Forsker
Jenny Lorentzen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Jenny Lorentzen er Seniorforsker i forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), hvor hun forsker på normendring, Kvinner, fred og sikkerhet, kvinners deltakelse i fredsprosesser og FNs fredsoperasjoner. Hun leder et forskerprosjekt for tidlig karriere, "Fra deltakere i krig til fredsbyggere? Kvinners rolle i politisk vold og politiske overgangsprosesser", finansiert av Norges Forskningsråd fra 2025 til 2028. Hun har en doktorgrad i statsvitenskap fra Lunds Universitet. Lorentzens forskning er publisert i internasjonale akademiske tidsskrifter som International Affairs, International Political Science Review, the Journal of Modern African Studies, og International Peacekeeping. Lorentzen er medlem av Folke Bernadotte Akademiets (FBA) Internasjonale forskergrupper for perioden 2023-2027.
Ekspertise
Utdanning
2020 PhD i Statsvitenskap, Lunds Universitet
2012 MSc i internasjonale relasjoner, Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU)/Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
2009 Bachelor i Asiatiske og Afrikanske studier, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2023- Seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
2021-2023 Postdoktor, Institutt for Statsvitenskap, Lunds Universitet
2015-2020 Doktorgradsstipendiat, Institutt for Fredsforskning (PRIO) & Institutt for Statsvitenskap, Lunds Universitet
2012-2015 Forskningsassistent, Institutt for Fredsforskning (PRIO)
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreWomen’s participation and influence in peace processes and implementation of peace agreements in Colombia and South Sudan
Denne rapporten analyserer kvinners deltakelse og innflytelse i fredsprosessene og gjennomføringen av fredsavtalene i Colombia og Sør-Sudan. Den viser hvordan kvinneorganisasjoner og kvinnelige ledere lyktes i å bryte ned barrierer og påvirke både prosessdynamikken og mer konkrete resultater i begge prosessene. Rapporten analyserer også hvordan norsk støtte bidro til kvinners deltakelse og innflytelse i disse prosessene. Rapporten identifiserer videre sentrale muliggjørende faktorer og støttetiltak som bidrar til å styrke kvinners innflytelse. Vi anbefaler at når man planlegger støtte for kvinners deltakelse og innflytelse, bør eksterne aktører utforme tiltak rundt muliggjørende faktorer og støttetiltak og kombinere ulike typer støtte for å oppnå større effekt. Basert på forskningen og analysene i denne rapporten presenterer vi en rekke anbefalinger for eksterne aktører som ønsker å støtte og bidra til kvinners innflytelse i fredsprosesser.
Backlash Against the Women, Peace and Security Agenda
Kvinner, fred og sikkerhetsagendaen har i de senere årene møtt økende motstand fra regressive politiske krefter som søker å undergrave hardt tilkjempede normative fremskritt. Denne Open Access-antologien er en betimelig og grundig undersøkelse av denne globale motreaksjonen, og gir både teoretisk innovasjon og empirisk dybde. Boken samler ledende forskere og praktikere og introduserer et nytt analytisk rammeverk som vever sammen konseptene “backlash”, mot-praksiser og mot-diskurser. Boken fremmer en dypere konseptuell forståelse av konseptet backlash – et mye studert men ofte underteoretisert fenomen i feministisk forskning – og utforsker hvordan backlash mot kjønn- og likestillingsnormer mobiliseres, manifesteres og opprettholdes på tvers av ulike kontekster. Gjennom detaljerte casestudier fra ulike deler av verden viser boken hvordan backlash fungerer på flere nivåer, fra subtile diskursive skift til åpenbare politiske manøvrer. Den undersøker hvordan disse dynamikkene stopper, omformer eller reverserer Kvinner, fred og sikkerhetsagendaen, og avslører skjørheten i normativ fremgang i global styring innenfor internasjonal fred- og sikkerhet. Denne boken er viktig lesning for akademikere, fredsbyggere og aktivister. Den diagnostiserer ikke bare truslene mot Kvinner, fred og sikkerhetsagendaen, men understreker også det presserende behovet for vedvarende akademisk og politisk engasjement for å beskytte og fremme feministiske perspektiver innen global sikkerhet.
