Forsker
Arne Melchior
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Arne Melchior forsker på internasjonal handel og global utvikling, handelspolitikk og internasjonale økonomiske institusjoner, internasjonal ulikhet, geografisk økonomi og regional utvikling. Han har særlig arbeidet med Asia, India og Kina. Melchior avla doktorgrad i økonomi ved Universitetet i Oslo i 1997. Tema for avhandlingen var internasjonal økonomisk integrasjon.
Melchior har ledet forskningsgruppen for internasjonal økonomi på NUPI i flere perioder, og har vært assisterende direktør ved instituttet i tre år. Han har erfaring fra internasjonale handelsforhandlinger som departementsansatt, inkludert multilaterale forhandlinger og bilaterale forhandlinger med flere asiatiske land. Han har ledet en rekke forskningsprosjekter.
Ekspertise
Utdanning
1997 Dr. polit., Institutt for økonomi, avhandling: On the Economics of Market Access and International Economic Integration.
1981 Internasjonal økonomi og europeisk integrasjon, College of Europe, Brugge
1990 Cand. polit, økonomi, Universitet i Bergen.
Arbeidserfaring
1989- Forsker/seniorforsker/ass.dir./avdelingsleder ved NUPI
1981-1987 Førstekonsulent/byråsjef i Handels og sjøfartsdepartementet
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreSjømatnæringen og Europa: EU-medlemskap, EØS eller NOREXIT?
EØS er en omfattende avtale med mange tusen rettsakter nedfelt i norske lover og praksis, men antall rettsakter varierer sterkt mellom ulike saksfelter, og på noen områder er håndhevelsen viktigere enn nye lover. Norge har i 2020 96 avtaler med EU, hvorav 46 er det vi kan kalle handelsavtaler. Sveits har et omfattende samarbeid med EU uten å være med i EØS, men forholdet Sveits–EU er under press. Oppsummering av bokas kapitler peker i retning av at det potensielt er mer å tape økonomisk på bortfall av EØS, enn det er å vinne på EU-medlemskap.
Norges handelsforhandlinger med EU gjennom 50 år: Sakskoblinger og forhandlingsmakt
Kapitlet gir en historisk oversikt over Norges handelsforhandlinger med EU fra 1973 og fram til i dag, med særlig vekt på utfallet for sjømatnæringen. Rundt 1990 ga EFTA forhandlingsmakt til tross for ulike næringsinteresser. EØS-forhandlingene var i 1991 preget av sakskoblinger der mange felter var i spill, og det ble oppnådd betydelige tollreduksjoner for sjømat. Senere har forhandlingene vært adskilt i parallelle spor med svake sakskoblinger. Norge har med redusert forhandlingsmakt blitt presset til stadig økning i EØS-midlene, men frihandel for fisk er aldri oppnådd selv om betydelige tollkvoter er gitt som kompensasjon for tidligere frihandelsavtaler med nye EU-medlemsland.
Sjømatnæringen og Europa. EØS og alternativene
Boken analyserer betydningen av EØS for sjømatnæringen og konsekvensene dersom EØS blir erstattet av EU-medlemskap eller en annen form for handelsavtale: NOREXIT. Dette belyses på områder av særlig betydning for sjømatnæringen, som toll, veterinær- og grensekontroll; utenlandsk arbeidskraft i foredlingsindustrien; fangstkvoter etter Brexit og utenlandsinvesteringer. I tillegg inneholder boken utdypende kapitler om EØS-avtalen, forhandlingshistorien med EU og EØS-jussen. Boken er resultat av et tverrfaglig prosjekt med vekt på økonomi og statsvitenskap. Bidragene er skrevet av framstående eksperter fra norske universiteter og forskningsinstitusjoner. Boken har ingen politisk agenda for å avskaffe EØS til fordel for bestemte alternativer; den er et fagfellevurdert akademisk bidrag til økt kunnskap om EØS og alternativene.
Fra «fiskebrevet» til EØS: Betydningen av toll for norsk sjømateksport til EU
En «tollens arkeologi» viser hvordan dagens toll for norsk sjømat er basert på ulike handelsavtaler inngått med EU over 50 år. Videre tallfestes den økonomiske virkningen av toll og tollkvoter med EØS, EU-medlemskap eller bortfall av EØS. Handelsavtalene reduserte tollen fra 2,3 til en milliard NOK i 2018. EØS-avtalen sto for 2/3 av tollinnsparingen, mens «fiskebrevet» fra 1973 utgjorde mindre enn 1/10. Bortfall av EØS kan føre til et eksporttap på inntil mer enn tre milliarder kroner for fangstnæringen, mens EU-medlemskap kan bety økt eksport, særlig for oppdrettsnæringen.
