Forsker
Jenny Lorentzen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Jenny Lorentzen er Seniorforsker i forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), hvor hun forsker på normendring, Kvinner, fred og sikkerhet, kvinners deltakelse i fredsprosesser og FNs fredsoperasjoner. Hun leder et forskerprosjekt for tidlig karriere, "Fra deltakere i krig til fredsbyggere? Kvinners rolle i politisk vold og politiske overgangsprosesser", finansiert av Norges Forskningsråd fra 2025 til 2028. Hun har en doktorgrad i statsvitenskap fra Lunds Universitet. Lorentzens forskning er publisert i internasjonale akademiske tidsskrifter som International Affairs, International Political Science Review, the Journal of Modern African Studies, og International Peacekeeping. Lorentzen er medlem av Folke Bernadotte Akademiets (FBA) Internasjonale forskergrupper for perioden 2023-2027.
Ekspertise
Utdanning
2020 PhD i Statsvitenskap, Lunds Universitet
2012 MSc i internasjonale relasjoner, Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU)/Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
2009 Bachelor i Asiatiske og Afrikanske studier, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2023- Seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
2021-2023 Postdoktor, Institutt for Statsvitenskap, Lunds Universitet
2015-2020 Doktorgradsstipendiat, Institutt for Fredsforskning (PRIO) & Institutt for Statsvitenskap, Lunds Universitet
2012-2015 Forskningsassistent, Institutt for Fredsforskning (PRIO)
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreExplaining changes in women’s representation in peace processes: The adoption of a gender quota in the Agreement Monitoring Committee in Mali
Hvordan kan vi forklare endringer i kvinners representasjon i fredsprosesser? Basert på en analyse av intervjuer med sentrale aktører i fredsprosessen og dokumenter, studerer denne artikkelen de sentrale hendelsene, faktorene og aktørene som bidro til at det ble innført en kjønnskvote i fredsprosessen i Mali (2015-2023). Etter at det ble signert en fredsavtale i 2015 mellom den maliske regjeringen og to opprørsgrupper, ble det opprettet flere mekanismer og komitéer som skulle bidra til gjennomføringen av fredsavtalen. Det ble også opprettet en monitoreringskomité, der representanter for partene skulle møtes jevnlig for å ta avgjørelser knyttet til den overordnede gjennomføringen av fredsavtalen. Frem til november 2020 besto partenes delegater til denne komiteen utelukkende av menn. Helt siden utbruddet av konflikt i 2012, gjennom våpenhvileforhandlinger, fredsforhandlinger, og gjennomføring av fredsavtalen, kjempet maliske kvinnegrupper for økt deltakelse. Men slike krav ble oftest møtt med motstand fra partene i fredsprosessen. Dette endret seg imidlertid i 2020, da de samme partene vedtok en 30 % kjønnskvote i monitoreringskomitéen. Artikkelen tar derfor opp et sentralt tema rundt kvinners deltakelse i fredsprosesser: Hvordan kan man få sentrale aktører til å endre mening, og gå fra å motsette seg kvinners deltakelse til å vedta en 30% kjønnskvote? Analysen finner at endringer i kvinners representasjon hjelpes fram av kritiske aktører som initierer eller stimulerer andre til å støtte og/eller fremme kvinnevennlige reformer. Videre må to muliggjørende forhold være tilstede: På den ene siden internasjonale likestillingsnormer, sammen med internasjonalt press for å fremme disse normene; og på den andre siden press fra lokale kvinnegruppers, inkludert kvinneaktivisters bruk av internasjonale normer og rammeverk i krav om reform. Analysen viser hvordan disse muliggjørende forholdene var tilstede i den maliske fredsprosessen. Videre analyserer og viser artikkelen hvordan kritiske aktører som støttet opp om fredsprosessen bidro til «politisk akkumulering», det vil si en gradvis oppbygging av politisk anerkjennelse for spørsmålet om kvinners inkludering over tid. Dette skjedde gjennom en kombinasjon av gradvis økning i antall støttespillere og initiativer for å fremme kvinners inkludering, samt gjentagende eksponering og læring blant partene og andre sentrale aktører i fredsprosessen. Kritiske aktører samarbeidet også med maliske kvinneorganisasjoner som engasjerte seg for kvinners økte representasjon i fredsprosessen. I tillegg jobbet kritiske aktører aktivt for å fjerne motargumenter og hindringer – for eksempel gjennom finansiering og kapasitetsbygging. Dette bidro til et mer muliggjørende miljø hvor fordelene ved å støtte innføringen av en kjønnskvote begynte å veie opp for kostnadene ved å motsette seg den. Artikkelen konkluderer med at den samlede innsatsen til kritiske aktører, sammen med internasjonale likestillingsnormer og press fra maliske kvinnegrupper, bidro til endringer i atferden til sentrale aktører og muliggjorde innføringen av en kjønnskvote i monitoreringskomitéen.
Improving the impact of the UN Peacebuilding Commission and enhancing the synergy of the Peacebuilding Architecture - Input Paper for the 2025 (...
FN sin Fredsbyggingsarkitektur vart etablert i 2005 og består av Fredsbyggingskommisjonen, Fredsbyggingsfondet og Kontoret for fredsbygging. I 2025 fyller Fredsbyggingsarkitekturen 20 år og skal i samanheng med dette jubileet bli evaluert. Denne rapporten er eit innspel til denne evalueringa og skriven av forskarar ved Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI). Den er informert av NUPI sin omfattande forsking på konflikt og fred, inkludert forsking som vart utført i samband med Fredsbyggingsarkitekturen sine evalueringar under eigne 5, 10 og 15 års-jubileum. Hovudutfordringane som denne forskinga syner er ei oppfatning av at Fredsbyggingskommusjonen manglar gjennomslag og relevanse. Etter vår vurdering er den merksemda som Fredsbyggingskommisjonen gir til enkeltland og regionar på sin dagsorden for vilkårleg og flyktig til å produsere meiningsfull informasjon og analyse. Dette er eitt av hovudområda som analysa peikar mot for mogleg forbetringa. Denne rapporten legg difor vekt på å framskaffe eit utval med praktiske tilrådingar med omsyn til korleis Fredsbyggingskommisjonen kan få meir gjennomslag, samt korleis synergiane i Fredsbyggingsarkitekturen kan gjerast sterkare.
Women, Peace and Security in MONUSCO: Trends, Lessons and Emerging Practices
Denne rapporten undersøker hvordan FNs fredsbevarende operasjon i Den demokratiske republikken Kongo (MONUSCO) har arbeidet med kvinner, fred og sikkerhetsagendaen i perioden 2010 til 2021. Rapporten studerer hvordan kvinner, fred og sikkerhet reflekteres i MONUSCO’s mandater i denne perioden, samt hvordan FN-operasjonen har jobbet med å implementere de delene av mandatet som omhandler kvinner, fred og sikkerhet. En vurdering av tilnærmingen til kvinner, fred og sikkerhet i mandatet, og implementering av dette, gir innsikt i hvilke muligheter og begrensninger FNs fredsbevarende styrker står ovenfor når det gjelder å fremme kvinners beskyttelse og meningsfull deltakelse i de kontekstene der de sendes ut. Rapporten bidrar med anbefalinger til FN og medlemsland for hvordan de kan jobbe for a styrke implementeringen av Kvinner, fred og sikkerhet-aspektene i i DR Kongo og andre FN-operasjoner. Den er produsert av det NUPI-ledede Nettverk for forskning på fredsoperasjoners effektivitet (EPON).
Kvinner, fred og sikkerhet: Statusgjennomgang og dybdestudie av fredsprosesser i Colombia og Sør-Sudan
Ved å gjennomføre en statusgjennomgang og dybdestudie vil dette prosjektet gi en bedre forståelse av kvinners innflytelse i fredsprosesser og Norges bidrag til agendaen. ...
Gendering Security Sector Reform through Capacity Building? The MINUSMA Specialized Police Team on Crime Scene Management
En viktig del av internasjonal fredsbygging er støtte til reform av sikkerhetssektoren i konfliktrammede stater. Dette gjøres blant annet ved å tilby kapasitetsbygging gjennom innsatser i FNs fredsoperasjoner. Fra 2019 til 2022 sørget et norskledet polititeam for kapasitetsbygging innen åstedsgranskning til maliske sikkerhetsstyrker som en del av FNs fredsbevarende styrker i Mali (MINUSMA). De norske offiserene jobbet med å organisere kurs og som mentorer for de maliske offiserene. Denne artikkelen bruker eksempelet fra MINUSMA til å studere hvordan ekstern støtte til reform kan bidra til å fremme kjønnsperspektiver i sikkerhetssektoren i konfliktrammede land. FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 og Kvinner, fred og sikkerhetsagendaen oppfordrer FNs medlemsland til å bidra til økt kvinneandel og integrering av kjønnsperspektiver i FNs fredsoperasjoner. Til tross for dette, settes det ikke alltid søkelys på kjønnsperspektivet når slik støtte tilbys. Analysen viser at de norske offiserene arbeidet aktivt for å fremme likestilling og kvinners deltakelse, til tross for at det ikke var en sentral del av prosjektet, og uten at det fantes referanser til resolusjon 1325 eller kvinner eller kjønnsperspektiver i prosjektdokumentet. I stedet viste offiserene til at kvinners deltakelse og likestilling er innlemmet i den «norske måten å jobbe på», samt MINUSMAs mandat som grunnlag for dette arbeidet. Feministisk forskning skiller mellom en tradisjonell og transformerende tilnærming til hvordan en arbeider med kjønn og sikkerhetssektorreform, der en tradisjonell tilnærming innebærer at man jobber innenfor eksisterende strukturer med for eksempel å øke kvinners deltakelse eller for at kvinner skal motta samme type kompetanseheving. En transformerende tilnærming vil derimot innebære at man tar en nærmere titt på disse strukturene, og at man ser på hvordan kvinners roller i sikkerhetssektoren påvirkes av samfunnsmessige, kulturelle og religiøse normer. Artikkelen finner at arbeidet hovedsakelig har lent seg på tradisjonelle forståelser av kjønn, og at mulighetene for kapasitetsbygging til å bidra til dypere endringer i sikkerhetssektoren derfor er begrenset. Funnene tyder dermed videre på at individuelle offiserer kan gjøre mye for å fremme kvinners deltakelse og kjønnsperspektiver, men mer radikal transformasjon av sikkerhetssektoren vil trolig kreve handling på mer strukturelt nivå.