Forsker
Kjetil Selvik
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Kjetil Selvik er forsker 1 og leder for Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling. Han har sin ph.d. i statsvitenskap fra Sciences Po i Paris og jobber med kamp over stater og regimer i Midtøsten.
Selvik har tidligere vært forsker ved Fafo og Chr. Michelsen Institutt (CMI) og vært Førsteamanuensis II ved Institutt for Sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen og Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.
Se Selviks publikasjoner produsert ved CMI her.
Ekspertise
Utdanning
2004 PhD i statsvitenskap, Sciences Po, Paris. Dr. Artium, Universitetet i Oslo
1999 Mastergrad i statsvitenskap, Sciences Po, Paris
1998 Cand.mag., Universitetet i Oslo. I fagkretsen: Statsvitenskap, arabisk, Midtøsten
Arbeidserfaring
2017- Seniorforsker/Forsker 1, NUPI
2015-2017 Førsteamanuensis II, Universitetet i Oslo (Midtøstenstudier)
2012-2017 Seniorforsker, Chr. Michelsens Institutt
2013-2015 Førsteamanuensis II, Universitetet i Bergen (Komparativ politikk)
2007-2012 Førsteamanuensis II, Universitetet i Oslo (Midtøstenstudier)
2007-2012 Forsker, Fafo
2004-2007 Universitetslektor, Universitetet i Oslo (Kulturstudier og orientalske språk)
2005-2006 Høgskolelektor, Høgskolen i Oslo
2001-2004 Doktorgradsstipendiat, Norges forskningsråd/Universitetet i Oslo
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreForskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling
Hybrid Media and Hybrid Politics: Contesting Informational Uncertainty in Lebanon and Tunisia
This paper investigates the dynamic relationship between hybrid media and hybrid politics in Lebanon and Tunisia. While previous research on the media in hybrid regimes has mainly focused on regime strategies of restricting and manipulating public debate, our analysis moves beyond repression. We argue that the ambiguities of hybrid politics, which combines democratic and authoritarian elements, not only constrain independent and critical reporting but also open up opportunities for journalistic agencies. We draw on Schedler’s concept of informational uncertainty to capture the epistemological instability of hybrid regimes and the strategies of political actors to control public knowledge. Distinguishing between three dimensions of media hybridity - economic, cultural and technological - we show how the new hybrid media environment significantly increases the volatility of hybrid politics and informational uncertainty for political actors. Our empirical analysis is based on seventy-one semistructured interviews with journalists in Lebanon and Tunisia conducted between 2016 and 2019. The material reveals a broad range of strategies used by journalists who employ the internal contradictions of hybrid politics to pursue their own agenda. The comparison between Lebanon and Tunisia also highlights contextual conditions that enable, or limit, journalistic agency, such as clientelistic dependencies, economic resources, and civil society alliances.
Journalism under instrumentalized political parallelism
Media systems where political parallelism co-exists with political clientelism have contradictory influences on journalistic practices. Journalists are encouraged to actively defend a cause and influence public opinion while expected to remain subservient to their political masters. The media studies literature has analyzed the impact of political parallelism and clientelism separately, without reflecting on the tensions that emerge when they operate together. The article examines journalism under instrumentalized political parallelism and argues that it plays out in a field defined by both horizontal and vertical conflicts. We add an elite-grassroots analytical perspective to the inter-elite tensions associated with a polarized public sphere. Political parallelism in non-democratic contexts seemingly leaves little room for journalistic agency, as the politically powerful tend to instrumentalize media outlets. However, by looking closely at the case of Lebanon, we argue that journalists are still able to act independently of and contrary to the elite's intentions. The empirical analysis shows how journalists navigate vis-à-vis the politicians by playing the relations game, exploiting internal contradictions in the system and connecting with popular grievances. The article contributes new knowledge about journalists’ resilience to instrumentalization in a context of media/politics connections that is commonly found outside the West.
Terrorisme og polarisering i Frankrike: Trusselen, retorikken og politikken
Sidan 2015 har over 250 menneske blitt drepne i jihadistiske terrorangrep i Frankrike. Kvifor er Frankrike så utsett for terrorisme, og kva effekt har terroren på det franske samfunnet og fransk politikk?
Introduction
Spesialnummeret diskuterer journalistikk og demokratiske utfordringer i politiske overgangsfaser i Afrika. Vi tar for oss journalistikkens rolle i Zimbabwe og Sør-Afrikas brudd med kolonialismen, Somalias sammenbrudd etter Siad Barrés fall på begynnelsen av 1990-tallet og de arabiske opprørene i Tunisia og Egypt. Politiske overgangsprosesser åpner et tidsvindu hvor mediesystemet er i flyt og aktører prøver å påvirke det per sine interesser. Hvilken rolle spiller journalistikk i slike prosesser, og hvordan påvirker de igjen journalistenes situasjon?
Debating terrorism in a political transition: Journalism and democracy in Tunisia
Artikkelen analyserer journalisters kommentering om årsakene til og implikasjonene av terrorangrepet ved Bardo-museet i Tunisia i 2015. Den diskuterer journalistikkens rolle i politiske overgangsprosesser, med fokus på journalister som meningsfortolkere i omstridte spørsmål. Vi viser at innflytelsesrike tunisiske journalister falt tilbake på fortolkningsskjemaer fra Ben Ali-æraen og la til rette for demokratiske tilbakeskritt etter Bardo-angrepet.
Religious authority and the 2018 parliamentary elections in Iraq
Forskningsrapporten analyserer diskursiv produksjon av religiøs autoritet i sjia-Irak og kampen om å gjøre den om til politisk valuta. Datagrunnlaget er fredagsprekener avholdt i forkant av parlamentsvalget i mai 2018.
Preventing Violent Extremism in the Balkans and the MENA: Strengthening Resilience in Enabling Environments (PREVEX)
Det overordnede målet med PREVEX er å foreslå mer finjusterte og effektive tilnærminger til å forhindre voldelig ekstremisme gjennom å styrke ulike samfunns motstandsdyktighet....
Frukostseminar: Folka mot systemet – protestbølgjene i Midtausten
Dei siste månadene har det vore store protestar mot makthavarane i Algerie, Libanon, Iran og Irak. På dette frukostseminaret diskuterer NUPI-forskarar kva som kjenneteiknar protestane og utsiktene til forandring.
Elite Survival and the Arab Spring: The Cases of Tunisia and Egypt
The article compares the survival of old regime elites in Tunisia and Egypt after the 2011 uprisings and analyses its enabling factors. Although democracy progressed in Tunisia and collapsed in Egypt, the countries show similarities in the old elite’s ability to survive the Arab Spring. In both cases, the popular uprisings resulted in the type of elite circulation that John Higley and György Lengyel refer to as ‘quasi-replacement circulation’, which is sudden and coerced, but narrow and shallow. To account for this converging outcome, the chapter foregrounds the instability, economic decline and information uncertainty in the countries post-uprising and the navigating resources, which the old elites possessed. The roots of the quasi-replacement circulation are traced to the old elites’ privileged access to money, network, the media and, for Egypt, external support. Only parts of the structures of authority in a political regime are formal. The findings show the importance of evaluating regime change in a broader view than the formal institutional set-up. In Tunisia and Egypt, the informal structures of the anciens régimes survived – so did the old regime elites.