Forsker
Minda Holm
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Minda Holm er seniorforsker i forskningsgruppen Global orden og diplomati.
Hun jobber særlig sosial- og politisk-teoretisk med spørsmål knyttet til liberale verdier og institusjoner i internasjonal politikk (historisk og i dag), anti-liberale krefter globalt (inkludert høyrepopulister), global orden, ideologi, statsidealer og suverenitet. Hun har også publisert og forsket på det populistiske radikale høyres og ikke-vestlige stormakters forhold til global orden, amerikansk, norsk og russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, internasjonal begrepshistorie, FN, anerkjennelse og diplomati.
Holm har en doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i København (september 2023), en sosialteoretisk monografi om ideologi i global politikk med tittel Towards a Social Theory of International Ideology, Ideological Scripts, and Counter-Ideology: Rethinking Liberal International Order and the Far Right’s critique.
Hun er redaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk, medredaktør for SAGE-tidsskriftet New Perspectives, og fra sommeren 2024 medredaktør for Cooperation and Conflict. Holm er også fast spaltist for Klassekampen (tidligere Dagsavisen), og sitter i styret til Human Rights House Foundation. Fra og med høsten 2023 jobber hun blant annet med NFR-prosjektene CHOIR og ANGER. Se hennes personlige hjemmeside for mer, inkludert oversikt over publikasjoner.
Ekspertise
Utdanning
2018 – 2023 Doktorgrad, Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i København (levert november 2022, forsvart etter fødselspermisjon september 2023)
2015 – 2016 MA International Studies med spesialisering i sikkerhetspolitikk, George Washington University, USA (Fulbright scholar, dobbelgrad i samarbeid med LSE)
2013 – 2014 MSc International Relations, London School of Economics and Political Science, England
2008 – 2013 BA (to grader, parallelt), Statsvitenskap og Europeiske og amerikanske områdestudier (spesialisering Russland), Universitetet i Oslo og American University in Cairo, Oslo/Egypt. Permisjon 2010-2011 pga. praktikantopphold i Utenriksdepartementet.
Arbeidserfaring
2023 – Seniorforsker, NUPI
2020 – Fast spaltist, Klassekampen
2018 – Styremedlem, Human Rights House Foundation
2017 – Redaktør for Internasjonal Politikk - Skandinavisk Tidsskrift for Internasjonale Studier
2018 – 2022 Stipendiat med parallell forskningsprosjektledelse, NUPI
2018 – 2022 Bistilling ved Dansk Institutt for Internasjonale Studier, DIIS
2018 – 2022 Stipendiat, Universitetet i København (veileder Ole Wæver)
2018 – 2021 Styremedlem, European International Studies Association (EISA) Early Career Development Group
2017 – 2020 Fast spaltist, Dagsavisen (‘Internasjonalen’)
2017 – 2018 Forsker, NUPI
2015 – 2019 Styremedlem, Fulbright Alumni Association of Norway
2012 – 2017 Forskningsassistent, NUPI (fulltid fra januar 2016)
2012 – 2012 Praktikant, Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE), Tadsjikistan
2010 – 2011 Praktikant, Utenriksdepartementet, Kasakhstan/Sentral-Asia
2009 – 2010 Journalist, Radio Nova
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreLiberale verdifellesskap og selvbilder i praksis: Hvordan Norge gikk til krig og hva vi kan lære
Hvilke lærdommer kan vi trekke av bombingen av Libya i 2011? Var krigføringen i tråd med krigens folkerett? Brøt norske myndigheter grunnloven i forbindelse med krigsdeltagelsen? Levde media opp til sitt samfunnsoppdrag så lenge krigføringen i Libya pågikk? Ble det norske folk holdt for narr om de egentlige årsakene til krigen? Og hva ble konsekvensene av Libya-krigen for nasjonen Libya, regionen og verdenssamfunnet? Libya: Krigens uutholdelige letthet setter et kritisk søkelys på Norges deltagelse i den Nato-ledete operasjonen i Libya. Blant forfatterne finner vi folkerettsjurister, historikere, militære, statsvitere og professorer i journalistikk og fredsforskning. Et felles utgangspunkt for alle bidragsyterne er spørsmålet om hva norske politikere, militære og det norske folk kan og bør lære av Norges første krig i Afrika.
The Politics of Diasporas and the Duty of Care: Legitimizing interventions through the protection of kin
The duty of care (DoC) is largely portrayed as being of a benevolent and liberal character, with welfare states aiding its citizens abroad. In this chapter Holm examines a more complex phenomenon involving the DoC: that of a state and its diaspora. Seeing Duty of Care in relation to diasporas poses a conceptual shift: often multinational in identification, with a perceived or real ‘homeland’, and at times with dual (legal) citizenship, diasporas may be sought protected under an extended, non-territorialized notion of belonging to a state’s citizenry. Looking at Russian rhetoric in the Georgia war in 2008 and the Crimean annexation and Ukraine crisis in 2014, Holm explores how the Duty of Care can be evoked rhetorically to defend diaspora groups by kin-states. In relation to a domestic audience, this prism proves highly effective, as the state portrays its actions as defending ‘their’ people abroad out of a moral necessity and responsibility for their kin. It also functions to dismiss international stigma and critique at home based on a perceived higher moral purpose. As in the case of diasporas in inter-state conflicts with Georgia and Ukraine, this turns the Duty of Care into a complicated, and potentially highly politicized, international matter. It also provides a communitarian alternative to the cosmopolitan R2P: in theory, any group can be defined as worth defending as one’s own, across and despite opposing claims to sovereignty. The chapter concludes with discussing the wider ramifications of diaspora group protection by kin-states for challenges to the liberal international order.
Russland og det ytre høyre
Båndene mellom Russland og ytre høyre i Europa er mer kompliserte enn man kan få inntrykk av i vestlig media, skriver Minda Holm i Dagsavisen-kronikk.
Russland og det ytre høyre
Båndene mellom Russland og ytre høyre i Europa er mer kompliserte enn man kan få inntrykk av i vestlig media, skriver Minda Holm i denne kronikken.
Drømmen om Europa
Bannons forsøk på å samle europeiske høyrepopulister har mislykkes. Nå prøver ltalias innenriksminister på det samme, skriver Minda Holm i Dagsavisen-kronikk
Tungt skyts
Minda Holm anmelder Jon Hellesnes’ bok ‘NATO-komplekset: Om militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA-servilitet’ i Klassekampens bokmagasin. Holm skriver her om de sannhetene som tas for gitt i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, deriblant forholdet til USA og NATO. Hva er effekten av at Forsvarsdepartementet finansierer så mye av forskningen på norsk forsvarspolitikk?
Mutual Lack of Introspection and the ‘Russia Factor’ in the Liberal West
Minda Holm makes three claims in this article: one about the representation of Russia as an external enemy and the reflex to blame Russia for unwanted domestic developments; one about the liberal Western Self’s continuous violation of the principles it judges others by; and one about the seemingly deliberate lack of critical introspection amongst Russian and Western elites. The Western Self is largely viewed as liberal by default, irrespective of the extensive illiberal actions – seen in, for example, the post-9/11 era. Whereas politics is messy and full of contradictions, Western liberal morality is often presented as somehow standing monolithically above those contradictory actions: despite torture, a secret extraordinary rendition and detention program and wide-ranging breaches of international law, the US Self under Bush Jr. remained decidedly ‘good’. Whilst the Self’s identity as liberal persists despite violating those liberal principles, states such as Russia are stigmatized for the same types of violations. That this creates frustration with those defined as standing on the outside or, better, denied access to the true inside, should not come as a surprise. But, Russia’s continuous denialism and whataboutism, and the role of academics in this negative cycle, doesn’t bode well for the future of Russia-West relations.
Farlige forbindelser?
Den påståtte koblingen mellom franske høyrenasjonalister og Kreml er overdrevet. Men de felles interessene er der.
Taliban i Moskva og Doha
Forrige uke møttes en delegasjon fra Taliban og sentrale afghanske politikere til samtaler i Moskva. Møtet var det mest omfattende av sitt slag siden 2001, året da USA gikk til krig mot Taliban. Møtet kom like etter at Taliban har vært i banebrytende forhandlinger med USA i seks dager i Doha, Qatar. For første gang ble Taliban og USA enige om et utkast til et mulig rammeverk for fred.
A Conceptual History of International Relations (CHOIR)
Målsettingen med CHOIR er å undersøke begreper vi tar for gitt i internasjonal politikk. ...