Responsible Innovation and Happiness: A New Approach to the Effects of ICTs (HAPPY)
Dette prosjektet søker å bidra til utvidelse av forskningen på ansvarlig innovasjon ved å gjennomføre en serie empiriske studier på de sosioøkonomiske effektene av informasjons- og kom...
Handelen med medisinske varer og Covid-19
Koronaepidemien har synliggjort sårbarhet for medisiner og medisinsk utstyr. Skaper globalisering større eller mindre sårbarhet? - Flertallet av verdens land importerer sin medisin, og bare 18 land er netto eksportører. - Eksporten er dominert av Vest-Europa, med Kina og India et stykke ned på listen. - Globalisering har ført til spredning av risiko for medisinske varer med flere leverandørland og mindre konsentrasjon av eksporten. En hovedgrunn er økt eksport fra små land i Europa. - På mer detaljert varenivå er bildet mer blandet, med økt konsentrasjon i en del tilfeller. - Eksportrestriksjoner bidrar til markedskollaps og økte priser, som særlig rammer fattige land som importerer alt de trenger. - For Norge er europeisk samarbeid viktig for medisinsk beredskap.
Konsekvenser for sjømatnæringen av bortfall av EØS-avtalen
Prosjektets hovedmål er en bok på norsk om konsekvenser for sjømatnæringen av bortfall av EØS-avtalen. ...
Can trade preferences stimulate sectoral development? The case of Namibian and Botswanan beef exports to Norway
- De tollfrie kvotene har gitt høy fortjeneste for handelsbedriftene og eksportørene i Botswana, Namibia, Norge og mellomledd i Storbritannia, men utviklingseffektene er uklare og vanskelig å få øye på. - Konsolideringen av handel mellom små leverandører (Namibia, Botswana) og små markeder (Norge) gir noen unike fordeler til begge parter; gitt eksportørenes skala-ulemper i internasjonal handel og importlandets behov for regulering av importen. - Men en slik strategi kan ikke nødvendigvis kopieres andre steder, på grunn av de høye kostnadene for å komme inn i markedet, spektret av utfordringer i forhold til dyresykdommer, og faren for for sterk avhengighet av bestemte markeder.
Russia in world trade: Between globalism and regionalism
Artikkelen analyserer Russlands deltakelse I verdens handel og handelssystem på grunnlag av data for 1996-2017 og simulering av en global handelsmodell der Russland er inndelt inn i regioner. Fra midten av 1990-tallet har Russlands handel vokst mye raskere enn verdenshandelen. Dette var ledsaget av en rask forverring i handelsbalansen for industrivarer, og en rask omdirigering av importen, med mer fra Kina og relativt mindre fra andre, spesielt Øst-Europa. Dette er en grunn til at Russland ifølge modellsimuleringene kan tjene mest på handelsintegrasjon med verden ut over Øst-Europa. Multilateral liberalisering mellom alle verdens land påvirker innenlandske russiske regioner likt, med en velferdsgevinst drevet av lavere priser. For de råvareproduserende regionene i Russland har frihandelsavtaler med utvalgte land en liknende effekt. For de mer industrialiserte regionene i Russland, derimot, fører slike frihandelsavtaler til industrivekst samt høyere lønninger og priser, og en større velferdsgevinst. Modellsimuleringene tyder på at handelsintegrasjon fremmer industriell diversifisering, med industrivekst også i enkelte råvareproduserende regioner. Resultatene tyder på at handelsintegrasjon er særlig viktig for de sentrale delene av Russland, med sterkest industrivekst i Volga-regionen og Vest-Sibir.
State-owned Enterprises and the Trade Wars
Artikkelen analyserer den stadig viktigere rolle statseide eller statskontrollerte selskaper spiller i internasjonal handel og i verdensøkonomien. En ikke ubetydelig andel av verdens største selskaper er statseide, ikke minst som følge av at statsselskaper spiller en betydelig rolle i Kina. Men også Norge er på listen over land der statsselskaper er viktige. Mens Norge får ros for å håndtere statlige eierskap på en god måte, er det økende bekymring for at statsselskapene ikke konkurrerer på like vilkår i de globale markedene. På grunnlag av dette diskuterer artikkelen hvordan statsselskapene reguleres i internasjonale avtaler, spesielt WTO, OECD og enkelte nye frihandelsavtaler.