håndterer trusselen ny teknologi medfører mot demokratiske prosesser, ved å sammenligne den norske tilnærmingen til utfordringene med den i Finland og Storbritannia.