Introduction: Backlash Against the Women, Peace and Security Agenda
Denne antologien undersøker hvordan “backlash” mot likestilling og kvinners rettigheter påvirker ambisjonene i og gjennomføringen av kvinner, fred og sikkerhetsagendaen. Siden FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (KFS) i 2000, har agendaen vokst og danner i dag et omfattende normativt rammeverk og kunnskapsgrunnlag. Imidlertid signaliserer tilbakegang for kvinners rettigheter en potensiell reversering av en agenda som har utviklet seg jevnt og trutt med global spredning de siste 25 årene. I dag ser vi en motreaksjon mot liberale progressive normer, og støtte til kvinners rettigheter kan ikke tas for gitt ettersom konservative og patriarkalske normer vinner terreng innenfor eksisterende internasjonale og nasjonale normative strukturer. I dette innledende kapittelet teoretiserer og illustrerer vi samspillet mellom normutvikling og regressiv politikk som tar sikte på å oppheve normativ fremgang. Kapittelet presenterer en oversikt over forskning på implementering av kvinner, fred og sikkerhetsagendaen, etterfulgt av en teoretisk utforskning av konseptet backlash. Kapittelet spør også hvordan motreaksjoner mot KFS-normer kan se ut, og hvor motstandsdyktige KFS-normer kan være. Til slutt oppsummerer vi bidragene fra hvert kapittel og avslutter med å legge vekt på antologiens samlede teoretiske og empiriske bidrag til feltet.
Handlingsrom og norsk støtte til kvinner, fred og sikkerhet i Afghanistan og Sudan
Denne fokusartikkelen ser på hvordan norsk støtte til gjennomføringen av KFS-agendaen i Afghanistan og Sudan påvirkes av faktorer som krig, humanitære kriser og demokratisk tilbakegang. I artikkelen ser forfatterne nærmere på hvilke faktorer som påvirker støtten som gis, og hvordan de relevante aktørene responderer på endringer i rammebetingelsene. Forfatterne finner at arbeidet påvirkes av endringer i det politiske handlingsrommet, inkludert væpnet konflikt og demokratisk tilbakegang. Situasjonen er noe ulik i de to landene, men i begge land ser vi at fravær av offisielt samarbeid med landenes sentrale myndigheter fordrer at Norge må ha en mer fleksibel tilnærming til KFS-arbeidet og ofte rette innsatsen mer mot lokalt nivå. I både Sudan og Afghanistan ser vi at det er lokale variasjoner når det gjelder humanitær tilgang samt vilje til å jobbe med KFS-agendaen. Det finnes med andre ord handlingsrom for Norge til å fortsette å jobbe med gjennomføring av KFS-agendaen i disse kontekstene, selv om dette i land rammet av krise og konflikt ofte må gjøres på en annen måte enn i land hvor Norge og utenrikstjenesten har en ambassade eller offisielt samarbeid med lokale myndigheter.
Kvinner, fred og sikkerhet i norsk utenrikspolitikk: En politikk med vikeplikt?
Norge har de siste 25 år vært en viktig støttespiller og pådriver for det globale arbeidet med å gjennomføre KFS-agendaen, og har bygd seg opp betydelig status som en ledende aktør på dette feltet. Når vi markerer 25-årsjubileumet for FN-resolusjon 1325, ser vi at det internasjonale verdibaserte fellesskapet som har lagt grunnlaget for slik statusbygging er i stor endring. Dette innebærer at støtte til KFS-agendaen muligens ikke vil gi samme uttelling i form av internasjonal status og utenrikspolitisk kapital i årene som kommer. I denne artikkelen gjør vi rede for hvilken plass kvinner, fred og sikkerhet (KFS) har hatt – og har – i norsk utenrikspolitikk, og spør: Hvordan vil et økt fokus på sikkerhetspolitiske problemstillinger hjemme og i vårt nærområde påvirke arbeidet med KFS i utenrikspolitikken? Vil Norge ha evne og vilje til fortsatt å spille en ledende rolle globalt på KFS i den turbulente geopolitiske situasjonen verden nå befinner seg i? Norges status som som ledende aktør på KFS gir en særlig god forutsetning for å ta arbeidet videre, men dette vil kreve en tilnærming som er tilpasset de endrede internasjonale rammebetingelsene, og en vilje til å føre en politikk der avkastningen, i alle fall i form av status og utenrikspolitisk kapital, kanskje ikke kommer like raskt.
