Forsker
Minda Holm
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Minda Holm er seniorforsker ved NUPI. Hun jobber med spørsmål knyttet til global orden og global styring, ideologi og ideologisk konflikt, ulike former for liberalisme og dominerende statsidealer i internasjonal politikk historisk og nå, spenninger mellom liberal-demokratiske verdier og sikkerhetspolitikk, de globale ideene til illiberale, reaksjonære, høyreradikale og antiliberale krefter, og de ulike betydningene av suverenitet, moral og (mis)anerkjennelse i global politikk. Hun jobber med denne tematikken både teoretisk (sosial og politisk teori), og empirisk. Hun har en doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i København (september 2023), en monografi med tittelen 'Towards a Social Theory of International Ideology, Ideological Scripts, and Counter-Ideology. Rethinking 'Liberal International Order' and the Far Right's Critique'. Under doktorgradsarbeidet jobbet hun parallelt ved Dansk Institutt for Internasjonale Studier (DIIS), der hun var en del av forskningssprosjektet World of the Right. Hun ledet også mellom 2018-2023 et forskningsprosjekt om ytre høyres internasjonale ideologi og nettverk i Europa, Russland og USA og dets implikasjoner for global orden.
Holm har parallelt med monografien publisert i tidsskrifter som Review of International Studies, International Studies Review, The Hague Journal of Diplomacy, og New Perspectives, i fagfellevurderte antologier og i skandinaviskspråklige tidsskrifter, om emner som spenner fra suverenitet og begrepshistorie, (mis)anerkjennelse og skiftende statsidealer innenfor internasjonal rett og politikk, liberal eksepsjonalisme, selvbilder og dobbeltmoral, reaksjonære, populistiske og illiberale visjoner om verdenspolitikk, internasjonal diasporapolitikk, norsk, amerikansk og russisk utenrikspolitikk og diplomati, og historiske og politiske endringer innenfor liberal internasjonalisme. Hun har hatt en månedlig spalte om global politikk siden 2017, siden 2020 i Klassekampen. Holm har en dobbel mastergrad i internasjonale relasjoner fra London School of Economics (LSE) og George Washington University, hvor hun var Fulbright-stipendiat. Hun har bodd og studert i Egypt, Wales, Russland, USA, England, Kasakhstan, Tadsjikistan og Danmark, og er styremedlem i Human Rights House Foundation (2018- ). Holm var ellers redaktør for det skandinaviske IR-tidsskriftet Internasjonal Politikk mellom 2018 og 2024. Se hennes personlige nettside for mer, inkludert publikasjoner.
Ekspertise
Utdanning
2018 – 2023 Doktorgrad, Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i København (levert november 2022, forsvart etter fødselspermisjon september 2023)
2015 – 2016 MA International Studies med spesialisering i sikkerhetspolitikk, George Washington University, USA (Fulbright scholar, dobbelgrad i samarbeid med LSE)
2013 – 2014 MSc International Relations, London School of Economics and Political Science, England
2008 – 2013 BA (to grader, parallelt), Statsvitenskap og Europeiske og amerikanske områdestudier (spesialisering Russland), Universitetet i Oslo og American University in Cairo, Oslo/Egypt. Permisjon 2010-2011 pga. praktikantopphold i Utenriksdepartementet.
