Forsker
Pernille Rieker
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Pernille Riekers forskningsinteresser er europeisk integrasjon, europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, inkludert EUs fransk og de nordiske lands utenriks- og sikkerhetspolitikk. Hun har en doktorgrad (dr.polit) fra 2004 (Universitetet i Oslo). På NUPI er Rieker del av Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar (SecDef) i deltid. Hun er direktør på ARENA.
Siste publikasjoner:
Bøker:
- Franske tilstander: Forstå det moderne Frankrike? (Universitetsforlaget 2024)
- European Actorness in a Shifting Geopolitical Order. European Strategic Autonomy Through Differentiated Integration (Palgrave 2024)
- French Foreign Policy in a Changing World. Practising Grandeur (Palgrave 2017)
Artikler:
- Krig i Europa og franske bidrag til europeisk sikkerhet, Internasjonal Politikk (2024)
- Finally coming of age? EU foreign and security policy after Ukraine, European Security (2024)
- Ad hoc coalitions in European Security and Defence: Symptoms of short-term pragmatism, Journal of European Integration, 2024
- Making Sense of the European Side of the Transatlantic Security Relations in Africa (Politics & Governance, 2022)
- 'Not so unique after all? Urgency and Norms in EU foreign and security policy' (Journal of European Integration, 2021)
Mer informasjon om hennes øvrige arbeider finnes i hennes fullstendige CV eller på prosjektsidene.
Pågående forskning:
Pernille Rieker leder prosjektet RE-ENGAGE. Prosjektet har til hensikt å analysere EUs rolle når det gjelder å fremme demokrati og stabilitet i sine naboregioner i en tid med økt egeopolitiske spenninger.
Utdanning
2004 Dr. polit, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Avhandling: Europeanisation of Nordic security
1998 Can. polit, Institutt for statsvitenskap, University of Oslo. Avhandling: Fransk NATO-politikk i 1990-årene. Kontinuitet eller endring?
Arbeidserfaring
2025 – Direktør og Forsker 1 - ARENA Senter for europaforskning
2017- Forsker I, NUPI og Leder for NUPIs senter for europastudier (NCE) (40 % fra 2025)
2011-2017 Seniorforsker, NUPI
2009-2011 Seniorrådgiver, NordForsk
1999-2009 Doktorgradsstipendat/seniorforsker/avdelingsleder, NUPI
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Norsk utanrikspolitisk konferanse 2021: Tryggingspolitiske moglegheiter etter pandemien
Verda i 2021 har store tryggingspolitiske utfordringar med auka rivalisering, splitting i dei tradisjonelle alliansane våre, og store kriser som må løysast. Likevel er ikkje alt håplaust.
Politique africaine et méditerranéenne de la France : vers une réinvention de l’exceptionnalisme ?
Engasjement i Afrika er fremdeles kjernen i den franske utenrikspolitikken. I løpet av de siste tjue årene har denne politikken gjennomgått betydelige endringer, som ser ut til å bekrefte hypotesen om at en ny form for fansk eksepsjonalisme i Afrika fortsatt er en realitet. Det er ingen hemmelighet at fransk utenrikspolitisk praksis i Afrika har hatt et negativt image knyttet til Françafrique - et negativt ladet konsept som refererer til patronat og korrupte aktiviteter fra franske og afrikanske politiske, økonomiske og militære aktører. Denne utenrikspolitikken synes til å ha bli erstattet en ny tilnmærmingen. Hvordan kan denne karakteriseres? Er den fremdeles et instrument for å styrke fransk eksepsjonalisme, og i så fall hvordan? Er i det hele tatt eksepsjonisme fortsatt et fruktbart konsept for å forstå den franske utenrikspolitikken generelt, og overfor Afrika spesielt?
The EU's comprehensive response to out of area crises: Plugging the capability-expectations gap
Siden EU vedtok en “helhetlig tilnærming” til krisehåndtering i 2013, har EU brukt betydelig tid og energi på å effektivisere tilnærmingen. Nylig har vi også sett et skifte i terminologi fra "omfattende" til "integrert", noe som indikerer en utvidelse av tilnærmingen utover utviklingssikkerhetssammenheng for å omfatte forpliktelsen til synergistisk bruk av alle tilgjengelige verktøy på alle stadier av konfliktsyklusen. Denne endringen anerkjenner også behovet for å overvinne EUs egne juridiske, institusjonelle og budsjettmessige interne / eksterne dikotomier som tidligere har plaget en virkelig tilnærmet tilnærming. Men har denne endringen forbedret Unionens evne til å handle? Med utgangspunkt i institusjonell teori analyserer dette kapittelet hvorvidt EU har den administrative kapasiteten som trengs for å være en effektiv aktør på dette området.
Frankrikes Europa-politikk gir muligheter for Norge
Om man ønsker et EU som evner å verne om verdiene det europeiske samarbeidet bygger på ja, da må EU styrkes. Dette er hovedbudskapet i den nye franske europapolitikken. Og det burde Norge støtte opp under, selv om vi ikke er EU-medlem.
Norway – optimising EU non-membership to maximise mutual European added value
Flere land utenfor EU har samarbeidsavtaler med EU som i ulik grad integrerer dem i europeiske prosjekter etter eget valg. Et av de 'tredje' landene som er mest integrert i EUs aktiviteter og regelverk er Norge. Hva er det som motiverer nordmennene - hvis land lett ville være kvalifisert for EU-medlemskap i alle henseender - til å velge et slikt vidtrekkende samarbeid, uten medbestemmelse i utformingen av de regler og forskrifter de må følge? Pernille Rieker er Forsker I ved norsk utenriskpolitisk institutt med fokus på europeisk integrasjon og europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. I denne artikkelen forklarer hun hvordan søket etter europeisk merverdi bringer Norge svært nær EU-medlemskap, og hvorfor landet velger ikke å gå lenger.
Kva er nytt i forholdet mellom EU og UK?
Handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og UK blei underteikna 24. desember 2020, etter meir enn fire år med forhandlingar. Bli med på dette webinaret for å høyre meir om kva avtalen betyr for framtida, både for forholdet mellom EU og UK og verda utanfor.
Terrorisme og polarisering i Frankrike: Trusselen, retorikken og politikken
Sidan 2015 har over 250 menneske blitt drepne i jihadistiske terrorangrep i Frankrike. Kvifor er Frankrike så utsett for terrorisme, og kva effekt har terroren på det franske samfunnet og fransk politikk?