Forsker
Cedric H. de Coning
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Cedric de Coning er forsker I i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling på NUPI.
Han leder NUPIs Senter for FN og global styring og Klima, fred og sikkerhets-prosjektet. Han leder også Effectiveness of Peace Operations-nettverket (EPON), og bidrar til Training for Peace-programmet, FNs Fredsoperasjoner prosjekt (UNPO), m.m. Cedric er også seniorrådgiver for fredsbevaring og fredsbygging for ACCORD. Cedric tvitrer på @CedricdeConing.
Cedric har 20 års erfaring innen forskning, policyrådgivning, utvikling og utdanning innen konfliktløsning, fredsbevaring, fredsbygging og freds- og konfliktstudier. Cedric har doktorgrad i Applied Ethics fra University of Stellenbosch og mastergrad (cum laude) i konflikthåndtering og fredsstudier fra University of KwaZulu-Natal.
Ekspertise
Utdanning
2012 PhD, Applied Ethics, Department of Philosophy, University of Stellenbosch
2005 M.A., Conflict Management and Peace Studies, University of KwaZula-Natal
Arbeidserfaring
2020- Forsker I, NUPI 2012-2020 Seniorforsker, NUPI
2006-2012 Forsker, NUPI
2002- Seniorrådgiver (konsulent), ACCORD
2002 Opplæringsrådgiver, FNs avdeling for fredsbevarende operasjoner (DPKO)
2001-2002 Politisk rådgiver, FNs spesialutsendings kontor (Office of the Special Representative of the Secretary-General, SRSG), FNs overgangsmyndighet i Øst-Timor (UNTAET)
1999-2001 Civil Affairs Officer for FNs overgangsmyndighet i Øst-Timor (UNTAET)
2000 Assisterende direktør, ACCORD
1997-1999 Leder for ACCORDs fredsbevaringprogram
1988-1997 Sør-Afrikas utenriksdepartement
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreMINUSMA’s 2021 mandate renewal in uncertain times
Sikkerhetsrådet vil fornye mandatet til FNs 8 år gamle flerdimensjonale integrerte stabiliseringsoperasjon i Mali (MINUSMA) i juni 2021 i en tid med flere overganger: på malisk side med overgangsregjeringen som skal avsluttes i februar 2022, og på oppdragssiden med en ny spesialrepresentant for generalsekretæren. Det kommer også i en tid med stor usikkerhet om fremtiden til fredsprosessen og politisk overgang, men også over fremtiden til de franske regionale militæroperasjonene Barkhane og Joint Force G5 Sahel. Den generelle sikkerhetssituasjonen har forverret seg i Mali og utover i Sahel siden 2013. Likevel nyter Nord-Mali et skinn av stabilitet ettersom de to rivaliserende koalisjonene av undertegnende væpnede grupper fant en modus vivendi. Men fremgangen i implementeringen av fredsavtalen er langsom, statlig tilstedeværelse minimal, og angrepene på en mer motstandsdyktig MINUSMA fortsetter. Selv om volden har avtatt i det sentrale Mali siden september 2020, hovedsakelig på grunn av megling av lokale avtaler av forskjellige slag, fortsetter usikkerheten å spre seg videre sør i Mali. Det synes å være en generell enighet om at de to strategiske prioriteringene i MINUSMA-mandatet bør forbli for å støtte implementeringen av Alger-avtalen av de maliske partene og for å lette implementeringen av en omfattende politisk ledet malisk strategi for å beskytte sivile og gjenopprette staten myndighet i det sentrale Mali. Hovedspørsmålene for diskusjon vil være hvordan man kan gjennomføre disse prioriteringene mer effektivt og hvordan man best kan legge til mandatelementene knyttet til å støtte den maliske overgangen uten å lede begrensede ressurser bort fra de to første strategiske prioriteringene. Utover de strategiske prioriteringene, er spørsmål om menneskerettigheter og ansvarlighet, menneskesentrerte tilnærminger, strategisk kommunikasjon, kvinners deltakelse og klimarelaterte sikkerhetsrisikoer også diskutert i denne rapporten. Mange av utfordringene misjonen står overfor vil imidlertid ikke løses med et justert mandat alene; men en klarere strategisk retning fra MINUSMAs ledelse sterkt støttet av et samlet sikkerhetsråd kan absolutt hjelpe.