Arbeidserfaring
2023 – Seniorforsker, NUPI
2020 – Fast spaltist, Klassekampen
2018 – Styremedlem, Human Rights House Foundation
2017 – Redaktør for Internasjonal Politikk - Skandinavisk Tidsskrift for Internasjonale Studier
2018 – 2022 Stipendiat med parallell forskningsprosjektledelse, NUPI
2018 – 2022 Bistilling ved Dansk Institutt for Internasjonale Studier, DIIS
2018 – 2022 Stipendiat, Universitetet i København (veileder Ole Wæver)
2018 – 2021 Styremedlem, European International Studies Association (EISA) Early Career Development Group
2017 – 2020 Fast spaltist, Dagsavisen (‘Internasjonalen’)
2017 – 2018 Forsker, NUPI
2015 – 2019 Styremedlem, Fulbright Alumni Association of Norway
2012 – 2017 Forskningsassistent, NUPI (fulltid fra januar 2016)
2012 – 2012 Praktikant, Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE), Tadsjikistan
2010 – 2011 Praktikant, Utenriksdepartementet, Kasakhstan/Sentral-Asia
2009 – 2010 Journalist, Radio Nova
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Transformative securitization: Rethinking the Copenhagen School in light of COVID-19, climate change, and the war in Ukraine
Artikkelen videreutvikler sikkerhetiseringsteori ved å introdusere konseptet transformativ sikkerhetisering, der kriser ikke bare innrammes som eksistensielle trusler, men også som katalysatorer for å gjenopprette politiske ordener. Med utgangspunkt i Københavnerskolen og Hannah Arendts forestilling om natalitet, skiller artikkelen transformativ sikkerhetisering fra konservative former som tar sikte på å bevare status quo. Den konseptualiserer transformativ sikkerhetisering gjennom tre dimensjoner: via handling (nedenfra og opp og deltakende), via prosedyre (omveltende, men potensielt demokratiserende) og via resultat (som gir varig institusjonell og/eller normativ endring). Gjennom empiriske illustrasjoner fra Danmarks og Norges respons på COVID-19, Russlands invasjon av Ukraina og klimaendringer, viser artikkelen hvordan sikkerhetisering både kan begrense og muliggjøre demokratisk transformasjon. Den argumenterer for at mens noen responser forsterker den utøvende makten og begrenser det deliberative rommet, reflekterer andre – spesielt innen klimapolitikk – deltakende og fremtidsrettede sikkerhetiseringstiltak som kan omkonfigurere samfunnssektorer eller hele politikksystemer. Klimaendringer fremstår som et paradigmatisk eksempel på transformativ sikkerhetspolitikk, der rettferdighet mellom generasjoner og systemisk endring drives av samfunnsmedvirkning. Ved å bygge bro mellom kriser og politisk forankring, forfiner konseptet sikkerhetspolitikkens forståelse av ekstraordinær politikk og tilbyr nye verktøy for å analysere det demokratiske potensialet og fallgruvene ved sikkerhetsresponser i en tid med overlappende, presserende situasjoner.
Norsk utenrikspolitisk konferanse 2026
Hva er de viktigste utenrikspolitiske sakene i 2026, og hva betyr de for norsk utenrikspolitikk?
Mot en postliberal global orden? Det liberale Vestens kriser
Artikkelen diskuterer det liberale Vestens svekkede posisjon i global styring, og betydningen av Trumps USA i dette landskapet. Artikkelens første del skisserer tre sentrale ideologiske og geopolitiske utviklingstrekk relatert til global orden som går på tvers av de dominerende dikotomiene mellom Vesten og Ikke-Vesten, demokratier og autokratier. Selv om verden er i endring, og det liberale hegemoniet fra tiden etter 1989 er i vesentlig revers, blir ikke verdensorden postliberal med det første. Del to diskuterer hvordan det vestlige selvbildet som et samlet liberalt «vi» har raknet utover 2000-tallet. For det første har vestlige stater selv systematisk undergravet noen av de verdiene og institusjonene man har hevdet å representere. Avstanden mellom selvbilde og realitet, parallelt med utadrettet moralisering, har skapt en omfattende vestlig legitimitetskrise. For det andre har ytre høyre blitt en sentral del av det vestlige politiske landskapet. Det nye transatlantiske verdifellesskapet under Trump er ikke liberalt, men høyreradikalt. Spenningene i verdifellesskapet står der uavhengig av som sitter ved makten i USA. Konklusjonen er at det ikke lenger er mulig å snakke om et enhetlig vestlig liberalt «vi». Å fortsatt insistere på det, vil bare ytterligere forsterke Vestens indre og ytre spenninger.
Et splittet Vesten
Hva er det som skjer med verden for tida? Vi er usikre på om vi fortsatt kan stole på vår nærmeste allierte, og det vestlige fellesskapet er under...
A Postliberal Global Order? Challenge(r)s to the Liberal West
I en ny rapport ser NUPIs seniorforsker Minda Holm nærmere på hvilken verdensorden som egentlig er under press. Hva er problemet med å snakke med å snakke om en post-1945 «Liberal internasjonal orden» eller «Regelbasert orden»? Hva er det aktører som Russland og Kina har til felles med det populistiske radikale høyre i synet på global politikk? Og hva betyr Donald Trumps andre presidentperiode for det liberale Vesten?