Forsker
Margrete Seiersnes-Killingland
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Margrete er vitenskapelig assistent i forskningsgruppen Global orden og diplomati (GOaD). Hun fullførte en master i Human Geography ved Universitetet i Oslo våren 2024 og undersøkte, gjennom masteroppgaven, lokaliseringsdiskursen i norsk-ugandiske bistandskjeder og hva som hindrer norsk bistand i å være lokalledet i praksis. Forskningsinteressene hennes inkluderer (av)kolonialisering, makt, bærekraftig utvikling, etikk i utviklingsarbeid, øst-Afrika og kvalitative metoder. Hun har gjennomført flere feltarbeid i Uganda og drev en norsk-ugandisk klesbedrift fra 2019-2023. Margrete bidrar/har bidratt i prosjektene POPSARC, ANGER og DEVINT.
Ekspertise
Utdanning
2024 Master i Human Geography, Universitet i Oslo
2021 Enkeltemner i sosialantropologi, Universitet i Oslo
2020 Bachelor i utviklingsstudier, Universitet i Oslo
2017 Norec utveksling (6 mnd.) i Mbale, Uganda
Arbeidserfaring
2024 – Vitenskapelig assistent, NUPI
2023 – 2024 Seminarleder og læringsassistent, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitet i Oslo
2019 – 2023 Co-founder SELA the Brand, klesproduksjon i Uganda
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreComrade, Customer, Client, or Critic? European States’ Engagements with China’s Belt and Road Initiative
Hvorfor omfavner enkelte europeiske stater Kinas Belte- og vei-initiativ (BRI), mens andre holder det på armlengdes avstand eller aktivt motarbeider det? Land som Hellas og Ungarn har tatt imot BRI-investeringer som en politisk motvekt til Brussel, mens Tyskland og andre har forblitt skeptiske, til tross for sine økonomiske bånd til Kina. For å fange opp variasjonen i hvordan stater responderer på BRI, bygger vi på teorier om ufullstendige kontrakter og relasjonell kontrahering, som løfter frem mottakerstatenes handlingsrom i forhandlinger med en mektigere motpart. Her er det karakteren av relasjonene mellom partene som former samhandlingen, snarere enn innholdet i kontraktene. Vi foreslår fire idealtypiske relasjoner: kamerat, klient, kunde og kritiker. Hver av dem er forbundet med bestemte politiske handlingsmønstre og underliggende drivkrefter, og de gjør det mulig å vurdere hvordan BRI spiller sammen med innenrikspolitikk og med historiske og eksisterende relasjoner. Vi argumenterer for at BRI ikke nødvendigvis endrer eksisterende posisjoneringer, men snarere kan forsterke dem eller tilpasses dem, og at slike endringer avhenger av innenrikspolitiske og institusjonelle justeringer. De foreslåtte idealtypiske mønstrene hjelper oss å forstå de ulike, spesifikke forløpene som avtegner seg i de fire casene vi studerer (Hellas, Polen, Ungarn og Tyskland), og hvordan de formidles gjennom innenrikspolitikken. Videre kan de idealtypiske relasjonene som foreslås her, bidra til å vurdere BRIs politiske og økonomiske betydning, samtidig som de gir innspill til bredere debatter om mulige endringer i Kinas globale posisjon og om byggesteinene i en fremvoksende internasjonal orden.