Forsker
Minda Holm
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Minda Holm er seniorforsker ved NUPI. Forskningen hennes har tre hovedområder: teori om internasjonal ideologi og ideologisk motstand i verdenspolitikken; globale liberalismer og liberal internasjonalisme, liberal eksepsjonalisme og ideologiske og begrepsmessige endringer i global orden, internasjonale normer, statsidealer, suverenitet og folkerett; og høyreradikale og reaksjonære bevegelsers internasjonale ideologi og nettverk. Hun arbeider også med diplomati og utenriks- og sikkerhetspolitikk, særlig norsk, amerikansk og russisk. Arbeidet er både teoretisk og empirisk, i tverrfaglig dialog med internasjonale relasjoner, global historisk sosiologi, samfunnsteori, kritiske folkerettsstudier og politisk filosofi.
Hun har forsket på liberal internasjonalisme og liberal eksepsjonalisme, blant annet i norsk utenrikspolitikk, og på endringer i suverenitet og statsidealer i internasjonal rett og politikk. Siden 2017 har hun også forsket på høyreradikale, nasjonalkonservative og reaksjonære miljøer og deres globale ideer. Mellom 2018 og 2023 ledet hun et forskningsprosjekt ved NUPI for Forsvarsdepartementet om «det nye høyres» internasjonale ideologi og nettverk i Europa, Russland og USA, og hun var en del av forskningsprosjektet World of the Right ved DIIS.
Hun har en doktorgrad i statsvitenskap fra Københavns universitet (2023). Avhandlingen, en monografi, har tittelen Towards a Social Theory of International Ideology, Ideological Scripts, and Counter-Ideology: Rethinking “Liberal International Order” and the Far Right’s Critique. Den utvikler en teori om hvordan ideologier strukturerer det internasjonale gjennom staten som rettslig og politisk subjekt, og om de særegne formene for motstand dette skaper. Hun arbeider nå med et bokforslag basert på avhandlingen, og de empiriske hovedargumentene er oppsummert i NUPI-rapporten A Postliberal Global Order? Challenge(r)s to the Liberal West (2025).
Holm har publisert i blant annet Review of International Studies, International Studies Review, Cooperation and Conflict, The Hague Journal of Diplomacy og New Perspectives, om temaer som suverenitet, (mis)anerkjennelse, sikkerhetiseringsteori, det transatlantiske verdifellesskapet og internasjonal diasporapolitikk.
Hun skrev en månedlig spalte om global politikk i åtte år, i Dagsavisen og Klassekampen, og var redaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk mellom 2018 og 2024. Holm har en dobbel mastergrad i internasjonale relasjoner fra LSE og George Washington University, der hun var Fulbright-stipendiat.
Se hennes personlige nettside for mer, inkludert publikasjoner.
Ekspertise
Utdanning
2018 – 2023 Doktorgrad, Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i København (levert november 2022, forsvart etter fødselspermisjon september 2023)
2015 – 2016 MA International Studies med spesialisering i sikkerhetspolitikk, George Washington University, USA (Fulbright scholar, dobbelgrad i samarbeid med LSE)
2013 – 2014 MSc International Relations, London School of Economics and Political Science, England
2008 – 2013 BA (to grader, parallelt), Statsvitenskap og Europeiske og amerikanske områdestudier (spesialisering Russland), Universitetet i Oslo og American University in Cairo, Oslo/Egypt. Permisjon 2010-2011 pga. praktikantopphold i Utenriksdepartementet.