Assessing the Effectiveness of the United Nations-African Union Hybrid Operation in Darfur (UNAMID)
FN og afrikanske unions hybridoperasjon i Darfur (UNAMID) begynte sin utplassering til Sudan i 2007 midt under omfattende vold. UNAMID var den største fredsbevarende operasjonen i verden på den tiden. Nedtrekket og overgangen begynte et tiår senere, og i dag gjenstår mindre enn en fjerdedel av denne styrken, konsentrert i et lite område i sentrale Darfur. De mellomliggende årene var vitne til en døende fredsprosess og en svidd-jord regjerings militærkampanje mot Darfuri-opprørere som drepte tusenvis av sivile. Et folkelig opprør mot det regjerende systemet brøt ut i desember 2018, og i april 2019 ble Omar al-Bashir, som hadde styrt Sudan siden 1989, avsatt. Den nye overgangsregjeringen og det militær-sivile suverene rådet søker nå å redde en økonomi som sliter og få fred med folket i Sudans periferi. Mens den nylig godkjente Juba-avtalen gir nye håp om fred i Darfur, er veien videre langt fra sikker. Med nesten to millioner internt fordrevne, en dyp humanitær krise og økende voldsnivåer, er Darfur i 2020 langt fra å være et stabilt sted ettersom UNAMID – Den afrikanske union og FNs viktigste verktøy for sikkerhet og stabilitet – ser ut til å avgå. Denne rapporten vurderer UNAMIDs innvirkning over en tiårsperiode (2007-2017) og på tvers av de tre strategiske prioriteringene: mekling mellom regjeringen og væpnede bevegelser som ikke har undertegnet; beskytte sivile, overvåke menneskerettigheter og legge til rette for humanitær bistand; og støtte mekling av samfunnskonflikt. Rapporten gjør også observasjoner og trekker lærdom fra UNAMIDs overgang (2017-2020), en prosess som fortsatt er i gang og som det er for tidlig å vurdere den definitive effekten for. Rapporten reflekterer over UNAMIDs unike egenskaper, og inkluderer lærdom fra operasjonens hybride natur, så vel som fra utfordringene fra skjørt vertsnasjonssamarbeid. Den trekker på eksisterende analyser og data samt mer enn 140 intervjuer og fokusgruppekonsultasjoner med 700 samfunnsmedlemmer i Darfur.
Assessing the Effectiveness of the United Nations Integrated Multidimensional Stabilization Mission in the Central African Republic (MINUSCA)
Den sentralafrikanske republikk dukker opp fra en lang historie med slaveangrep og handel, fransk konsesjonær kolonialisme og autoritært politisk styre. I desember 2012 eskalerte spenningen til borgerkrig preget av seksuell og kjønnsbasert vold og nesten folkemord. FNs sikkerhetsråd ga FNs flerdimensjonale integrerte stabiliseringsmisjon i Den sentralafrikanske republikk (MINUSCA) fullmakt til å deployere i september 2014, under kapittel VII i FN-pakten. Oppdraget har det mest komplekse av alle nåværende fredsbevarende mandater. Av de tre hovedoppgavene i MINUSCAs opprinnelige mandat: (1) å beskytte sivile, (2) føre tilsyn med en politisk overgang, og (3) utvide statlig myndighet, har operasjonen oppfylt den andre oppgaven, og jobber effektivt mot å oppnå den første og tredje . Oppdraget har bidratt til å avverge omfattende drap og mulig folkemord, dempe seksuell vold, overvåke menneskerettigheter, beskytte viktig humanitær bistand, muliggjøre utvikling av kvinnelig deltakelse og lederskap, bygge statlig kapasitet (spesielt innen politi og rettsvesen) og muliggjøre demokratiske valg. I en kreativ, «bottom-up» tilnærming til fred, har de 15 000 medlemmene av MINUSCA bidratt til å etablere dusinvis av lokale freds- og forsoningskomiteer. Regionale makter og MINUSCA har supplert denne tilnærmingen med en "top-down", fredsprosess på høyt nivå som resulterte i den landemerke fredsavtalen fra februar 2019. Flere grupper fortsetter imidlertid å ødelegge freden. Væpnede grupper kontrollerer 75–80 % av dette frodige, ressursrike og landlåste landet. Den politiske økonomien i konflikten har en tendens til å styrke væpnede grupper og spoilere. MINUSCA er fortsatt upopulær blant mange sentralafrikanere. Des- og feilinformasjon om det kommende valget i 2020-21 og COVID-19 fortsetter å undergrave fremgangen. MINUSCA hjelper til med å stabilisere – gir en viktig tjeneste til landet, regionen og verden – men det vil være vanskelig å fullt ut implementere sitt mandat og forlate et fredelig og velstående Sentral-Afrika når som helst snart.