Introduksjon: 25 år med kvinner, fred og sikkerhet i nordisk utenrikspolitikk
Norge og flere av de nordiske landene har de siste 25 år vært viktige støttespillere og pådrivere for det globale arbeidet med å gjennomføre kvinner, fred og sikkerhetsagendaen, og har bygd seg opp betydelig status som ledende aktører på dette feltet. Det er imidlertid flere skjær i sjøen for framtiden til kvinner, fred og sikkerhetsagendaen. Internasjonalt står vi ovenfor store bistandskutt, globale tilbakeslag mot kvinners rettigheter, samt en økning i krig og konflikt. Det er også uklart hvordan et større fokus på sikkerhetspolitiske utfordringer hjemme og i vårt nærområde vil påvirke arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet i utenrikspolitikken. I denne introduksjon til fokusnummeret "25 år med Kvinner, fred og sikkerhet i nordisk utenrikspolitikk" sammenfatter gjesteredaktørene noen hovedtrekk på tvers av bidragene og ser disse opp mot hverandre. Introduksjonen setter søkelys på rollen kvinner, fred og sikkerhetsagendaen har spilt som merkevare for nordisk utenrikspolitikk og implikasjonene av den endrede sikkerhetssituasjonen i Norden for kvinner, fred og sikkerhetsagendaen, og spør: Hva kan vi lære av de nordiske landenes ulike tilnærminger opp gjennom årene? Hvordan har de nordiske landene respondert på endringer i den globale situasjonen? Og hva kan vi vente av nordisk samarbeid på kvinner, fred og sikkerhet i årene som kommer?
UN reform, budget cuts and gender backlash: What is at stake for Women, Peace and Security in peace operations?
Dette forskningsnotatet ser på hvilke mulige konsekvenser FNs reformarbeid og økonomiske kutt kan ha for arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet (KFS) i fredsoperasjoner. Basert på intervjuer med representanter fra medlemsland og FN-ansatte som jobber i FNs hovedkvarter og i fredsoperasjoner, finner forfatterne at planlagte kutt og antifeminisme i FN-systemet har en negativ innvirkning på gjennomføringen av KFS-agendaen i fredsoperasjoner. Videre går KFS-arbeidet fra å være underfinansiert til å bli nedprioritert, noe som fører til tap av ekspertise i fredsbevarende operasjoner, og bidrar til å redusere kvinners politiske handlingsrom i postkonfliktstater. Forfatterne konkluderer med at det blir viktig å beskytte eksisterende ressurser, kunnskap og ekspertise på KFS når FNs medlemsland skal ta stilling til reformer og budsjettkutt.
From the Algiers Process to the Inter-Malian Dialogue: Women’s Participation in Peace and Reconciliation Processes in Mali 2013-2025
Dette forskningsnotatet drøfter utfordringer og muligheter knyttet til kvinners deltakelse i fredsprosessen i Alger (2013–2023) og den intermaliske dialogen for fred og nasjonal forsoning (2023–2025). Aktivister og beslutningstakere har brukt FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (KFS), KFS-agendaen og andre politiske rammeverk for å presse på for kvinners deltakelse på alle nivåer i forebygging, håndtering og løsning av konflikter rundt om i verden. Likevel er kvinner fortsatt underrepresentert i fredsprosesser. I Mali er kvinner, jenter og andre marginaliserte grupper direkte berørt av konflikt, men står overfor betydelige utfordringer når det gjelder å få innpass i og å påvirke fred- og dialogprosesser. Kvinners deltakelse i fremtidige konfliktløsnings- og dialogtiltak i Mali og Sahel er derfor sentralt for å sikre et bredere engasjement fra de berørte delene av befolkningen og varig fred.
Frokostseminar: 25 år med kvinner, fred og sikkerhet i utenrikspolitikken – hva nå?
Velkommen til lansering og debatt om fremtiden for kvinner, fred og sikkerhetsagendaen i norsk og nordisk utenrikspolitikk.