Forsker
Lars Gjesvik
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Lars Gjesvik er seniorforsker i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar, og medleder for NUPIs forskningssenter for ny teknologi.
Han forsker på samspillet mellom teknologi, handel og makt i internasjonal politikk. Det omfatter tematikker som cybersikkerhet, det ytre rom, digital suverenitet og teknologiavhengighet, økonomisk sikkerhet og derisking, global styring av digitale teknologier, maktkonsentrasjon hos digitale selskaper og beskyttelse av kritisk digital infrastruktur som undersjøiske kabler. Tidligere arbeid har adressert nasjonale tilnærminger og offentlig-privat samarbeid innenfor cybersikkerhet, og desinformasjon og påvirkningskampanjer.
Hans doktorgrad fra Universitet i Oslo (2023) ser på samspillet mellom private selskaper og statlige interesser i det digitale rom, og rollen teknologiselskaper spiller i å sette rammene for internasjonal politikk.
Ekspertise
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Hacker telefonen din fra tusenvis av mil unna – uten at du merker det
Teknologi som kan overvåke telefonen din kan forhindre terrorisme og kriminalitet. Men hva skjer når teknologien som i utgangspunktet skulle bidra...
A more strategic European Union in a more contested space
Space is becoming an increasingly important domain for societies and politics alike, also from a geopolitical and hence security and defence perspective. The EU is a key actor in space, but its approach to space is changing in a more uncertain and contested geopolitical environment. While still focused largely on the civilian aspects of space, the EU has developed a more strategic approach towards space, increasingly using the domain also for security and defence, including military, purposes. As the EU develops quickly in a more challenging and uncertain environment, Norway needs to understand EU developments and their implications at an early stage, and work to secure participation where interests align.
Digital Supply Chain Dependency and Resilience
Mens en voksende mengde litteratur tar for seg hvordan stater i økende grad søker å sikre sine digitale områder og begrense avhengigheter, har det blitt viet mindre oppmerksomhet til hvordan digital infrastruktur påvirker deres evne til å gjøre dette. Denne artikkelen presenterer en ny tilnærming til å studere cybersikkerhet og digitale avhengigheter, med fokus på hvordan private selskaper påvirker staters evne til å sikre kritiske tjenester. I denne artikkelen analyserer vi digitale forsyningskjeder for å undersøke de tekniske tverrgående tjenestene, infrastrukturene og lokasjonene som populære mobilapplikasjoner er avhengige av. Vi argumenterer for at disse avhengighetene har ulike effekter på motstandskraften til digitale teknologier på nasjonalt nivå, men at det å håndtere disse avhengighetene krever ulike og til tider motstridende tiltak. For å studere dette fenomenet utvikler vi en metodikk for å utforske dette empirisk ved å spore og undersøke de spredte og ofte implisitte avhengighetene i populære mobilapplikasjoner. For å analysere disse avhengighetene registrerer vi rå datatrafikkstrømmer for så å geolokalisere de ulike avhengighetene til utvalgte applikasjoner sett fra Oslo, Barcelona, Paris, Zagreb, Mexico By og Dublin.
Hva er det vi egentlig løser ved å slette TikTok?
Hvilke apper må Nasjonal sikkerhetsmyndighet vurdere i neste runde?
Internet governance and the UN in a multiplex world order era?
Over the last two decades Internet Governance (IG) has emerged as an increasingly complex and fraught field of policymaking involving both states and non-state actors on a multitude of arenas. Facing this complex field, the role of the United Nations (UN) in IG has been both varying and contested. While the UN has been discussing issues related to IG since the 1990s, disagreements on both substantive issues and where discussions ought to take place have intermittently resurfaced and remained relevant, but recent processes and challenges to the status quo asks questions about the direction going forward. In the UN, recently established processes aims to revamp the approach to IG, while the negotiations over a cybercrime convention, and the 2022 ITU plenipotentiary have made the long running contests between western and authoritarian states over this topic more visible. Broader trends and rising tensions globally raises questions not only about the future for the global nature of IG and the role of the UN in this, but also whether decoupling and alliances with like-minded states might become more dominant than global multilateral and multi-stakeholder channels, i.e a trend pointing towards a multiplex field of internet governance.1
The EU Navigating Multilateral Cooperation (NAVIGATOR)
Hvordan endrer globalt samarbeid seg i en periode med store forandringer, og hva betyr dette for EU? ...
The subsea cable cut at Svalbard January 2022: What happened, what were the consequences, and how were they managed?
Svalbard is, like most other societies, largely dependent on an internet connection. The fiber connection on Svalbard consists of two separate subsea cables that connect Longyearbyen to the mainland. In some areas the cables were buried about two meters below the seabed, especially in areas where fishing is done, to “protect against destruction of the fishing fleet’s bottom trawling or anchoring of ships. (New version uploaded 18 January 2023)
Loss of Tonga’s telecommunication – what happened, how was it managed and what were the consequences?
In January 2022 the subsea volcano Hunga Tonga-Hunga Ha’apai in Tonga had a major eruption which also cut the country’s communication lines nationally, between Tonga’s inhabited islands and the outside world. The damage led to a complete halt in international communication (a “digital darkness”) which meant that, in the period immediately after the outbreak, not much was known about the extent of the damage in Tonga. Due to very limited access to contact with both the authorities and the population of Tonga, it was only during overflights carried out by the Australian and New Zealand air forces that one could begin to map the extent of the damage and the need for assistance.