Assessing the Effectiveness of the United Nations Mission in Mali (MINUSMA)
Fram til 2016 klarte MINUSMA å styrke stabiliteten i det nordlige Mali, reduserte antall sivile drept i konflikten, og tillot et stort antall fordrevne å vende hjem. MINUSMA bistod også fredsprosessen som kulminerte i Alger-avtalen fra 2015. Mange av disse prestasjonene står fortsatt. Siden 2016 har imidlertid MINUSMAs effektivitet når det gjelder stabilisering og beskyttelse av sivile redusert. I nord har de undertegnende partene gjort sakte fremskritt i implementeringen av Alger-avtalen og 2018-pakten for fred. I tillegg har det sentrale Mali destabilisert betydelig, ettersom jihadistiske aktiviteter har skapt en ond sirkel av interkommunal vold som har nådd enestående nivåer. MINUSMA har bare fått mandat til å hjelpe den maliske regjeringen med å håndtere situasjonen siden juni 2018. Som en av de største flerdimensjonale fredsbevarende operasjonene – for tiden inkludert nesten 13 000 soldater og 1 800 politifolk fra 57 bidragende land, og nesten 750 sivile – har MINUSMA fått betydelige ressurser og et usedvanlig ambisiøst mandat. Imidlertid befinner misjonen seg ved et veiskille. Det trenger tid for å lykkes, men dette er verdifull tid Mali ikke har. Sivile har blitt utsatt for økende angrep, og spesielt USA mister interessen for å støtte en kostbar FN-fredsoperasjon som ikke er i stand til å levere raske resultater. Denne rapporten vurderer i hvilken grad det er samsvar mellom misjonens ressurser og dets mandat. Den foretar også en vurdering av de tilgjengelige alternativene for misjonen for å øke effektiviteten i møte med ekstremt utfordrende omstendigheter.
Assessing the Effectiveness of the United Nations Mission in the DRC/MONUC-MONUSCO
Rapporten fokuserer både på den siste perioden av MONUSCOs mandat (2013-18), og tar hensyn til arbeidet til MONUC siden 1999, og tar derved et langsiktig syn på den fredsbevarende tilstedeværelsen i landet. FNs fredsbevarende engasjement i DRC siden slutten av den andre Kongo-krigen har strukket seg over nesten 20 år, tre presidentvalg, åtte spesialrepresentanter for FNs generalsekretær, og en rekke politiske og sikkerhetsmessige kriser som involverer nasjonale og regionale aktører og ikke-statlige. væpnede grupper. Oppdraget har gjenoppfunnet seg selv, forsøkt å tilpasse seg skiftende konfliktdynamikk, og måtte endre holdning på grunn av krav fra Sikkerhetsrådet, den kongolesiske regjeringen og regionale stater, samt som svar på nylige kutt i finansieringen. Som en av de største flerdimensjonale fredsbevarende operasjonene – for tiden inkludert 15 000 soldater og 1 300 politifolk fra 124 medvirkende land, samt 3 400 sivile – har MONUC-MONUSCO fått betydelige ressurser og et usedvanlig ambisiøst mandat. Å vurdere samsvaret mellom ressurser og mandat og måtene misjonen har tilpasset sine tilnærminger for å være effektive i ekstremt utfordrende omstendigheter er hovedmålene for denne rapporten.
Assessing the Effectiveness of the UN Mission in South Sudan (UNMISS)
Rapporten fokuserer på den siste perioden av UNMISS' mandat (2014-18), med sikte på å gi et "øyeblikksbilde" av misjonens arbeid på tvers av dets fire hovedmandatområder: beskyttelse av sivile, tilrettelegging for humanitær levering, promotering menneskerettigheter og støtte til fredsprosessen. Som en stor, flerdimensjonal fredsbevarende operasjon – med 17 000 soldater, 2 000 politi og 2 000 sivile – har UNMISS fått betydelige ressurser og et usedvanlig ambisiøst mandat. Å vurdere samsvaret mellom ressurser og mandat, og måten misjonen har tilpasset sine tilnærminger for å være effektive under ekstremt utfordrende omstendigheter er et hovedmål med denne rapporten. Gjennom hele sin eksistens har UNMISS vært en del av en mye bredere regional og internasjonal konstellasjon av aktører som arbeider for å stabilisere landet og oppmuntre konfliktparter til å gå inn i en meningsfull fredsprosess. I mange tilfeller har UNMISS spilt en begrenset støttende, koordinerende eller på annen måte indirekte rolle i landets overordnede bane; i andre er det en sentral aktør i øynene til befolkningen i Sør-Sudan. Dette utgjør en utfordring for enhver vurdering av oppdraget fordi UNMISS på det meste kan betraktes som en bidragsyter blant mange som jobber sammen for å avslutte borgerkrigen og legge grunnlaget for varig fred. Årsakssammenheng i disse settingene er vanskelig å fastslå. Ikke desto mindre, ved å trekke på de betydelige dataene og analysene som er tilgjengelige, og intervjuer med mer enn 260 mennesker i Sør-Sudan og regionen over flere uker, presenterer denne studien et sett med evidensbaserte funn om virkningen av oppdraget og faktorene som har muliggjort og hindret oppfyllelsen av sitt mandat.
