Forsker
Kjetil Selvik
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Kjetil Selvik er forsker 1 og leder for Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling. Han har sin ph.d. i statsvitenskap fra Sciences Po i Paris og jobber med kamp over stater og regimer i Midtøsten.
Selvik har tidligere vært forsker ved Fafo og Chr. Michelsen Institutt (CMI) og vært Førsteamanuensis II ved Institutt for Sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen og Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.
Se Selviks publikasjoner produsert ved CMI her.
Ekspertise
Utdanning
2004 PhD i statsvitenskap, Sciences Po, Paris. Dr. Artium, Universitetet i Oslo
1999 Mastergrad i statsvitenskap, Sciences Po, Paris
1998 Cand.mag., Universitetet i Oslo. I fagkretsen: Statsvitenskap, arabisk, Midtøsten
Arbeidserfaring
2017- Seniorforsker/Forsker 1, NUPI
2015-2017 Førsteamanuensis II, Universitetet i Oslo (Midtøstenstudier)
2012-2017 Seniorforsker, Chr. Michelsens Institutt
2013-2015 Førsteamanuensis II, Universitetet i Bergen (Komparativ politikk)
2007-2012 Førsteamanuensis II, Universitetet i Oslo (Midtøstenstudier)
2007-2012 Forsker, Fafo
2004-2007 Universitetslektor, Universitetet i Oslo (Kulturstudier og orientalske språk)
2005-2006 Høgskolelektor, Høgskolen i Oslo
2001-2004 Doktorgradsstipendiat, Norges forskningsråd/Universitetet i Oslo
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
PODKAST: Libanon på kanten av stupet
On digital media in Lebanon's political crisis
Den teknologidrevne endringen av medielandskapet endrer politikk verden over, men ikke allesteds på samme vis. Den digitale revolusjonen gir ulike resultater i ulike politiske kontekster. Denne policy briefen analyserer digitale mediers rolle i den politiske krisen som utspiller seg i Libanon – en svak, splittet og omstridt stat. Den diskuterer implikasjonene for norsk bistand til landet. Del 3 av 4 i serien: Digital technology and international politics
Ali Hosseini Khamenei: Routinizing Revolution in Iran
Kapittelet analyserer hvordan Irans øverste leder Ali Khamenei konsoliderte sitt styre og de politiske konsekvensene av hans overlevelsesstrategi. Det viser at Irans mangeårige leder utnyttet den institusjonelle og ideologiske arven fra hans forgjenger, Ayatollah Khomeini, og det høye potensialet for undertrykkelse i revolusjonære regimer. Khamenei har investert i ikke-valgte og parallelle revolusjonære organer, opprettholdt sterk vekt på den islamske revolusjonens ideologi, og rekruttert en ny generasjon av tilhengere til maktkoalisjonen. Kapittelet forklarer spenningene som oppstår mellom Khameneis avhengighet av revolusjonens organisatoriske strukturer, mål og eliteutvelgelsesmekanismer og ønsket fra den iranske befolkningen om å endre politisk kurs.
The Big Man Muqtada al-Sadr: Leading the Street in Iraq under Limited Statehood
Artikkelen henter inspirasjon fra Marshall Sahlins begrep «stormann» for å forklare den sjia-geistlige Muqtada al-Sadrs evne til å vinne makt og innflytelse i irakisk politikk. Personlig autoritet er det ultimate kjennetegnet på en stormann, som mobiliserer sine tilhengere for å styrke sitt rennommé. I land hvor statens autoritet er tynnslitt, kan manøvrering gjennom uformelle kanaler være nøkkelen til politisk suksess. Muqtada al-Sadr har lent seg på en usedvanlig kombinasjon av egenskaper og ressurser for å bli en av de mektigste politiske spillerne i Irak. Vi ser tilbake på hans vei til toppen og studerer strategiene han har benyttet seg av for å samle autoritet i sin person. Artikkelen studerer deretter den sjia-geistliges svar på den folkelige protestbølgen feide over Sør-Irak i 2019. Den empiriske analysen viser at han snudde brått fra innledende støtte til åpen konfrontasjon med demonstrantene. Vi argumenterer for at skiftet representerer en trussel for Muqtadas prominente posisjon fordi det undergraver hans viktigste maktutøvelsesressurs som er evnen til lede gaten.
Education as Activism in the Syrian Civil War
Grasrotmobilisering for utdanning i den syriske borgerkrigen gikk hånd i hånd med ambisjoner om politisk endring. Artikkelen forklarer hvorfor utdanning egner seg til aktivisme under ekstreme forhold.
Education Activism in the Syrian Civil War:Resisting by Persisting
Artikkelen analyserer utdanningsaktivisters motstandskraft i krigssituasjoner basert på livshistorieintervjuer med syrere som deltok i grasrotmobilisering for utdanning etter opprøret i 2011. Den undersøker aktivistenes forståelse av skolens betydning under ekstreme forhold og hvordan den hjelper dem å holde ut. Intervjuene viser at aktivistene tenker på utdanning som et middel for å motstå undertrykkelse og endre samfunnet på sikt. Deres motstandskraft er med andre ord forbundet med politiske målsettinger. Artikkelen argumenterer for å tenke på utdanning som en form for politisk motstand, fundert på troen om at det er mulig å gjennomføre endringer over tid. Aktivistene trekker linjer mellom egne erfaringer på skolen, tanker om fremtiden og årsakene til at de mobiliserer for utdanning. Når situasjonen i det nåtidige forverres, beholder enkeltmennesker motivasjonen ved å projisere fruktene av sitt arbeid frem i tid.
Humanitær hjelp i Syria: FN og rolla til stormaktene
Kva for nokre humanitære behov har folket i Syria no? Og korleis kan det internasjonale samfunnet best hjelpe?
Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling