Forsker
Karsten Friis
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Karsten Friis er forsker 1 i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar.
Hans forskningsområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa, med vekt på NATO, Norden, Arktis, transatlantiske relasjoner, etterretning, cybersikkerhet og Vest-Balkan. Han har publisert og ledet flere større prosjekt på disse temaene. Friis er også en hyppig brukt formilder og kommentator i det offentlige ordskiftet - ikke minst knyttet til Russlands krig mot Ukraina.
Friis er statsviter med PhD fra Universitetet of Groningen, Cand. Polit fra Universitetet i Oslo og MSc fra London School of Economics. Friis har vært tilknyttet NUPI siden 2007. Før det var han politisk rådgiver for OSSE-sendelaget i Serbia (2004 til 2007), OSSE i Montenegro (2001) og i Kosovo (1999). Friis var også en del av EUs forhandlingsteam for folkeavstemning om uavhengighet i Montenegro i 2006. I tillegg har Friis jobbet flere år i Forsvaret og tjenestegjort for NATO/KFOR i Kosovo.
Ekspertise
Utdanning
2018 PhD, University of Groningen
1998 Cand Polit, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1995 Master, Internasjonale relasjoner, London School of Economics
Arbeidserfaring
2007- Seniorforsker/seniorrådgiver/rådgiver, NUPI
2004-2007 Politisk rådgiver, OSSE Serbia
2001-2004 Rådgiver, Forsvaret
2000-2001 Politisk rådgiver, OSSE Montenegro
1999-2000 Analytiker/E-off, NATO/KFOR HQ, Kosovo
1999 OSSE Kosovo Verification Mission
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreCoherence & Coordination: The Limits of the Comprehensive Approach
The Politics of the Comprehensive Approach - The Military, Humanitarian and State-building Discourses in Afghanistan
Peacekeeping and Counter-insurgency - Two of a Kind?
This article demonstrates that there are more similarities between peacekeeping and counter-insurgency than often recognized. In today's ‘war among the people’, the counter-insurgent cannot succeed with offensive military capabilities alone and must seek to apply also non-kinetic and defensive methods; whereas the peacekeeper often is forced to apply ‘robust’ and kinetic means to implement a mandate. As a result, the two concepts seem to be converging and share some commonalities. The article compares the UN Department of Peacekeeping Operations ‘capstone doctrine’ and the US Army Counterinsurgency Field Manual to argue that the two doctrines share similarities in six areas: (1) a focus on civilian solutions; (2) a need for protection of civilians; (3) international coherence; (4) host-nation ownership; (5) use of intelligence in support of operations; (6) limitations on the use of force. The article suggests areas where the two doctrines could mesh with each other.