Forsker
Lars Gjesvik
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Lars Gjesvik er seniorforsker i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar, og medleder for NUPIs forskningssenter for ny teknologi.
Han forsker på samspillet mellom teknologi, handel og makt i internasjonal politikk. Det omfatter tematikker som cybersikkerhet, det ytre rom, digital suverenitet og teknologiavhengighet, økonomisk sikkerhet og derisking, global styring av digitale teknologier, maktkonsentrasjon hos digitale selskaper og beskyttelse av kritisk digital infrastruktur som undersjøiske kabler. Tidligere arbeid har adressert nasjonale tilnærminger og offentlig-privat samarbeid innenfor cybersikkerhet, og desinformasjon og påvirkningskampanjer.
Hans doktorgrad fra Universitet i Oslo (2023) ser på samspillet mellom private selskaper og statlige interesser i det digitale rom, og rollen teknologiselskaper spiller i å sette rammene for internasjonal politikk.
Ekspertise
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
The EU Navigating Multilateral Cooperation (NAVIGATOR)
Hvordan endrer globalt samarbeid seg i en periode med store forandringer, og hva betyr dette for EU? ...
The subsea cable cut at Svalbard January 2022: What happened, what were the consequences, and how were they managed?
Svalbard is, like most other societies, largely dependent on an internet connection. The fiber connection on Svalbard consists of two separate subsea cables that connect Longyearbyen to the mainland. In some areas the cables were buried about two meters below the seabed, especially in areas where fishing is done, to “protect against destruction of the fishing fleet’s bottom trawling or anchoring of ships. (New version uploaded 18 January 2023)
Loss of Tonga’s telecommunication – what happened, how was it managed and what were the consequences?
In January 2022 the subsea volcano Hunga Tonga-Hunga Ha’apai in Tonga had a major eruption which also cut the country’s communication lines nationally, between Tonga’s inhabited islands and the outside world. The damage led to a complete halt in international communication (a “digital darkness”) which meant that, in the period immediately after the outbreak, not much was known about the extent of the damage in Tonga. Due to very limited access to contact with both the authorities and the population of Tonga, it was only during overflights carried out by the Australian and New Zealand air forces that one could begin to map the extent of the damage and the need for assistance.
Interpreting cyber-energy-security events: experts, social imaginaries, and policy discourses around the 2016 Ukraine blackout
Vi analyserer ekspertdebatten rundt et cyberangrep i 2016 som forårsaket strømbrudd i Ukraina. To ekspertrapporter var avgjørende for å interprete denne hendelsen, og det er flere konkurrerende narrativer om cybersikkerhet der hendelsen spiller ulike roller. Vi viser at de mest apokalyptiske narrativene ble mer fremtredende og peker på makten som utøves av private selskaper og eksperter på dette feltet.
Private infrastructure in weaponized interdependence
Den strategiske betydningen av digital infrastruktur og andre økonomiske infrastrukturer har blitt et stadig viktigere politisk spørsmål, ikke minst i etterkant av den russiske invasjonen av Ukraina og de omfattende vestlige sanksjonene i etterkant. Selv om kontroll over denne typen infrastrukturer har potensiale til å være et effektivt politisk pressmiddel, kompliseres bildet av at infrastrukturene ofte er i hendene til private selskaper. For å bedre forstå mulighetene og begrensningene for denne typen maktutøvelse er det essensielt å sette relasjonen mellom stater og private selskaper i sentrum av analysen. Gjennom en studie av undersjøiske internettkabler viser jeg hvordan endrede markedsbetingelser tvinger gjennom en reorientering av stat-marked relasjonen, med betydning for i hvilken grad undersjøiske internettkabler kan bli strategiske maktmidler.
Frihet, sikkerhet og autonomi i skyen
Skyen har på under to tiår gått fra et perifert konsept til kanskje vår tids aller viktigste globale infrastruktur. Med skyen mener man egentlig en samling av datamaskiner og infrastruktur som er organisert på en slik måte at man kan leie tilgang til maskinene, på samme måte som man leier en bil. Overgangen til skyen innebærer dermed en bevegelse fra at hver enkelt eier og har ansvar for våre egne digitale systemer, til at man leier disse fra en skyleverandør. For høyt digitaliserte land, som Norge, er rekken av offentlige og private organisasjoner som er avhengige av skytjenester, lang og vokser stadig. Bare mellom 2016 og 2019 vokste markedet for skytjenester fra 8 milliarder dollar til over 26 milliarder, og markedet vokser stadig. Å gå fra å eie datakraft til å leie har vist seg så gunstig at det er vanskelig å se for seg at veksten kommer til å reverseres. Denne utviklingen har i lang tid seilt under radaren politisk, også hos dem som forsker på internasjonal politikk. Til tross for at sammenvevingen av økonomi og politikk har vært kjent lenge – og stadig blir viktigere – har overgangen til skytjenester fått begrenset med oppmerksomhet.
Surveillance Technology at the Fair: Proliferation of Cyber Capabilities in International Arms Markets
Den globale industrien for overvåkning og spionprogramvare har fått økende oppmerksomhet internasjonalt. Mest kjent gjennom Israelske NSO Group, nylig svartelistet av Bidenadministrasjonen, har industrien fått omfattende dekning for å selge offensive digitale verktøy til blant annet autoritære regimer og diktaturer verden over. I denne Issue Briefen for Atlantic Council skriver NUPI’s Ole Willers og Lars Gjesvik, sammen med Winnona DeSombre ved Harvard Belfer Center, om sammenflettingen mellom overvåkningsindustrien og tradisjonelle markeder for våpensalg. Briefen viser hvordan denne sammenfletningen øker over tid, og hvordan selskaper basert i flere vestlige land markedsfører sine varer globalt