Assessing the Effectiveness of the African Union Mission in Somalia (AMISOM)
Denne rapporten vurderer i hvilken grad den afrikanske unions fredsoperasjon i Somalia (AMISOM) har oppnådd sine nåværende strategiske mål og hvilken innvirkning, om noen, misjonen har hatt på en bredere politisk og sikkerhetsmessig dynamikk i Somalia.
A quest to win the hearts and minds: Assessing the Effectiveness of the Multinational Joint Task Force
I januar 2015 autoriserte den afrikanske union Multinational Joint Task Force (MNJTF) som en regional sikkerhetsordning av Lake Chad Basin Commission (LCBC) for å håndtere trusselen fra Boko Haram (BH) i Lake Chad-regionen. Dens mandat inkluderer ansvaret for å sikre et trygt og sikkert miljø i områdene som er berørt av BH-opprøret, redusere voldelige angrep mot sivile, legge til rette for stabiliseringsprogrammer i Lake Chad regionen, tilrettelegge for humanitære operasjoner og gi bistand til berørte befolkninger. For å oppnå sitt mandat, gjennomfører MNJTF både kinetiske og ikke-kinetiske operasjoner. Mandatet har blitt fornyet årlig siden 2015, og i desember 2022 fornyet AU sitt mandat for ytterligere 12 måneder. Denne rapporten vurderer effektiviteten til MNJTF i å levere på sine tre mandatprioriteringer for å generere anbefalinger. Det er viktig å merke seg at AUs freds- og sikkerhetsråd (PSC) fornyet mandatet til MNJTF tidligere enn forventet, og som et resultat gir denne rapporten refleksjoner om hvordan man kan forbedre effektiviteten av oppdraget fremover.
UN Peacekeeping Operations at a Crossroads: The Implementation of Protection Mandates in Contested and Congested Spaces
Beskyttelse av sivile er fortsatt et kritisk trekk ved FNs fredsbevarende operasjoner, og tilbyr unik støtte til befolkninger i faresonen i skjøre og sviktende stater, med fokus på langsiktig stabilitet og fred. Vertsnasjoner engasjerer imidlertid i økende grad støtte fra bilateralt utplasserte styrker og private militærkontraktører for å oppnå militære og sikkerhetsmessige mål, ofte på bekostning av eksisterende fred og diplomatiske prosesser og menneskerettigheter. Tilpasning og respons til disse skiftende miljøene er avgjørende for FN-oppdragene når det gjelder å beholde deres relevans og realisere deres pålagte beskyttelsesmål. Dette krever forbedret støtte og ressursallokering og forbedret utnyttelse av eksisterende ressurser. Med utgangspunkt i dybdeintervjuer og samtaler med representanter for FNs fredsbevarende operasjoner og FNs hovedkvarter, utforsker denne rapporten utfordringer og muligheter i implementeringen av beskyttelsesmandater for fire flerdimensjonale fredsbevarende operasjoner, nemlig MINUSCA, MINUSMA, MONUSCO og UNMISS. Det gir innsikt i kontekstuelle utfordringer som oppstår fra flyktigheten i miljøene de jobber i og interne utfordringer knyttet til den komplekse naturen av felles implementering av sivile, militære og politibeskyttelsesaktiviteter. Gitt korsveien FNs fredsbevarende operasjoner befinner seg ved, gir rapporten fremtidsrettede anbefalinger og oppfordrer til refleksjon og fleksibilitet for å støtte økt engasjement i sentrale beskyttelsesspørsmål som er integrert i internasjonal fred og sikkerhet.
