Andreas Lind Kroknes
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Andreas Lind Kroknes jobbet som rådgiver i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling.
Ekspertise
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreTrust and taxation in Zanzibar’s tourism sector
Denne rapporten undersøker korleis tillit påverkar skatteetterleving i den viktige turistnæringa på Zanzibar, basert på ei spørjeundersøking blant 316 turoperatørar. Sjølv om dei fleste aktørane viser ei sterk kjensle av samfunnsansvar og høg vilje til å betale skatt, er tilliten til skattemyndigheitene moderat. Funna peikar på at etterleving ikkje berre handlar om kontroll og handheving, men òg om tydelegheit, rettferd og gjensidigheit. Turistoperatørar har større tillit når reglane er enkle å forstå, og når skattebetalinga gir synlege offentlege gode. Samtidig viser rapporten at administrativ kompleksitet, uklåre prosedyrar og uforutsigbare avgiftsendringar framleis skaper utfordringar for turoperatørane. Dette fører til at nokre er villige til å ta i bruk uformelle strategiar, trass i sterke normer for å etterleve regelverket. Rapporten konkluderer med at betre kommunikasjon, eit enklare skattesystem og ein tydelegare samanheng mellom skatt og offentlege tenester kan vere avgjerande for å styrkje både tillit og skatteinngang i Zanzibar si viktigaste næring.
Jihadism and Social Cohesion
Dette er et kapittel i boken "Routledge Handbook of Social Cohesion in Africa". Kapittelet utforsker hvordan jihadistbevegelser i Sahel både undergraver og konstruerer sosial samhørighet. Det viser hvordan opprørere utnytter svakt styresett og sosial fragmentering, samtidig som de bygger ekskluderende former for orden og autoritet.
Ghana and Côte d’Ivoire: Geopolitical upheaval and democracy under strain
Områdene rundt Ghana og Elfenbenskysten, to av Vest-Afrikas mest stabile demokratier, har blitt stadig mer ustabilt. Denne rapporten tar utgangspunkt i empiriske data fra feltarbeid gjennomført i Accra og Abidjan i juni 2025. Forfatterne løfter her frem et sett av tverrgående og sammenkoblede utfordringer som Ghana og Elfenbenskysten må håndtere. Rapporten er en del av et prosjekt finansiert av Utenriksdepartementet.
Trump 2.0 og internasjonal politikk
I denne spesialrapporten har Senter for geopolitikk samlet en rekke bidrag fra forskere tilknyttet senteret, fra Fridtjof Nansen Institutt, Institutt for Forsvarsstudier, Universitetet i Oslo, UiT – Norges Arktiske Universitet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Bidragene setter søkelys på noen konkrete temaer som inntak til å forstå et USA i endring og hva det vil kunne bety for andre stater, og for utviklingen på konkrete politikkfelt. Rapporten har særlig fokus på hva disse endringene, hver for seg og samlet, betyr for Europa og Norge. En oppdatert versjon ble publisert 12.06.25, klokken 12.40.
The IDP situation in Borno State, Nigeria – returning to uncertainty?
Nigeria står overfor en langvarig krise med internt fordrevne (IDPer) forårsaket av jihadistiske opprør, bandittvirksomhet og naturkatastrofer. Denne krisen er særlig synlig nordøst i landet, hvor over 2 millioner mennesker i mer enn 12 år har blitt tvunget til å flytte inn til, ut av, og mellom leire for internt fordrevne og uformelle bosetninger. Noen har forsøkt å reise hjem eller bosette seg i et annet lokalsamfunn, for så å måtte flytte igjen. Disse menneskene har begrenset tilgang til viktige tjenester som helse og utdanning, og mangler matsikkerhet og tilstrekkelig husly. I tillegg betyr den unge alderen til de internt fordrevne at mange av dem har få, om noen, minner fra livet før de forlot hjemmene sine. Delstaten Borno er en av de mest berørte i Nigeria. Her bor det fortsatt rundt 900 000 mennesker i ca. 65 formelle og 158 uformelle leire. I 2021 begynte statsguvernøren i Borno, Babagana Umara Zulum, prosessen med å stenge leirene og returnere internt fordrevne til sine hjem. Mens mer enn 100 000 mennesker allerede har flyttet ut av leirene, er det fortsatt usikkert hva flertallet av de internt fordrevne vil gjøre når leirene er stengt. Denne rapporten presenterer en framsynsstudie som, kombinert med analyse av tidligere studier, trekker på etnografiske data og feltobservasjoner samlet inn blant internt fordrevne populasjoner rundt Maiduguri i oktober 2024. Analysemetoden som har blitt brukt er avhengig av tre faktorer: 1) historiens tyngde, 2) motsetningene i dagens situasjon, og 3) hvordan fremtiden kan se ut. Selv om denne metoden ikke tilbyr statistisk representativitet, gir den indikative scenarier som omfatter kjente (om enn usikre) risikoer og sannsynlige fremtider. Disse scenariene er ikke bare verdifulle for politikkplanlegging, men utgjør viktige pilotdata for større, mer systematiske studier fremover.