Forsker
Pernille Rieker
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Pernille Riekers forskningsinteresser er europeisk integrasjon, europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, inkludert EUs fransk og de nordiske lands utenriks- og sikkerhetspolitikk. Hun har en doktorgrad (dr.polit) fra 2004 (Universitetet i Oslo). På NUPI er Rieker del av Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar (SecDef) i deltid. Hun er direktør på ARENA.
Siste publikasjoner:
Bøker:
- Franske tilstander: Forstå det moderne Frankrike? (Universitetsforlaget 2024)
- European Actorness in a Shifting Geopolitical Order. European Strategic Autonomy Through Differentiated Integration (Palgrave 2024)
- French Foreign Policy in a Changing World. Practising Grandeur (Palgrave 2017)
Artikler:
- Krig i Europa og franske bidrag til europeisk sikkerhet, Internasjonal Politikk (2024)
- Finally coming of age? EU foreign and security policy after Ukraine, European Security (2024)
- Ad hoc coalitions in European Security and Defence: Symptoms of short-term pragmatism, Journal of European Integration, 2024
- Making Sense of the European Side of the Transatlantic Security Relations in Africa (Politics & Governance, 2022)
- 'Not so unique after all? Urgency and Norms in EU foreign and security policy' (Journal of European Integration, 2021)
Mer informasjon om hennes øvrige arbeider finnes i hennes fullstendige CV eller på prosjektsidene.
Pågående forskning:
Pernille Rieker leder prosjektet RE-ENGAGE. Prosjektet har til hensikt å analysere EUs rolle når det gjelder å fremme demokrati og stabilitet i sine naboregioner i en tid med økt egeopolitiske spenninger.
Utdanning
2004 Dr. polit, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Avhandling: Europeanisation of Nordic security
1998 Can. polit, Institutt for statsvitenskap, University of Oslo. Avhandling: Fransk NATO-politikk i 1990-årene. Kontinuitet eller endring?
Arbeidserfaring
2025 – Direktør og Forsker 1 - ARENA Senter for europaforskning
2017- Forsker I, NUPI og Leder for NUPIs senter for europastudier (NCE) (40 % fra 2025)
2011-2017 Seniorforsker, NUPI
2009-2011 Seniorrådgiver, NordForsk
1999-2009 Doktorgradsstipendat/seniorforsker/avdelingsleder, NUPI
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Frukostseminar: EU i Sahel – frå gode intensjonar til Europa først?
Forskarar frå nokre av dei leiande institutta i verda har i eit treårig prosjekt sett nærare på kva for nokre lokale innverknader EUs kriserespons har hatt i områda der desse har funne stad, og korleis unionen kan forbetre responsmekanismane sine.
50 Years After the Moon Landing: Why Europe Should Lead the Next 50
50 years since the first astronauts stepped foot on the moon, it would be easy to be complacent about human space exploration today. After all, humans have not ventured out of low-earth orbit since 1972. Achievements in space since the Apollo missions have flown under the radar for most of the regular public. However, the world is actually in a very different place now than it was 50 years ago, when the Soviet Union and United States were the sole spacefaring powers. Today, 72 countries have space programs, 14 have launch capability, and six have highly developed space capabilities (China, Europe, India, Japan, the US, and Russia). Space agencies, private commercial entities, international organizations, amateur space enthusiasts, multi-national corporations, and public-private partnerships comprise the diverse landscape of actors involved in space today. The total global space economy is estimated to be well over $383.5 billion. In particular, the European space industry is one of the largest in the world, and contributes around €53-62 billion to the European economy. Manufacturing is a significant part of this, with European companies producing around one-third of the world’s satellites.2 Within 10 years, it is expected that there will be a thriving low-earth orbit eco-system, space tourism, a permanent moon base, and shortly thereafter, a manned trip to Mars.
Kva betyr Trumps Space Force for Europa?
Den amerikanske presidenten ønskjer seg ein eigen romkommando, og det kan vere med på å endre dynamikken i verdsrommet som til no har vore prega av samarbeid.
Kva veg vel Europa?
23. til 26. mai er det val til Europaparlamentet, og EU-skeptiske parti ser ut til å få stor oppslutning. Kva kan utfallet av valet bety for unionen?
AVLYST - Korleis kan EU bli betre på kriserespons?
Det NUPI-leidde og Horizon 2020-finansierte forskingsprosjektet EUNPACK blei nyleg avslutta. Kva følgjer har funna frå tre år med omfattande forsking og feltarbeid for EUs engasjement i ekstern kriserespons?
EUNPACK Executive Summary of the Final Report & Selected Policy Recommendations. A conflict-sensitive unpacking of the eu comprehensive approach to...
Since adopting a ‘comprehensive approach’ to crisis management in 2013, the EU has spent considerable time and energy on streamlining its approach and improving internal coordina¬tion. New and protracted crises, from the conflict in Ukraine to the rise of Daesh in Syria and Iraq, and the refugee situation in North Africa and the Sahel, have made the improvement of external crisis-response capacities a top priority. But the implementation of the EU’s policies on the ground has received less scholarly and policy attention than the EU’s actorness and institutional capacity-building, and studies of implementation have often been guided primarily by a theoretical or normative agenda. The main objective of the EUNPACK project has been to unpack EU crisis response mecha¬nisms and provide new insights how they are being received and perceived on the ground by both local beneficiaries and other external stakeholders. By introducing a bottom–up perspective combined with an institutional approach, the project has tried to break with the dominant line of scholarship on EU crisis response that has tended to view only one side of the equation, namely the EU itself. Thus, the project has been attentive to the local level in target countries as well as to the EU level and the connections between them. The research has been conducted through an inductive and systematic empirical research combining competencies from two research traditions that so far has had little interaction, namely peace and conflict studies and EU studies. A key finding in our research is that while the EU has been increasingly concerned with horizontal lessons learnt, it needs to improve vertical lessons learnt to better understand the local dynamics and thus provide more appropriate responses.
Kva verktøy har EU til å handtere interne og eksterne utfordringar?
Dei siste åra har EU stått overfor fleire store utfordringar. Ekspertar møtest i Brussel for ein rundeborddiskusjon om kva verktøy unionen har for å løyse desse, og kva rolle EU kan spele i tida som kjem.
Mot eit nytt våpenkappløp i Europa og Asia?
Vi ser nærare på INF-avtalen og framtida for internasjonal rustningskontroll saman med blant anna Espen Barth Eide.