Shifting from External Dependency: Remodelling the G5 Sahel Joint Force for the Future
Etter et tiår med kamp mot jihadistiske og voldelige ekstremistgrupper i Vest-Afrika, har Frankrike startet restruktureringen og flyttingen av sitt største utenlandske militæroppdrag i Sahel med en kunngjøring om tilbaketrekking av Operasjon Barkhane (den franske militære antiterrorintervensjonen) fra Mali. Utgangen i løpet av de kommende månedene kan bety et viktig skifte av vestlige militæroperasjoner i Mali og Sahel. Frankrikes utplassering i Sahel ble opprinnelig utløst av aktivitetene til tuareg-separatister i den nordlige delen av Mali. Islamske ekstremister nært knyttet til Al-Qaida utnyttet situasjonen, grep Nord-Mali og spredte aktivitetene deres sørover i 2012. Til tross for franske antiterroroperasjoner ble ustabiliteten verre, og islamister kontrollerte store deler av det nordlige og sentrale Mali, deler av Burkina Faso, og vestlige Niger. G5 Sahel Joint Force (G5S-JF) ble opprettet for å møte de daglige utfordringene med terrorisme og transnasjonal organisert kriminalitet blant de fem medlemslandene (Burkina Faso, Tsjad, Mali, Mauritania og Niger) . For en styrke støttet av tre FNs sikkerhetsråds resolusjoner 2359 (2017), 2391 (2017) og 2480 (2019); og med en styrke på 5600 soldater organisert rundt tre sektorer, har dens operasjonelle suksesser vært en blandet bagasje (ti felles grenseoperasjoner). Operasjon Barkhane sammen med European Union Training Mission Mali (EUTM), Capacity Building Mission i Mali (EUCAP Sahel Mali) og Niger (EUCAP Sahel Niger) og FNs flerdimensjonale integrerte stabiliseringsmisjon i Mali (MINUSMA), har forbedret den operative beredskapen og evnene til G5 Sahel gjennom veiledning, opplæring og finansiering av fellesstyrkeoperasjonene. I tillegg har disse eksterne operasjonene, spesielt Barkhane, støttet aktivitetene til G5S-JF ved å tilby etterretning, støtte logistikk og felles planlegging, gi luft- og luftstøtte og engasjere seg i medisinsk evakuering. Til tross for dette har Joint Force slitt med svak etterretning, mangler i utstyr, begrensede luftkapasiteter og mangel på rask respons, noe som alltid hindrer operasjonell effektivitet. Joint Force representerer et essensielt skritt mot å adressere ustabiliteten som påvirker Mali og det bredere Sahel, men foreløpig har G5S-JF ikke vært i stand til fullt ut å demonstrere sin effektivitet som styrke til tross for betydelig støtte fra giverland som Frankrike. Dessuten er det usikkert hvordan Malis tilbaketrekning fra Joint Force vil påvirke den overordnede strategien til G5S-JF og dens bærekraft fremover, spesielt gitt Malis nylige kunngjøring om å trekke seg fra G5 Sahel. Avgangen til Barkhane, sammen med Takuba og andre europeiske arrangementer fra Mali, reiser mange ubesvarte spørsmål om finansiering, operativ kapasitet og politisk samarbeid mellom de andre medlemslandene i Joint Force. Selv om Frankrike har gjentatt at de vil fortsette å støtte fredsbevarende styrker som tjener under MINUSMA; og maliske tropper som fortsetter å kjempe mot islamsk voldelig ekstremisme etter tilbaketrekningen av Barkhane, vil ikke responstiden på jihadistiske angrep og aktiviteter innenfor malisk territorium være den samme. Uten Barkhane vil G5S-JF kjempe for å beskytte sivile, evakuere soldater som trenger medisinsk hjelp, og støtte effektiv felles planlegging og koordinering av G5S-JF og etterretningsdeling - som har vært medvirkende til kampen mot jihadister. For å møte nye utfordringer, forbedre evnen til G5S-JF og opprettholde støtten, foreslår denne rapporten fire mulige alternativer som kan fylle gapet som følge av det nåværende sikkerhetsvakuumet som skapes etter den mulige tilbaketrekkingen av noen av de eksterne militærstyrkene fra Mali , og Mali selv fra G5S-JF. For å komme frem til disse foreslåtte alternativene, legges det vekt på regionale perspektiver, som trekker på afrikanske rammer og bruk av afrikanske ressurser, erfaring, evner og forståelse. Rapporten argumenterer for at dette vil tillate bedre eierskap og tettere nærhet til problemene, og sikre at internasjonale partnere ikke dikterer hvordan regionen og Den Afrikanske Unions (AU) medlemsland (MS) skal løse utfordringer.