Arbeidserfaring
2025– Styremedlem, Polyteknisk Forenings nettverk for geopolitikk
2023– Seniorforsker, NUPI
2020–2025 Fast spaltist om global politikk, Klassekampen
2018–2024 Redaktør, Internasjonal Politikk – Skandinavisk tidsskrift for internasjonale studier
2018– Styremedlem, Human Rights House Foundation
2018–2023 Stipendiat/forsker og prosjektleder (Forsvarsdepartementet), NUPI
2018–2023 Stipendiat, Universitetet i København (veiledere Ole Wæver og Ole Jacob Sending; levert november 2022, disputas september 2023 etter foreldrepermisjon)
2018–2023 Stipendiat i forskningsprosjektet World of the Right, Dansk institutt for internasjonale studier (DIIS; basert i både Oslo og København)
2018–2021 Styremedlem, European International Studies Association (EISA) Early Career Development Group
2017–2020 Fast spaltist om global politikk, Dagsavisen («Internasjonalen»)
2017–2018 Forsker, NUPI
2015–2019 Styremedlem, Fulbright Alumni Association of Norway
2012–2017 Forskningsassistent, NUPI (fulltid fra januar 2016)
2012 Praktikant, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Tadsjikistan
2010–2011 Praktikant, Utenriksdepartementet, Kasakhstan/Sentral-Asia
2009–2010 Journalist, Radio Nova
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Transformative securitization: Rethinking the Copenhagen School in light of COVID-19, climate change, and the war in Ukraine
Artikkelen videreutvikler sikkerhetiseringsteori ved å introdusere konseptet transformativ sikkerhetisering, der kriser ikke bare innrammes som eksistensielle trusler, men også som katalysatorer for å gjenopprette politiske ordener. Med utgangspunkt i Københavnerskolen og Hannah Arendts forestilling om natalitet, skiller artikkelen transformativ sikkerhetisering fra konservative former som tar sikte på å bevare status quo. Den konseptualiserer transformativ sikkerhetisering gjennom tre dimensjoner: via handling (nedenfra og opp og deltakende), via prosedyre (omveltende, men potensielt demokratiserende) og via resultat (som gir varig institusjonell og/eller normativ endring). Gjennom empiriske illustrasjoner fra Danmarks og Norges respons på COVID-19, Russlands invasjon av Ukraina og klimaendringer, viser artikkelen hvordan sikkerhetisering både kan begrense og muliggjøre demokratisk transformasjon. Den argumenterer for at mens noen responser forsterker den utøvende makten og begrenser det deliberative rommet, reflekterer andre – spesielt innen klimapolitikk – deltakende og fremtidsrettede sikkerhetiseringstiltak som kan omkonfigurere samfunnssektorer eller hele politikksystemer. Klimaendringer fremstår som et paradigmatisk eksempel på transformativ sikkerhetspolitikk, der rettferdighet mellom generasjoner og systemisk endring drives av samfunnsmedvirkning. Ved å bygge bro mellom kriser og politisk forankring, forfiner konseptet sikkerhetspolitikkens forståelse av ekstraordinær politikk og tilbyr nye verktøy for å analysere det demokratiske potensialet og fallgruvene ved sikkerhetsresponser i en tid med overlappende, presserende situasjoner.
Norsk utenrikspolitisk konferanse 2026
Hva er de viktigste utenrikspolitiske sakene i 2026, og hva betyr de for norsk utenrikspolitikk?
Mot en postliberal global orden? Det liberale Vestens kriser
Artikkelen diskuterer det liberale Vestens svekkede posisjon i global styring, og betydningen av Trumps USA i dette landskapet. Artikkelens første del skisserer tre sentrale ideologiske og geopolitiske utviklingstrekk relatert til global orden som går på tvers av de dominerende dikotomiene mellom Vesten og Ikke-Vesten, demokratier og autokratier. Selv om verden er i endring, og det liberale hegemoniet fra tiden etter 1989 er i vesentlig revers, blir ikke verdensorden postliberal med det første. Del to diskuterer hvordan det vestlige selvbildet som et samlet liberalt «vi» har raknet utover 2000-tallet. For det første har vestlige stater selv systematisk undergravet noen av de verdiene og institusjonene man har hevdet å representere. Avstanden mellom selvbilde og realitet, parallelt med utadrettet moralisering, har skapt en omfattende vestlig legitimitetskrise. For det andre har ytre høyre blitt en sentral del av det vestlige politiske landskapet. Det nye transatlantiske verdifellesskapet under Trump er ikke liberalt, men høyreradikalt. Spenningene i verdifellesskapet står der uavhengig av som sitter ved makten i USA. Konklusjonen er at det ikke lenger er mulig å snakke om et enhetlig vestlig liberalt «vi». Å fortsatt insistere på det, vil bare ytterligere forsterke Vestens indre og ytre spenninger.
Et splittet Vesten
Hva er det som skjer med verden for tida? Vi er usikre på om vi fortsatt kan stole på vår nærmeste allierte, og det vestlige fellesskapet er under...
A Postliberal Global Order? Challenge(r)s to the Liberal West
I en ny rapport ser NUPIs seniorforsker Minda Holm nærmere på hvilken verdensorden som egentlig er under press. Hva er problemet med å snakke med å snakke om en post-1945 «Liberal internasjonal orden» eller «Regelbasert orden»? Hva er det aktører som Russland og Kina har til felles med det populistiske radikale høyre i synet på global politikk? Og hva betyr Donald Trumps andre presidentperiode for det liberale Vesten?